Ålov Haraldsdatter Årbot
0885?-0935?
ff
Halvdan Svarte. Født omkring 810. Død omkring 860. Konge. |
fm
Ragnhild Haraldsdatter(?). Dronning. |
||
f
Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa) av Norge. Født omkring 850. Død omkring 932. Konge. |
m
Gyda Eiriksdatter. |
||
Ålov Haraldsdatter Årbot. Født omkring 885. Død omkring 935. |
|||
Gift |
Tore Teiande Ragnvaldsson Mørejarl.
Jarl.
Født omkring 862. Død mellom 935 og 940. |
||
Bergljot Toresdatter.
Født omkring 905.
Død omkring 962. |
Født omkring 885.
Død omkring 935.
Ålov var muligens datter til Harald Hårfagre.
Hennes mor var Gyda Eiriksdatter. Som hennes mor nevnes også en Ragna
Adilsdatter.
1
Fra norsk Wikipedia:
Ålov Årbot (* ca. 885 - † ca. 935) var datter til kong Harald Hårfagre og hans hustru
Gyda Eiriksdatter.
Hun ble gift med mørejarlen Tore Teiande (* ca. 862 - † før 935), sønn til Ragnvald
Mørejarl.
Ålof og Tore "Teiande" ble stamforeldre til den vestlandske greinen av
Ynglinga-Havlandet-dynastiet Galte som hadde setegard på Hatteberg i Rosendal.
Rike arkeologiske funn fra vikingtiden er funnet her, men området er i dag ikke
nevneverdig arkeologisk utgravd.
Ålov og Tore fikk sønnen
Ljot Toresson Mørejarl "Kviting/Kvite" eller "Bleike",
og datteren
Bergljot Toresdatter (* ca. 905 - † ca. 962), gift med ladejarlen Sigurd Håkonsson,
mor til Håkon Sigurdsson (Håkon jarl).»
«Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han
fikk, er ukjent. I "Historia Norvegiæ" sies det at han hadde 16 sønner. "Ågrip" og
"Fagrskinna"gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter
"Historia Norvegiæ " var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den
eldste. Etter "Fagrskinna" var Eirik blant de eldste og Håkon den gode blant de yngste.
Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga
arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til
et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange
av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette.
Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald
Hardråde var etterkommere etter Harald Hårfagre.
Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor
skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes
som sikre.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek
Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.
Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson,
Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.
Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.
Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann,
Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.
Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød
Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var
hennes mor)
Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise,
Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.
Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den gode (Håkon
Adalsteinsfostre).»
2
Fra Snorre Sturlasson: «Harald Hårfagres saga»:
«30. ... Kong Harald satte Tore, sønn til Ragnvald jarl, over Møre, og giftet ham med
Ålov, datteren sin, hun som ble kalt Årbot. Tore jarl Teiande (den tause) fikk da samme riket
som hans far Ragnvald hadde hatt.»
3