Biografi - Biography

Dronning.
Død omkring 1130.

Levde 1101.
    Margareta var datter til kong Inge I Stenkilsson den Eldre av Sverige och dronning Helena. Hun ble først norsk, senere dansk dronning.

    Inge tilhørte den stenkilske ætten og forknippes fremst med områder i Götaland, spesielt i Östergötland. Inges og Helenas kjente døtre, Margareta, Christina og Katarina, inngikk alle storpolitiskt viktige ekteskap med fyrster fra Norge, Russland og Danmark.

    Margareta spilte tidlig en avgjørende politisk rolle i relasjonene mellom de svenske og norske kongefamiliene. Norske kilder som Theodricus og Ágrip forteller at den norske kongen Magnus III Berrføtt krevde områder vest for Vänern i nåværende Dalsland og Bohuslän, muligens også i Västre Götaland, områder som lydde under kong Inge. Magnus skal ha møtt den «götiske kongen» (rex gautorum) i to sammentrefninger. Det ble sluttet fred mellom kong Inge og kong Magnus i Konghäll i 1101, den danske kongen Erik I Ejegod var også tilstede. Avtalen gikk ut på at Inge giftet bort sin datter Margareta med Magnus Barrføtt. Margareta skal da ha fått de omstridde områdene i «heimanfylgje» (medgift) av sin far. Etter denne oppgjørelse fikk hun i islandske kilder som Morkinskinna tilnavnet «Friðkolla» (Fredkulla).

    I 1103 falt hennes make, kong Magnus, på Irland, hvoretter hun ble giftet bort med den danske kongen Niels I, sønn til kong Svend II Estridsson. Niels var dansk konge fra 1104 til 1134. Han hadde som nytiltrådt konge en usikker stilling, og hadde derfor sikkert et stort behov av å få en mektig utenlandsk alliert.
    Margaretas søster, Kristina, ble senere giftet bort med Novgorodfyrsten Mstislav I [Mstislavich Vladimirovich], mens den andre søsteren, Katarina, ektet den danske kongeætlingen Bjørn Jernside.
    Opplysningene om Kristinas ekteskap gjengis i islandske kilder som f. eks. Morkinskinna, kapitel 51, side 357. Informasjonen bekreftes også av Novgorodkrøniken. Katarinas giftemål med Bjørn Jernside omtales i Knytlingesagaen, kapitel 82, side 117. Det kan imidlertid ikke avgjøres om disse ekteskap ble inngått under Inge I den Eldres livstid eller under hans etterfølgere, Filip og Inge II den Yngre. Kristina døde ifølge Novgorodkrøniken i 1122.

    Som dansk drottning utøvet Margarete stor innflytelse. Hun var mor till Magnus Nilsson.

    Knud Lavardslegendens påstand om at «Danmarks styre lå i en kvinnes hånd» må ses på bakgrunn av Margaretas nøkkelrolle ved oppbyggelsen av et nettverk av giftemålsforbindelser. Disse gjorde det mulig å holde sammen den kongelige slektsgrupperingen under lengre tid ved at et flertall av kongeætlingene fikk personlige bånd til dronningen. «Saxonis Gesta Danorum» er den kilde som gir den mest utførlige forklaringen til konflikten i 1131. Forfatteren presenterer en kjede av begivenheter som direkte kan relateres til dronningens giftemålspolitikk. Saxo ser Magnus Nielsen som et «exemplum på troløshet» da han setter Magnus svikefulle natur opp mot hans mors gode intensjoner om å skape fred mellom sin sønn og hans slektninger. Saxo skriver at Margareta ville
  «sterke slektskapsbåndene (propinquorum) mellom hans slektninger gjennom giftemålsforbindelser (affinitatum beneficio creare) og hun giftet bort sin bror Ragvalds datter med Henrik og sin søsterdatter Ingeborg med Knud. Sitt fedrenegods delte hun i tre like store deler, av hvilke hun selv beholdt den ene og ga de nylig nevnte frender hver sin del i medgift. Derav oppsto det splittelse mellom dansker og svensker og nært og forøket gjennom alle mulige fientligheter har det gamle hatet hårdnakket holdt seg ved liv frem til våre dager».
    Saxo kompletterer bildet av Margaretas giftemålspolitikk gjennom å vise kong Niels noe mer beskjedne rolle på dette område da han tillegger:
  «Niels skal også med en frille ha hatt en datter ved navn Ingrid, som senere ble gift med en mann ved navn Ubbe».
    Kusinene Magnus Nielsen, Henrik Skatelar og Knud Lavard fikk derved alle en betydelig andel av Margaretas fedrenearv (bona): Magnus gjennom sin morsarv, Henrik gjennom giftemålet med Margaretas brorsdatter Ingrid og Knud Lavard gjennom søskenbarnet Ingeborg, datter til Margaretas søster Christina av Novgorod.

    Det råder uenighet om når Margareta døde.
    Knud Lavardslegenden hevder at dronningen døde så tidlig som i 1117, før Knud overtok prefekturatet i Slesvig. Den såkalte «Yngre Næstvedårboken» (Annales Nestvedienes), som imidlertid kun er kjent i sene avskrifter, oppgir også at hun døde i 1117. Saxos og Helmolds opplysninger om henne er imidlertid plassert så sent i deres fremstillinger at denne tidsangielse har blitt trukket i tvil av flere generasjoner historikere.
    I henhold til Saxo døde Margareta av «Vattusot». I hans skildring er det i fremst Margaretas død som utløser den kjede av begivenheter som leder frem til Knud Lavards fall i 1131. Saxos detaljerte skildring av Margaretas sykdom tyder imidlertid på at hans opplysninger, i kombinasjon med Helmolds er troverdige, da begge kildene plasserer hennes bortgang omkring 1130. Saxo skriver at dronningen på sitt dødsleie kalte til seg Knud Lavard og ba ham arbeide for at ingen uvennskap skulle oppstå mellom kongsfrendene. Knud svor å holde dette løfte. Når hun senere døde, brøt imidlertid det åpne fiendeskapet ut mellom kusinene.
    Skildringen av Margaretas samtale med Knut Lavard på sitt dødsleie innebærer i alle fall at hun rimeligvis døde før Knut ble drept av Magnus 07.01.1131.
    Lunds domkirkes nekrologium, som nevner at hun donerte en kalk prydet med rav og edelstener til domkirken, angir hennes dødsdatum til å være 4. november.
    I henhold til den svenske Nationalencyklopedin døde hun omkring 1135. 1