Tore Teiande Ragnvaldsson Mørejarl
0862?-(0935..0940)
Jarl.
ff
Øystein Ivarsson Glumra. Født omkring 788. Død omkring 870. |
mf
Rolv Nevja. Odelsbonde. |
||
f
Ragnvald Øysteinsson Mørejarl. Født mellom 830 og 840. Død omkring 892. Jarl. |
m
Hild Rolvsdatter. |
||
Gift |
Ålov Haraldsdatter Årbot.
Født omkring 885.
Død omkring 935. |
||
Bergljot Toresdatter.
Født omkring 905.
Død omkring 962. |
Jarl.
Født omkring 862.
Død mellom 935 og 940.
Tore «den Tause» ble jarl over Møre etter farens død i 892.
1
Fra norsk Wikipedia:
«Tore Teiande Ragnvaldsson (Thorir Rögnvaldarson) (* ca. 862 - † 935/940) ble jarl
over Møre etter faren Ragnvald Mørejarls død i 892.
Han tilbød seg ca. 874, som eldste sønn til Ragnvald Mørejarl, å dra til Orknøyene for å bekjempe de brysomme vikingene der. Hans far avslo imidlertid tilbudet, fordi han hadde bestemt at Tore skulle bli hans etterfølger. Den egentlige grunn var vel at Tore den gang ennå ikke var voksen.
Da Ragnvald i 892 brant inne, satte Harald Hårfagre Tore til jarl over Møre, og ga
ham sin datter Ålov, henne de kalte Årbot, til ekte.
Tore hadde, foruten hele Møre, også Romsdal.
Gjennom å ha giftet seg med Ålov Årbot, fikk Tore Teiande barn som var direkte
etterkommere av Horda-ætten i Hardanger, gjennom Hordaprinsessen Ålofs mor Gyda
Eiriksdottír.
Slik ble Tore "Teiande" Ragnvaldsson og Ålof Årbot opphav til den vestlandske
Ynglinga-greinen den eldre Galte-familien på Hatteberg som òg var jarler på Orknøyene, og
som det leses om i "Orkøyingasógu".
Han døde sannsynligvis straks før eller etter Håkon Adelstensfostres tronbestigelse i
935, da han som den mektige mann han var ikke nevnes under Håkons regjering.»
2
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
«30. Da kong Harald var 40 år gammel, var mange av sønnene hans voksne karer, de
var tidlig modne alle sammen. Da gikk det etter hvert slik at de ble misnøyde med at kongen
ikke ga dem noe rike, men satte en jarl i hvert fylke; de mente jarlene var av mindre ætt enn
de selv var. En vår la de av sted, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, med en stor flokk og
kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset for ham og brente ham inne med 60
mann. Så tok Halvdan tre langskip, fant mannskap til dem og seilte vest over havet. Gudrød
satte seg fast i de landene som Ragnvald jarl hadde hatt før. Men da kong Harald hørte dette,
dro han straks mot Gudrød med en stor hær, og Gudrød så ingen annen utvei enn å gi seg
over til kong Harald, og kongen sendte ham øst til Agder. Kong Harald satte Tore, sønn til
Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore
jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket som hans far Ragnvald hadde hatt.»
«31. Halvdan Hålegg kom helt uventet vest til Orknøyene og Einar jarl (Tores halvbror)
flyktet straks fra øyene; han kom tilbake samme høst og kom da uventet på Halvdan. De
møttes, det ble en kort kamp og Halvdan flyktet, da var det nesten natt. Einar og hans folk lå
uten telt den natten, og om morgenen, da det tok til å lysne, lette de etter flyktningene rundt
på øyene og drepte alle, der de fikk tak på dem. Da sa Einar: «Nei om jeg vet hva det er jeg
ser der ute på Rinansøy (Ronaldsey), om det er fugl eller mann, snart reiser det seg opp, og
snart legger det seg ned.» Så dro de dit bort, og der fant de Halvdan Hålegg og tok ham til
fange. Einar jarl kvad denne visen om aftenen, før han gikk til kamp:
Jeg ser ei fra Rolvs hender, eller fra Rollaugs, spydet
fly i fiendeflokken; far vår bør vi hevne;
i kveld, mens vi kjemper, over kruset og drikken
sitter tyst på Møre Tore jarl og tier.
Da gikk Einar bort til Halvdan; han ristet ørn på ryggen hans på denne måten; han stakk
sverdet inn i brysthulen ved ryggraden og skar alle ribbenene over ned til lendene, og dro
lungen ut der; det var Halvdans bane. ...»
3