Søren Mortensen Hegelund
1640?-1717?
Handelsmann og jekteeier.
ff
Christen Sørensen Hegelund. Født omkring 1570 i Viborg Domsogn (Viborg amt, DK). Borgermester, fogd. |
mf
Hans Oluffsen Soop. Død 31.10.1621 på Prestgården, Bodin, Salten (NO). Prest. |
mm
Kjersten ???. Død omkring 1629 på Ytre Hærnes, Bodin, Salten (NO). |
|
f
Morten Christensen Hegelund. Født omkring 1600 i Viborg Domsogn (Viborg amt, DK). Død etter 1661 på Elvevoll, Ringvassøy, Karlsøy (TR). Fogd. |
m
Synnøve Hansdatter [Soop]. |
||
Søren Mortensen Hegelund. Født omkring 1640 på Elvevoll, Ringvassøy, Karlsøy (TR). Død omkring 1717 på Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy (TR). Handelsmann og jekteeier. |
|||
Gift |
Margrethe Andersdatter Nideros. | ||
Morten Sørensen Hegelund.
Handelsmann.
Født omkring 1660. Død 1732 på Bakkeby, Ullsfjord, Karlsøy (TR). 1 |
Handelsmann og jekteeier.
Født omkring 1640 på Elvevoll, Ringvassøy, Karlsøy (TR).
Død omkring 1717 på Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy (TR).
Levde omkring 1671 på Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy (TR).
Sørens var sønn til fogden Morten Christensen Hegelund og Synnøve Hansdatter
Soop på Elvevoll.
Han var gift med Margrethe, datter til Anders Hemmingsen Nideros og Aasele Henrichsdatter.
Han hadde 2 brødre – Hans og Christen – som også var handelsmenn og jekteeiere.
Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
«Det lokale handels- og kredittsystem – Tre brør Hegelund
Broren Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt, om han da ikke
overtok morens. To år senere overtok han bygselen av gården. Trolig var det Hans som ga
gården navnet Hansnes, i forbindelse med flytting av tunet fra Elvevoll [Nordgårdsbukta]
sørover til nesset. I 1666 er han oppført som «studiosus» [student], trolig etter et opphold i
København med sikte på en karriere som embetsmann. Han var da 35 år, og arbeidet
antagelig som handelsfullmektig hos moren. Fra 1673 bygslet han også Skattøra. Da han
døde i 1700, var han den rikeste mannen i prestegjeldet. Enka fortsatte handel og jektebruk
med sine 4 drenger og 3 voksne hjemmeværende sønner.
Søren og hans andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring
1660. Her hadde de fra før nær slekt, en onkel og fettere. Dette skjedde omtrent samtidig med
at en av disse fettere, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i
Bergen i 1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i
Bergen. Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å
drive handel på landet uten byborgerskap.
Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører
skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte
da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens
Christen førte sin egen jekt».
" |
Fogderegnskap 1664, K Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 40, legg 2, bilde 113). |
" |
Fogderegnskap 1664, K Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 40, legg 2, bilde 113-114) |
" |
Fogderegnskap 1664, K Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 40, legg 2, bilde 114). |
Brødrene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren
husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært
tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666.
....
Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også
til ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders
Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med
Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren
sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde
sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.
1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672.
" |
Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: F Leilendingskatt 1672, Upaginert, bilde 206. |
Hans bror Christen etablerte seg på Helgøy fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i 1696, hvoretter jektefarten der opphørte.
" |
1700-tallet er en mer kilderik tid enn tidligere. Samtiden, selv i den fjerne rikshovedstaden København, har også hatt en bedre oppfatning av landskap og geografi i Nord-Norge. Bildet viser utsnitt av et 1700-talls kart, der vi kan se at landskapet i Karlsøy har vært ganske riktig oppfattet. Enkelte misforståelser når det gjelder stedsnavn, viser at kartet er en avtegning. |
Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
«Jektefarta
Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse
omtalt som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I
tillegg drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok
bare sikte på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale
handelsmenns fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i
store trekk skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i
den gamle jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt
jektesystem, basert på fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre
strøk, bortsett fra Kvitnesjekta.
De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før,
bare 8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn
ved midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om
handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den
på bare 7 lester i 1697.
Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta
eides i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver.
Totalt var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen
etter siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på
Helgøy også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau.
Søren eide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av
sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på
Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om
jekta med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter
Hans etter 1700.»
...
