Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 800.
Død 13.01.858.

    Konge av Wessex og Kent 839 - 855.

    Etherwulf ble angelsaksisk konge i 839. Han var meget kirkevenlig og ville foreta en pilgrimsferd. Biskop Ealstan fikk ham i stedet til å verge Wessex mot vikingene, som han seiret over flere ganger. De ble kraftig slått ved Ockley og senere av sønnen Ethelbald ved Sandwich i 851. Sammen med sønnen Alfred dro han etter 855 på pilgrimsferd til Roma, hvor han forpliktet seg til å gi 300 gullmynter i årlige peterspenger. Etter tilbakekomsten overlot han styret av Wessex til sin kraftige sønn Ethelbald, og nøyde seg med en beskjeden stilling som underkonge i Kent fra 856.

    Han var gift 2. gang i 856 med Judith av Vest-Franken.

    Ethelwulf er begravet i Wichester. 1

"

T.v. Skildring av kong Æthelwulf av Wessex semt 1200-tall (Genealogical Chronicle of the English Kings) I midten: Æthelwulfs ring, ca.en tomme stor, rikt dekorert med religiøse symboler og med isnkripsjonen eÆthelwulf Rex». T.h.:Æthelwulf av Wessex tidlig på 1300- tallet (Genealogical Roll of the Kings of England (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Æthelwulf (angelsaksisk: Æþelwulf, "Edel ulv") (* ca. 800 - † 13.01.858) var konge av det angelsaksiske kongeriket Wessex i dagens England fra 839 og fram til sin død i 858. Han er den eneste kjente avkommet til kong Egbert av Wessex.Han erobret kongedømmet Kent på vegne av sin far i 825, og ble en tid senere utropt som konge av Kent, men underlagt Egbert som underkonge. Han etterfulgte sin far som konge av Wessex da Egbert døde i 839. På denne tiden strakte hans kongedømmet seg fra området Kent i øst og til Devon i vest. På samme tid ble Æthelwulfs eldste sønn Æthelstan gjort til konge av Kent i den rollen han selv hadde under sin far.

    Som barn ble Æthelwulf gitt undervisning av blant annet Svithun av Winchester. Han etterfulgte sin far Egbert som konge i 839, og måtte raskt lede sine styrker i forsvaret mot danene.
    Historikerne har gitt ulike og motstridende vurderinger av Æthelwulf. I henhold til Richard Humble hadde han en bekymringsfull stil som konge. Han kom til tronen av Wessex ved arv. Han viste seg som særdeles religiøs, hemmet av liten politisk forståelse, og med altfor mange dyktige og ambisiøse sønner. I henhold til historikeren Frank Stenton synes Æthelwulf "å ha vært en religiøs og lite ambisiøs mann, og hvor engasjementet i krig og politikk var en lite ønskelig konsekvens av rang." Imidlertid mener Janet Nelson at hans tid som konge har blitt lite verdsatt i moderne forskning, og at han faktisk la grunnlaget for Alfreds suksess, fant nye så vel som tradisjonelle svar, og sto bedre imot angrep fra nordmenn og daner enn mange andre samtidige angelsaksiske herskere. I Simon Keynes' syn "det var ham, mer enn noen andre, som sikret den politiske framtiden til sitt folk på 800-tallet, og som åpnet opp nye kommunikasjonskanaler som førte gjennom de frankiske riker og over Alpene til Roma."

    Den mest kjente og vanligste brukte primærkilde er Den angelsaksiske krønike som viser til Æthelwulfs tilstedeværelse ved en del betydningsfulle slag. I 840 kjempet han ved Carhampton mot 35 skip med daner. De danske angrepene hadde økt betydelig på denne tiden. Hans mest kjente seier kom i 851 ved "Acleah", hvilket kan være Ockley i Surrey eller Oakley i Berkshire. Her kjempet Æthelwulf og hans sønn Æthelbald mot hedningene, og ifølge Krøniken var det "det største drapet på hedninger noensinne". En gang rundt 853 beseiret Æthelwulf og hans svigersønn Burgred, konge av Mercia, den walisiske kongen Cyngen ap Cadell og gjorde waliserne til sine undersåtter. Krøniken beskrev flere slag i årene etter, de fleste mot pirater og danene. Dette var en tid i europeisk historie da nasjonene ble angrepet av mange ulike grupper; det var sarasenere i sør, madjarere i øst, maurere i vest, og vikinger i nord. Før Æthelwulfs død hadde nordboere overvintret på øya Sheppey og herjet som de ville i East Anglia. I løpet av de neste tjue årene ble kampene til hans sønner " ustanselig, heroisk, og stort sett forgjeves."'

    Religion var alltid en meget viktig del av Æthelwulfs liv. Så tidlig som de første årene av hans styre planla han en pilegrimsreise til Roma. Grunnet de pågående og økende antall angrep følte han behovet for å søke den kristne guden om hjelp mot en fiende "så rask og så tallrik, og så bespottelig."
    I 853 sendte Æthelwulf sin sønn Alfred, da et barn på rundt fire år, til Roma. I 855, antagelig et år etter at hans hustru Osburga gikk bort, fulgte Æthelwulf etter sin sønn til Roma hvor han rundhåndet fordelte av sin rikdom. Han ga gull til presteskapet i Peterskirken og tilbød dem kirkebeger av det reneste gull og angelsaksiske sølvforgylte kandelaber. Under hjemreisen giftet han seg strategisk med Judith, en frankisk prinsesse og oldebarn av Karl den store. Hun var rundt tolv år gammel og datter av Karl den Skallede, konge av vestfrankerne.
    Etter at han kom tilbake til England i 856 sto han ansikt til ansikt med en akutt krise. Hans eldste overlevende sønn Æthelbald (Athelstan var død) hadde satt i gang en konspirasjon sammen med ealdorman av Somerset og biskopen av Sherborne for å motsette seg at Æthelwulf fortsatte som konge. Mens Æthelwulf greide å skaffe seg nok støtte til å bekjempe en borgerkrig eller for å forvise Æthelbald og hans tilhengere, valgte han å avstå vestlige Wessex til sin sønn mens han selv beholdt sentrale og østlige Wessex.

    Han styrte fram til sin død 13.01.858.
    Æthelwulf ble først gravlagt ved Steyning og senere gravlagt på nytt i Old Minster i Winchester. Hans bein hviler nå i en av flere likkister i Winchesterkatedralen.» 2