Levde fra 845 til 886.
    Hild (Ragnhild) reiste til kong Harald Hårfagre for å be om nåde for sin sønn, Gange-Rolv, da han av kongen ca. 886 var lyst fredløs over hele Norge på grunn av strandhugg i Viken, men Gange-Rolv måtte forlate landet. 1

    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
  «24. Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt, Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja (Nese); deres sønner var Rolv og Tore.
...
    Rolv var en stor viking; Han var så svær av vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt Gange-Rolv. Han herjet ofte i Austerveg. En sommer han kom østfra til Viken fra vikingtog, hogg han strandhogg der. Kong Harald var i Viken; han ble alvorlig sint, da han fikk høre om dette, for han hadde strengt forbudt å rane innenlands. Kongen lyste på tinget at han gjorde Rolv fredløs i Norge. Da Hild, Rolvs mor, fikk vite dette, dro hun til kongen på ba om fred for Rolv, men kongen var så sint at det nyttet henne ikke å be. Da kvat Hild dette:
    Du vraker Nevjas navne, driver som varg av landet
    bønders kjekke helbror; hvorfor så bister, herre?
    farlig å vise ulvhug mot slik en ulv, høvding;
    han blir ikke god mot fyrstens flokk om til skogs han renner». 2

    Fra engelsk og svensk Wikipedia (oversatt):
  «Hildr eller Ragnhildr Hrólfsdóttir var en kvinne fra det 9. århundre som er referert til i forskjellige gammelnorske kilder, inklusive "Olav den Helliges saga", "Orknøyinga saga" og "Landnámabók". Hun er også en av de få kvinnelige skaldene som det har overlevd vers fra.
    I følge sagaene var Hild datter til Rolv Nevja (Hrólfr nefja), jarl i Trondhjem. I "Orkneyinga saga" heter Rolv Nevjas datter Ragnhild, selv om hun i "Heimskringla" heter Hild.

    Rolv var en veldig viking og herjet mye i øst, står det i "Heimskringla". En sommer da han var på vei hjem fra en slik østreise, gjorde han et strandhugg og plyndret bøndene i Viken. Kong Harald var tilfeldigvis i området ved den tiden og ble meget vred da han hadde forbudt plyndring i sine egne skatteland. Rolv ble derfor dømt fredløs ved retten. Hild appellerte uten hell om nåde for sin far.

    Hild kvad da følgende "lausavísa", et av få eksempler på skaldedikting komponert av en kvinne som har blitt overlevert til oss.
      "Hafnið Nefju nafna, / nú rekið gand ór landi
        horskan hölða barma. / Hví bellið því, stillir?
        Illt's við ulf at ylfask / Yggs valbríkar slíkan,
        muna við hilmis hjarðir / hœgr, ef hann renn til skógar."
     Se oversettelse i et utdrag fra Snorre Sturlassons "Harald Hårfagres saga", avsnitt 24, overfor.
    I gammelnorsk poesi og senere islandsk poesi er en "lausavísa" (flertall lausavísur) en enkel strofekomposisjon, eller et sett med strofer som ikke er forbundet med narrativ eller tematisk kontinuitet.

    At Gange-Rolv i strofen kalles "Nevjas (Neses) navne" skyldes at han ble oppkalt etter sin morfar, hersen Rolv Nevja (Hrólfr nefja). Når han senere blir sammenlignet med en ulv, har det nok også med navnet Rolv å gjøre (Hrólfr, det vil si Hróð-ulfr), tror Finnur Jónsson,
  "Uansett om strofen er diktert av Hild selv eller ikke, er den utvilsomt meget gammel", skriver filologen Finnur Jónsson: "Tonen i den er svært lik Torv-Einars, og versemålet (metrikk) likeså." Torv-Einar (Torf-Einarr) var en yngre fri sønn til Ragnvald Mörejarl og dermed stesønn til Hild, og han ble senere en kjent poet. Kanskje han lærte poesien av henne.

    Hun var gift med Ragnvald Eysteinsson, som var jarl på Møre. De hadde tre sønner:
Ivar (Ívarr).
Thorir (Þórir).
Rolv (Hrólfr).

    Thorir etterfulgte sin far som jarl på Møre. Rolv (Hrólfr), med kallenavnet Gongu-Hrólfr (Gange-Rolv), ble kjent som Rollo av Normandie. Ivars død under et tidligere felttog til støtte for kong Harald Hårfagre resulterte i at Nordøyene (Norðreyar) ble gitt i gave til hans familie som kompensasjon. I følge "Historia Norvegiae" erobret Rognvalds familie Orknøyene og Shetlandsøyene mot slutten av 900-tallet.» 3