" |
Jekteskipper Søren Mortensen Hegelund i Nord-Grunnfjord, en av de mektige menn i den lokale økonomien på slutten av 1600-tallet, slik Karl-Erik Harr har forestilt seg personen. Tegnet for Karlsøy og Helgøy Bygdebok i 1989. |
" |
Skifteprotokoll Tromsø nr. 3, 1690-1700 og 1707-13, folio 81b-82a. |
Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
«Jektefarta (fortsatt)
Fra skifta i 1690-åra og folketellinga i 1702 ser vi at bare et fåtall av fiskerbøndene
stod i direkte samhandel med Bryggekjøpmennene i Bergen. Om forholdet har vært et anna
tidligere på 1600-tallet, har vi ingen opplysninger. Det betyr at en stor del av lasta som gikk
med bygdefarjektene, egentlig var eid av jekteskipperne, eller andre handlende uten egen
jekt. I den grad fogdene, som Riber i begynnelsen av 1690-åra og trulig fogd Hegelund i
1650-åra, hadde egen jekt, gikk utvilsomt skattefisken med disse jektene, foruten fogdens
'private' fisk. Men vi har og opplysninger om at handelsjektene tok skattefisken.
Vi hører forøvrig om at i 1708 var alderen på jektene hos oss fra 9 til 14 år, så forlis
kan likevel ikke ha vært så hyppig. At ingen jekter var over 14 år, kunne imidlertid tyde på at
noen Karlsøyjekter også gikk i storstormen på Stadhavet i 1692, som Petter Dass omtaler i
'Nordlands Trompet'.
Fra tida 1703-08 har vi gjennomsnittsoppgaver over den lasta som de 3-4
bygdefarjektene hos oss førte til Bergen. Dette gjenspeiler utvilsomt forholda også noe
bakover på 1600-tallet, når det gjelder produksjon og næringsliv i bygdene.
Vi har først de 3 regulære bygdefarjekter, som alle var nokså jevnbyrdige i størrelse og
last. Hver jekt førte årlig 14-1600 våg tørrfisk, ca 1 lest tran (18 tynner), 1-2 tynner talg, og 3
våg rav og rekling. Hansnesjekta førte da rav og rekling bare ett år, og ingen av jektene førte
smør, flyndre, saltfisk eller tjære. For Rødgamjekta, som blei omgjort fra borgerjekt til
bygdefarjekt i 1707, har vi oppgave bare fra 1707-08. Den førte da litt mindre enn de andre
jektene: 1200 våg tørrfisk, 1 lest tran (12 tynner), ingen talg eller kveite, men 200 våg tørrsei
og 2 lest (24 tynner) saltfisk.
Hvis vi inkluderer talla fra Rødgammen, får vi en årlig lastemengde med
bygdefarjektene til Bergen på 5800 våg tørrfisk (107 tonn), 66 tynner tran, 4 tynner talg og 9
våg (167 kg) rav og rekling, foruten saltfisk og tørrsei fra Rødgammen som også kan ha gått
tidligere. I tillegg har det også gått noe med borgerjekta fra Karlsøy til Trondheim. Noe last kan
også ha gått med utenbygds borgerjekter, og våre egne jekter kan ha frakta noe last fra folk
utenom prestegjeldet. Vi tør derfor ikke ta disse talla som et absolutt uttrykk for
totalproduksjonen hos oss, men de avspeiler nok en hovedtendens.
Det er opplyst at alle jektene fra Karlsøy bare utførte en årlig tur til Bergen, til siste
stevne. Vi ser da også at i året 1708 innklarerte 3 av jektene i Bergen 1-2. august. Også i
1683 er det opplyst at Tromsjektene bare fôr en tur årlig til Bergen. Ei tilfeldig kilde i 1695
omtaler imidlertid både første og siste stevne som vanlig, i forbindelse med Hansnesjekta, så
praksis kan ha vært meir variert enn dette.»
Manntallet i 1702 oppgir for Nord Grunnfiord:
" |
Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Karlsøy sogn, folio 166. |
Fortegnelsen over tjenestedrenger (gårdsdrenger) på Nord-Grunnfjord handelssted i 1702-manntallet viser at av de 9 drengene er 2 oppgitt født i Bergen og 1 i Stavanger.
At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann.
Søren stevnet Hans Sørensen for ikke å ha møtt til utlovet tjeneste ved sommertinget for Helgøy tingsted i Langesund 21.06.1710.
" |
Tingbok Tromsø, nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 43a. |
«Skoskatten» 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy,
parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i
forordning 21.02.1711.
Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne
soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av
skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i
husmannsfamilier og liknende.
Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og
trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.
" |
Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 120. |
Han var lagrettsmann sammen med sin sønn, Morten, ved vårtinget i 1711:
" |
Tingbok Tromsø, nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 49a. |
Ved sommertinget i 1713 innstevnet han Gregus Joensen for gjeld:
" |
Tingbok Tromsø, nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 75b. |
Henrich Hendrichsen, som tjente hos Søren i «Noer Grundfiord», ble innstevnet til sommertinget i 1714 for begått leiermål:
" |
Tingbok Tromsø, nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 83a. |
Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717:
" |
Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 114-115. |
" |
Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 118. |
" |
Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 119. |
" |
Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 124. |
" |
Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 125. |
" |
Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 128. |
Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til 1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler.
Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454 daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene. Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700. Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693.
Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3 første og tapte alt på den siste.
En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk.
Søren etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene
brukt som kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til
vareføring og småhandel.
2