Biografi - Biography

Dronning.

Levde omkring 850.
    Kildene er ikke samstemte når det gjelder hvem Halvdan var gift med og om hvorvidt han var gift en eller to ganger. De som oftest anføres som hans hustru er Ragnhild Haraldsdatter eller Ragnhild Sigurdsdatter.
    De eldste kildene nevner bare ekteskapet med Ranhild Haraldsdatter.

    I følge Cappelen's «Norges historie» skal Halvdan Svarte ha vært gift med Ragnhild, datter til en kong Harald Gullskjegg i Sogn.
    Snorre Sturlasson forteller imidlertid om to hustruer, begge med navnet Ragnhild.

    Jeg har valgt å føre Ragnhild Haraldsdatter (?) som hans eneste hustru i overensstemmelse med de eldste kildene.
    Snorre skrev sin «Halvdan Svartes saga» flere århundrer etter at Halvdan levde og var ofte påvirket av det som var opportunt i hans samtid! 1

    Fra Norsk biografisk leksikon:
  «Snorres bilde av Halvdan har en klar tendens: Det gjelder å gjøre Halvdans rike til en prototyp for sønnens senere og enda mer omfattende rikssamling. Derfor lar Snorre Halvdan – med utgangspunkt i Vestfold, som han skulle ha overtatt etter faren – gjøre omfattende erobringer på Østlandet, først i Viken og deretter i det indre østlandsområdet. I tillegg skulle Halvdan ha overtatt kongedømmet i Agder, der moren var kongedatter og han selv hadde sin oppvekst. Han skulle også ha fått fotfeste på Vestlandet gjennom arv etter sin første hustru, Ragnhild, som var datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn.
    Så vidt vi kan se, er dette et noe annet bilde enn det som forelå i den første fasen av norsk-islandsk historieskrivning, rundt 1130. I den latinske "Historia Norvegiæ" (ca. 1180), som bygger på Are Frodes eldre verk om de norske kongene (nå tapt), omtales Halvdan som "opplandskonge", med et "regnum in montanis" ('kongerike i fjellene'), i likhet med faren Gudrød Veidekonge. Den samme innlandstilknytningen synes å være hovedsaken i kvadet "Nóregs konungatal" (ca. 1190), som er en kongehistorie på vers bygd på et verk av Ares forgjenger Sæmund Frode (heller ikke bevart).
    Mye taler også for at det først var de senere sagaskriverne som fant på å la Halvdan Svarte være gift to ganger – med kvinner som begge het Ragnhild og som begge fikk sønner som het Harald. Den siste ble Harald Hårfagre, og siden Ragnhild nummer to ble fremstilt som ætling av den danske sagnkongen Ragnar Lodbrok, fikk Harald dermed en like fornem ættlinje på morssiden som han angivelig hadde på farssiden."
    Arkeologen Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i "Fagrskinna" om at Ragnhild Sigurdsdatter var hans mor, er konstruert da kong Håkon Håkonsson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske Skjoldungsætten. Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter til kong Harald Gullskjegg i Sygnafylke (Sogn). En egen "tått" (korthistorie) om Halvdan Svarte finnes også i "Flatøybok" (Flateyjarbók).

    Snorre Sturlasson forteller imidlertid – flere århundrer senere – om to hustruer, begge med navnet Ragnhild.
    Snorre fører Halvdans andre hustru som datter til Sigurd Hiort, konge på Romerike, større og sterkere enn alle andre. Det sies at Sigurd, bare 12 år gammel, drepte berserken Hildebrand og 11 av hans menn i enekamp. Sigurd øvet mange storverk, men en dag han red på jakt etter storvilt, ble han drept av Hake berserk med 30 menn nær Hadeland. Hake førte Ragnhild til sin gård på Hadeland og holdt henne der, men måtte senere gi henne til Halvdan Svarte.
    Sigurd skulle være sønn til Helge "den Kvasse" og Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, hvis far var Ragnar Lodbrok fra den sagnpregede Lodbrokslekten. Slekten skal ha etterfulgt Ynglingeslekten som konger av Sverige fra 655 til 785. Det er uklart hvor stor del av Sverige slekten regjerte over. Den ble etterfulgt av Munsöslekten som egentlig var en gren av Lodbrokslekten.
    "Fagerskinna" kaller Halvdans andre hustru Helga "den Hårprude" og anfører at hennes far var Dag "den Frode".» 2
'

    Norsk Wikipedia gir også inntrykk av at Halvdan var gift to ganger.

    Fra norsk Wikipedia -> Ragnhild Haraldsdatter:
  «Ragnhild Haraldsdatter, norsk kongsdatter på 800-tallet.
    Ifølge Snorre Sturlason (i "Heimskringla") var Ragnhild datter til Harald Gullskjegg i Sogn. Kildene er ikke entydige, men ifølge Snorre ble Ragnhild gift med kong Halvdan Svarte. De fikk sønnen Harald som ble oppfostret hos sin morfar. Da morfaren døde ble riket hans i Sogn overtatt av Harald. Ragnhild skal ha dødd samme året som sin far, og Harald døde året etter, 10 år gammel. Halvdan Svarte krevde da riket etter sønnen sin. Ingen motsatte seg dette, og kong Halvdan satte Atle jarl fra Gaular til å styre i Sogn.
    "Fagrskinna", som Snorre tildels bygger på i sine sagaer, bekrefter opplysningene, mens "Ågrip" ikke nevner noen Ragnhild Haraldsdatter.
    Halvdan Svarte ble senere gift med Ragnhild Sigurdsdatter og de fikk en sønn som også fikk navnet Harald, kjent som Harald Hårfagre.»

