Biografi - Biography

Handelsmann og jekteeier.
Født omkring 1640 på Elvevoll, Ringvassøy, Karlsøy (TR).
Død omkring 1717 på Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy (TR).

Levde omkring 1671 på Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy (TR).
    Sørens var sønn til fogden Morten Christensen Hegelund og Synnøve Hansdatter Soop på Elvevoll.

    Han var gift med Margrethe, datter til Anders Hemmingsen Nideros og Aasele Henrichsdatter.

    Han hadde 2 brødre – Hans og Christen – som også var handelsmenn og jekteeiere.

    Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
  «Det lokale handels- og kredittsystem – Tre brør Hegelund
    Broren Hans etablere seg på farsgården ca. 1670 med egen jekt, om han da ikke overtok morens. To år senere overtok han bygselen av gården. Trolig var det Hans som ga gården navnet Hansnes, i forbindelse med flytting av tunet fra Elvevoll [Nordgårdsbukta] sørover til nesset. I 1666 er han oppført som «studiosus» [student], trolig etter et opphold i København med sikte på en karriere som embetsmann. Han var da 35 år, og arbeidet antagelig som handelsfullmektig hos moren. Fra 1673 bygslet han også Skattøra. Da han døde i 1700, var han den rikeste mannen i prestegjeldet. Enka fortsatte handel og jektebruk med sine 4 drenger og 3 voksne hjemmeværende sønner.
    Søren og hans andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra før nær slekt, en onkel og fettere. Dette skjedde omtrent samtidig med at en av disse fettere, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i 1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen. Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive handel på landet uten byborgerskap.
    Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens Christen førte sin egen jekt».

"

Fogderegnskap 1664, K Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 40, legg 2, bilde 113).

    Lauris Basfransøn Borgermeser udi Trumsien, Erich Brox, Pedr Madsønn Johan etersøn Peder Lauridzønn och Oluff fastersøn Raadmand sammesteds, gier witteerligt, At Anno - 1605 dn 9- Januar... Almindeliig Raadstue, for .. udi Reteframkom, Ohelig och forstandig Mand Marius Jacobsønn ..

"

Fogderegnskap 1664, K Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 40, legg 2, bilde 113-114)

    Christen Hegelund hadde da med 6 tynner tran, 2 tynner salta rav (kveite), og 8½ 'løse' rav, foruten 145 våg tørrfisk. Dette skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av denne lasta gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta dreiv på land i storm.

"

Fogderegnskap 1664, K Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 40, legg 2, bilde 114).

    Broren Søren hadde med fra fogden i Tromsen 110 våg tørrfisk og 110 stykker kvalfinner, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasta gikk tapt ved forlis på Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berga livet. Det blei altså tap og skade for begge brørne, men anna var heller ikke å vente når de la ut så seint på året. Når skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trulig sammenheng med at fogden hadde forbindelse der i form av en svoger. Kanskje var det dessuten dårlig med skipsleilighet til Bergen nå, ihverfall så seint på året.

    Brødrene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666.
    ....
    Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.

    1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672.

"

Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: F Leilendingskatt 1672, Upaginert, bilde 206.

                     Helgøe Tingsted
    ....
    Nordgrundfiord – 1 Wog [fisk].
Olluff Mogensen – 1 pund – [Jordeschatt] ½ ort 4 ß – [Odelsschatt] 6 ß.
Søffrren Mortenßen – 1 pund – [Jordeschatt] ½ ort 4 ß – [Odelsschatt] 6 ß.
Peder Olluffßen – 1 pund – [Jordeschatt] ½ ort 4 ß – [Odelsschatt] 6 ß».

    Hans bror Christen etablerte seg på Helgøy fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i 1696, hvoretter jektefarten der opphørte.

"

1700-tallet er en mer kilderik tid enn tidligere. Samtiden, selv i den fjerne rikshovedstaden København, har også hatt en bedre oppfatning av landskap og geografi i Nord-Norge. Bildet viser utsnitt av et 1700-talls kart, der vi kan se at landskapet i Karlsøy har vært ganske riktig oppfattet. Enkelte misforståelser når det gjelder stedsnavn, viser at kartet er en avtegning.

    Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717. Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet.

    Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
«Jektefarta
    Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra Kvitnesjekta.
    De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare 8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på bare 7 lester i 1697.
    Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau.
    Søren eide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter 1700.»
    ...

