Berengar I av Italia
0850?-0924
Tysk-romersk keiser.

>
ff
Unruoch II av Friuli. Død 853. Markgreve.
  mf
Ludvig I den Fromme av Franken. Født ...08.778. Død 20.06.840. Tysk-romersk keiser.
mm
Judith av Bayern. Født mellom 795 og 797. Død 19.04.843 i Tours. Dronning.
f
Eberhard av Friuli. Født omkring 810. Død 16.12.866. Markgreve.
m
Gisela av Franken. Født omkring 820. Død etter 01.07.874. Grevinne.

Berengar I av Italia. Født omkring 850. Død 07.04.924. Tysk-romersk keiser.
Gift før 03.11.890 Bertila av Spoleto. Dronningkonsort/keiserinne.
Født omkring 860.
Død før 01.12.915.
Gisela av Italia. Grevinne.
Født mellom 880 og 885.
Død mellom 910 og 915.

Biografi - Biography

Tysk-romersk keiser.
Født omkring 850.
Død 07.04.924.

    Konge av Italia 888 - 889 og 898 - 915 og tysk-romersk keiser 915 - 924.


    "
T.v. Berengar I på et segl. T.h. Keiser Berengar I avbildet i Chronicon Casauriense av Johannes Berardi, sent på 1100-tallet (Wikipedia).

    Berengar var markgreve av Friaul før 875.

    Han ble konge av Italia i januar 888, og valgte da Verona til sitt sete. Berengar ble tysk-romersk keiser 24.03.915.

    Italiaslekten etterfulgte Karolingerslekten som konger av Italia fra 888 til 961. Deretter ble Italia en del av det tysk-romerske riket. Slekten var også grever av Burgund fra 985 til 1405. Grevskapet Burgund (Franche-Compté) lå i kongeriket Burgund som også ble en del av det tysk-romerske riket. 1

    "
Kongeriget Italia 781 – 1014 (Trasamundo derivative work - Wikipedia).

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Berengar I av Friuli (* ca. 850 - † 07.04.924 i Verona) var konge av Italia i årene 888-889, 896-901 og 905-924 og keiser fra 915 til 924. Dermed tilhører han "nasjonalkongene".
    Han var den tredje sønnen av ti barn til unruochingeren Eberhard († 866), markgreve av Friuli, og hans hustru Gisela († 874), datter til keiser Ludvig den Fromme.

    Fra 874 etterfulgte han sin far som markgreve av Friuli.»


    "
Llombardenes migrasjon (blå) mellom 4. og 8. århundre e.Kr. (Wikipedia).

  «Etter at Karl III den Tykke av Øst-Franken ble avsatt, ble Berengar I i 888 kronet til konge av Lombardene i Pavia av biskop Anselm av Milano. Men da den øst-frankiske kongen Arnulf avanserte sørover med en hær, hyllet Berengar ham i Trento som konge av Italia. I 889 ble Berengar beseiret på Trebia av sin motstander, hertug Guido III av Spoleto, (Guido ble kronet til keiser av pave Stephen V i 891). Etter Guiodos død i 894 rykket Arnulf fra Øst-Franken igjen over Alpene og okkuperte Nord-Italia. Etter at Arnulfs dro seg tilbake i 895 overga Berengar ham igjen og delte herredømmet over Nord- og Sentral-Italia med Guidos sønn, keiser Lambert, hertug av Spoleto. Etter at Lambert ble avsatt i 896 (han døde i 898) og Arnulfs død i 899, forsøkte Berengar å bemektige seg hele Langobarderriket.

    Berengars posisjon ble alvorlig truet etter nederlaget mot ungarerne på Brenta i 899 og da de invaderte i 899/900, Derfor ble Ludvig, konge av Nedre Burgund, kalt til Italia og gjort keiser i 901.
    I 905 kunne Berengar fortrenge Ludvig ved å ta ham til fange under en av hans italienske felttog og få ham blindet i Verona. Berengar ble imidlertid bare kronet til keiser av pave Johannes X i 915.
    Stadige opprør plaget ham; anstifterne var markgrevene av Ivrea og Toscana og biskopen Lambert av Milano, som tilbød Italias krone til kong Rudolf II av Hochburgund i 919.
    29.07.923 beseiret Rudolf Berengar fullstendig ved Fiorenzuola i nærheten av Piacenza, og da han ba ungarerne om hjelp, fjernet han seg fra de få som hadde vært lojale mot ham. Selv i Verona, som alltid hadde stått på hans side, oppsto det en konspirasjon.

    Berengar I ble myrdet i Verona 07.04.924.» 2

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Susie Boulton og Christopher Catling: Venedig & Venetien. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 301. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 56.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26