Eberhard av Friuli
0810?-0866
Markgreve.
f
Unruoch II av Friuli. Død 853. Markgreve. |
|||
Gift |
Gisela av Franken.
Grevinne.
Født omkring 820. Død etter 01.07.874. |
||
Unruoch III av Friuli.
Markgreve.
Født omkring 840. Død 874. |
|||
Berengar I av Italia.
Tysk-romersk keiser.
Født omkring 850. Død 07.04.924. |
Markgreve.
Født omkring 810.
Død 16.12.866.
Eberhard var markgreve eller hertug av Friuli.
Han var sønn til en frankisk adelsmann og bror til hertug Berengar av Septimanien som døde i 835. Angivelig var han sønnesønn til Desiderius, longobardenes høvding.
Eberhard kom til Italien ca. 830 og fikk før 836 den orientalske mark. Som Lothars vasall forvaltet han markgrevskapet Friuli og hadde store gods i områdene ved mitre og nedre Maas i Flandern. Han tilhørte rikets mest ansette menn, kjent for sin gjestfrihet. Eberhard holdt hoff i Cividale og i sitt slott Musetre, hvor han samlet sin tids lærde menn. Sedulio Scota var sanger ved hans familiebegivenheter. I (Wiener) Jahrbuch für vaterland Geschichte nevnes «Fünf Gedichte des Sedilius an der Markgraf von Friaul».
Han var tilstede ved riksdagen i Diedenhofen i mai 836 og møtte i 842 i Clamey ved Yonne hos Lothar som utsending. Eberhard var frankernes seierrike fører i kampene mot slavere og sarasenere.
Eberhard stiftet klosteret Cyssoing ved Ryssel i Flandern i 854 som ble hans siste
hvilested.
1
" |
Eberhard, herdug av Frioli (Wikipedia), |
Keiser Ludvig den Fromme utnevnte ham som etterfølger til markgreve Balderich av
Friuli, som ble avsatt på riksforsamlingen i Aachen i februar 828, beskyldt for ikke å ha
avverget det ødeleggende angrepet fra Khan Omurtag og hans bulgarere i Pannonia
sommeren 827.
Riktig nok ble Balderichs store område samtidig delt inn i fire grevskap: Friuli
med Istria, Carantania, Carniola med Liburnia (frankiske Kroatia) og Savia.
Ca. 836 giftet han seg med Gisela (* sent 819/822 - † etter 01.01.874), datter til Ludvig den Fromme i hans andre ekteskap med Welfin Judith.
Eberhard og Gisela hadde fem sønner og fem døtre. En av sønnene, Berengar, ble senere konge av Italia og keiser av Romerriket.
Eberhard var høyt utdannet og venn med Hrabanus Maurus, Hinkmar von Reims og Hartgar von Liège.
Han grunnla Cysoing Abbey nær Lille, hvor han og hans hustru også ble gravlagt.»
2