"

Jekteskipper Søren Mortensen Hegelund i Nord-Grunnfjord, en av de mektige menn i den lokale økonomien på slutten av 1600-tallet, slik Karl-Erik Harr har forestilt seg personen. Tegnet for Karlsøy og Helgøy Bygdebok i 1989.

    Skifte etter hans bror Christen ble avholdt på Helgøen 30.06.1696. Skiftet viser at deres felles jekt forliste på vei nordover fra Bergen ved siste stevne.
    Utdrag fra skiftet:

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 3, 1690-1700 og 1707-13, folio 81b-82a.

    »Beløber Sig saa forhn. Boens Formue til Penge = 651 Rd 4 sk.= ..., av U=Wester Tilstaaende Gield,
Søren Mortenß: ... skyldig dend halfue Part udj dend gl. Jegt, med des tilhørende Seyel och Jndkøb
        /: som paa Nordreysen fra Bergen denne sidste Stefne for u=lykedes :/
Penge 60 Rd = huorimod hand før hafte U-mage, og sit huuses forsømmelse un... = 6 Dr som hannem udj bmte hans debit gotgiort, bliver ..ndelig ... skyldig 54 Rd; ....
...»

    Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
«Jektefarta (fortsatt)
    Fra skifta i 1690-åra og folketellinga i 1702 ser vi at bare et fåtall av fiskerbøndene stod i direkte samhandel med Bryggekjøpmennene i Bergen. Om forholdet har vært et anna tidligere på 1600-tallet, har vi ingen opplysninger. Det betyr at en stor del av lasta som gikk med bygdefarjektene, egentlig var eid av jekteskipperne, eller andre handlende uten egen jekt. I den grad fogdene, som Riber i begynnelsen av 1690-åra og trulig fogd Hegelund i 1650-åra, hadde egen jekt, gikk utvilsomt skattefisken med disse jektene, foruten fogdens 'private' fisk. Men vi har og opplysninger om at handelsjektene tok skattefisken.
    Vi hører forøvrig om at i 1708 var alderen på jektene hos oss fra 9 til 14 år, så forlis kan likevel ikke ha vært så hyppig. At ingen jekter var over 14 år, kunne imidlertid tyde på at noen Karlsøyjekter også gikk i storstormen på Stadhavet i 1692, som Petter Dass omtaler i 'Nordlands Trompet'.
    Fra tida 1703-08 har vi gjennomsnittsoppgaver over den lasta som de 3-4 bygdefarjektene hos oss førte til Bergen. Dette gjenspeiler utvilsomt forholda også noe bakover på 1600-tallet, når det gjelder produksjon og næringsliv i bygdene.
    Vi har først de 3 regulære bygdefarjekter, som alle var nokså jevnbyrdige i størrelse og last. Hver jekt førte årlig 14-1600 våg tørrfisk, ca 1 lest tran (18 tynner), 1-2 tynner talg, og 3 våg rav og rekling. Hansnesjekta førte da rav og rekling bare ett år, og ingen av jektene førte smør, flyndre, saltfisk eller tjære. For Rødgamjekta, som blei omgjort fra borgerjekt til bygdefarjekt i 1707, har vi oppgave bare fra 1707-08. Den førte da litt mindre enn de andre jektene: 1200 våg tørrfisk, 1 lest tran (12 tynner), ingen talg eller kveite, men 200 våg tørrsei og 2 lest (24 tynner) saltfisk.
    Hvis vi inkluderer talla fra Rødgammen, får vi en årlig lastemengde med bygdefarjektene til Bergen på 5800 våg tørrfisk (107 tonn), 66 tynner tran, 4 tynner talg og 9 våg (167 kg) rav og rekling, foruten saltfisk og tørrsei fra Rødgammen som også kan ha gått tidligere. I tillegg har det også gått noe med borgerjekta fra Karlsøy til Trondheim. Noe last kan også ha gått med utenbygds borgerjekter, og våre egne jekter kan ha frakta noe last fra folk utenom prestegjeldet. Vi tør derfor ikke ta disse talla som et absolutt uttrykk for totalproduksjonen hos oss, men de avspeiler nok en hovedtendens.
    Det er opplyst at alle jektene fra Karlsøy bare utførte en årlig tur til Bergen, til siste stevne. Vi ser da også at i året 1708 innklarerte 3 av jektene i Bergen 1-2. august. Også i 1683 er det opplyst at Tromsjektene bare fôr en tur årlig til Bergen. Ei tilfeldig kilde i 1695 omtaler imidlertid både første og siste stevne som vanlig, i forbindelse med Hansnesjekta, så praksis kan ha vært meir variert enn dette.»