    Fra norsk Wikipedia -> Ragnhild Sigurdsdatter:
  «Ragnhild Sigurdsdatter (Ragnhildr Sigurðardóttir) (* ca. 840 på Ringerike - † ca. 858) var gift med Halvdan Svarte. Hun var datter til Sigurd Hjort Helgesson (* ca. 810) og Tyrne Haraldsdotter (* ca. 822).
    Sammen med Halvdan Svarte fikk hun Harald Hårfagre, ca. år 850.»

"

Dronning Ragnhilds drøm (Tegning av Erik Werenskiold). (Wikipedia).

    Snorre forteller i «Heimskingla» om Ragnhilds drøm før Harald ble født.

    Fra Snorrre Sturlasson: «Halvdan Svartes saga»:
  «3. Halvdan Svarte fikk en kone som het Ragnhild, hun var datter til Harald Gullskjegg, som var konge i Sogn. De fikk en sønn, og kong Harald ga ham sitt eget navn; denne gutten vokste opp i Sogn hos morfaren kong Harald. Harald var blitt gammel og skral og dertil sønneløs, og så ga han riket til dattersønnen Harald og lot ham ta til konge.
    Litt senere døde Harald Gullskjegg. Samme vinter døde datteren hans, Ragnhild også, og våren etter ble kong Harald den unge syk og døde i Sogn; han var da 10 år gammel. Straks Halvdan Svarte fikk vite om sønnens død, tok han av sted med stort følge og reiste nord til Sogn, der tok de godt imot ham. Han krevde rike og arv etter sin sønn, og det var ingen motstand; han la under seg riket der. ...»
  «5. Sigurd Hjort het en konge på Ringerike, han var større og sterkere enn noen annen mann, vakrere var han også enn alle andre. Far hans var Helge den kvasse, og mor hans var Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-øye, Ragnar Lodbroks sønn ....
    . ... Han hadde to barn; Ragnhild het datteren, en ualminnelig gjev og vakker kvinne, hun var i 20-års alderen den gang, og broren hennes, Guttorm, var halvvoksen. ...
    ... Kong Halvdan så at de kom over fjorden på isen, han var så klarsynt; og da han så en vogn med tjeld, skjønte han det hadde gått som han ville med utsendingene. Da lot han sette fram bord og sendte bud rundt om i bygda og ba mange mennesker til seg, og den dag ble det stort gjestebud og i det gjestebudet fikk Halvdan Ragnhild, og siden ble hun en mektig dronning. Mor til Ragnhild var Tyrne, datter til kong Klakk-Harald i Jylland; hun var søster til Tyra Danmarksbot, som var gift med Gorm den gamle som rådde for Daneveldet den gang.»
  «6. Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. Engang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt opp i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger.»

    Denne drømmen tolkes av mange som et varsel om sønnen hennes som skulle komme. Den grønne stammen var et tegn på blomstring av hans rike, øverst var treet hvitt, noe som tydet på at han ville bli gammel og hvithåret. Mange kvister og greiner på treet varslet om at han ville få mange avkom, som ville bli spredd utover hele landet.

  «7. Kong Halvdan drømte aldri. Han syntes det var merkelig, og gikk til en mann som het Torleiv Spake og fortalte det og ba om råd, spurte om han kunne gjøre noe ved det. Torleiv sa hva han brukte gjøre når det var noe han gjerne ville vite; han la seg til å sove i et grisehus, og da slo det aldri feil at han drømte. Kongen gjorde dette, og så hadde han denne drømmen: Han syntes han hadde fått langt hår, og hele håret hang i lokker, noen lokker var så lange at de rakk til jorden, andre til midt på leggen, noen til knes, noen til hoftene, noen til midt på livet, noen til halsen og noen var ikke mer enn så vidt kommet opp av hausen, likesom knuvlehorn. Lokkene hadde alle farger, men én lokk vant over alle de andre, så fager og lys og stor var den. Han fortalte Torleiv denne drømmen, og han tydet den slik: en stor ætt skulle komme av ham, og den skulle rå land og rike med stor heder, men ikke alle av ætten med like stor. Og én skulle komme av hans ætt, som skulle bli større og gjevere enn alle de andre, og det tror folk for visst at den lokken betydde Olav den hellige.
    Kong Halvdan var en klok mann, sannferdig og rettvis, han satte lover og holdt dem selv, og han lot andre holde dem, slik at ingen kunne velte lov med makt; han satte også faste bøter for hver sak (saketal), og rettet bøtene etter hver manns byrd og stilling.
Dronning Ragnhild fikk en sønn, de øste vann over ham og kalte ham Harald. Han ble fort stor og svært vakker; han vokste opp der og lærte snart mange idretter; han hadde godt vett. Hans mor var svært glad i ham, men hans far mindre.»

  «Disse to drømmene som Snorre forteller, har en klar funksjon. De er plassert lik en inngangsportal til hans storverk, sagaene om de norske konger, eller Heimskringla, og de viser hvilket perspektiv han har valgt for sin sagaskrivning. Hans program ligger i de drømmene han lar dronning Ragnhild og Halvdan Svarte fortelle. Det er kongeætten og dens menn han vil skildre – hvordan den «bredte seg over hele Norge og enda lenger», hvordan den fikk «rå land og rike med stor heder», men også hvordan enkelte ble «større og gjevere enn de andre». Snorres norgeshistorie er i virkeligheten en ættesaga og et helteepos. Det er en rekke høvdinger som står i brennpunktet for interessen – høvdinger som skilte seg ut ved det at de ble gjevere enn alle andre og fikk makt til å rå over et helt folks skjebne.» 3