    Manntallet i 1702 oppgir for Nord Grunnfiord:

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Karlsøy sogn, folio 166.

                      «Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
    En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn Morten Sørens:
    Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Nordgrunn fiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
    Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62.
Sønnernis Nafne:
    Anders Sørrensen, Alder 29.
    Tørre Sørrensen, Alder 28.
    Christen Sørrensen, Alder 25.
    Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel.
Tieniste Drengis Nafne:
    Eilert Hemings:, Alder 64.
    Hans Jons:, Alder 52.
    Ole Anders:, Alder 36.
    Ole Niels:, Alder 27.
    Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21.
    Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25.
    Greyus Jons:, Alder 19.
    Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15.
    Per Hanssen, Alder 15.»

    Fortegnelsen over tjenestedrenger (gårdsdrenger) på Nord-Grunnfjord handelssted i 1702-manntallet viser at av de 9 drengene er 2 oppgitt født i Bergen og 1 i Stavanger.

    At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann.

    Søren stevnet Hans Sørensen for ikke å ha møtt til utlovet tjeneste ved sommertinget for Helgøy tingsted i Langesund 21.06.1710.

"

Tingbok Tromsø, nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 43a.

    «Sr: Søren Mortensen fremkom og foregaf at hand til dette ting haver ladet Indstefne hans Sørensen ved tvende Dannemend, for hand haver tilsagt hannem sin thienniste, dend Indstefnte møde iche, Og iche heller Nogen paa hans vejne, thi foreleggis hannem lauddag til Neste ting at møde og til sagen at svare eftter loflig Stefnemaal, eller og have skade for modtvillig udeblivelse.»

    «Skoskatten» 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 120.

        «Helgøe Tingsted
    Nor-Grundfiord
Søren Mortensen og Hustrue
         2 Børn
         2 foerstertøser og 1 foesterdr:
         1 Dreng faar i Løn 3 dr.
         1 Tøeß udj Løn 1 dr.
Huusmd: Niels Amberß: find og Koenne».

    Han var lagrettsmann sammen med sin sønn, Morten, ved vårtinget i 1711:

"

Tingbok Tromsø, nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 49a.

    «Anno=1711 d: 7 Maij holdt Kongl. Mayts. foget Sr Andreas Tønder et almindeligt Vaarting udj langesund for helgøe tingstedtz almue som denne tid administrerede Retten tillige Med Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, samt Retten betiendt af Jeremias fienskof, Søren Mortens: hegel: Morten Sørens: hegelund, Niels: Lemming, Olle Christophers: findland, hans tostes: selnes, Mogens tostens, alle Edsvorne LaudRettis Mend,»

    Ved sommertinget i 1713 innstevnet han Gregus Joensen for gjeld:

"

Tingbok Tromsø, nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 75b.

    «Søren Mortens: hegel: hafde indstefnet, gregus Joens: thienende Anders søeens:, for gield,
    Debitoren Møtte og vedstoe stefnemaalet, Citanten fremviste sit kraf at vere - 4 rixdr, det Debitoren vedstoed at vere Retmessig, Citanten begierte dom, hertil afsagt. Som Debitoren gregus Joens: Sielf vedstaaer at vere til Søren Mortens: heggel: skyldig ovenskrefne 4 Rixdr. Saa tilfindis hand da at Erlegge og betale samme 4 Rixdr til bemte. Søren Mortens: hegel: Nu til næst: Micheli dag: førstkommende, alt under adfær Eftter loven om det iche til forrelagte tid vorder betalt, processens omkostning betaller Debitoren med - 2 ort.»

    Henrich Hendrichsen, som tjente hos Søren i «Noer Grundfiord», ble innstevnet til sommertinget i 1714 for begått leiermål:

"

Tingbok Tromsø, nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 83a.

    «Henrich hendrichsen Nu værende hos Søren Mortensen heggel: udj Noer grundfiord, var Indstefnet for begaaet lejermaal med lavine larsdatter.
    benefnte Personer Møtte og vedgich gierningen at de udj løsagtighed haver aflet barn benefnte hendrich hendrichs: blef tilspurdt om hand Egtet hende, dertil hand svarde Nej, ligeledis Efter tilspørsel svaret ej at vere noget Ejende til sine bøders betalling, saa velsom qvindfolchet ligeledis. Endelig fremkom Jon Niels: Svendtzbye sin qvinde og for drengen Erbøed sig imod hans arbejde at betale ? 4 rdr.
    Kongl: fouget paastoed at som disse ej hafver deris fulde bøder at Erlegge, de da Efter loven til fensel vorder hendømt.
    Som hendrich hendrichs: og lavine larsdatter her for Retten er vedstaaet at have begaaet løsagtighed til sammen og Auflet barn sammen, og de iche Ecter hin anden, da som hendrich hendrichs: ej var videre Ejende til sinne bøders Erleggelse End de 4r: som Jon Jons: Svensbye imod hans thienniste for hannem betaler, saa tilfindis benefnte hendrichsen udj Steden for de øfrige 8 rdr. Rixdr. af bødene, at udstaae fengsel paa vand og brød udj ? 3 uger. angaaende qvindfolchet, som og ej Noget til bøderne er Ejende, bør derfor da Efter loven at udstaa fengsel paa vand og brød udj ? 14 dager.»

    Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717:

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 114-115.

    «Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund, som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere
    1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden
         og var selw her ved forretningen nærværende.
    2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og Efterladt Sig Enche barn En Søn og En Datter
         hvis Formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbeskichet.
    3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ...
    4. Adsel Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ...
    5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og bortdøet og efterladt ...
    6. og siste Arfwing Er Anne Sørensdatter Heggel: gift med Niels Nielsen Lemming,
         og boende paa bemte: Grundfiord, begge her ved Forretningen tilstede.
...
Registrering og Vordering.
    Guld
Da sagdis ej at være noget af, undtagen nogen faae FingerRinge, som Enchen sagde, sig at vere gavet, af hendis Sal: Mand, formenite sig de at Nyde dem sin lifstid, Det arfvinger og Consenterde(?) Hende.»

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 118.

                          «Creatuer,
    20: Melchekiøer á: 3 rdr. Er – 60 rDr,
    25: Søver á 3 mark: Er – 12 rdr 3 mark.
    25 Gieder á 3 mark: Er – 12 rdr. 3 mark.
    1 gl: HestesKydt(?) – 3 dr,
    1 ung ditto – 3 dr 3 mark: –
                          Søebrug.
    1 gl: Fembøring – 2 dr.
    1 ny koppe Rundbaad – 3 dr.
    2de gl: Ottringsbaader á 9 mark Er 3 dr.
    1 gl: Spelbaad – 4 dr.
    1 Fembørrings Segl – 2 dr. 3 mark.
    1 Ottrings Segl – 2 dr.
    1 Stor Baad Segl – 4 dr.
    1 Sexrings Segl – 1 dr.
    2de Ditto á 4 mark Er 1 dr. 2 mark.
    1 Drach Vejer 2 pd: for 2 dr.
    1 Ditto med Fire Kløer – 4 mark.
    25 Fruner(?) Nyt tog 1½ dr.
...»

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 119.

    «Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de u-myndige arfvinger icke skulle lide skade. Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til dend Summa 388 dr. 4 ort 5 sk.
    Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafde En temmelig deel tilstaaende Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende, at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive u-vist, dog paa ...
...»

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 124.

    «Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 dr. 4 mark 14 sk. fra boet afgaa, Enchen og arfvingerne igien til deelling 525 dr. 3 mark 3 sk. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel, Som Er - 269 dr. 4 mark 8½ sk. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende efterfølgende:
...»

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 125.

    «Det giør tilsammens dend Summa 269 dr. 4 mark 8½ sk.
    Dend andre halfvepart, som og er 269 dr. 4 mark 8½ sk. deelis Arfvingene Saavelsom Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa hver Søsterlaad - 24 dr. 3 mark 2 2/12 sk., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 dr. 4 4/12 sk., hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger
    Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 dr. 4 4/12 sk. er dertil udlagt:
....-

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 128.

    «Endelig saa haver Enchen, vedkommende, Effter Skiftebrefvis, og deris landsædeleve(?) formelding Enhver deris anpart at for sig lover, Naar at fordringen, skeer, Endtes at de Myndige Arfvinger sielf, Eller og af de u=mynduges Verger.
    Hvilchet udj alt til fuldkommen Kraft, med velbørlig underskrift og forsejling i Sterboet indleveris».
Datum Ao Die et Loco Ut Supra».

    Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til 1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler.

    Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454 daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene. Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700. Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693.

    Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3 første og tapte alt på den siste.

    En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og småhandel. 2