Biografi - Biography

Festebonde, jegtebygger og fisker.
Født 1769 på Thomasjord, Balsfjord (TR).
Døpt 12.02.1769 i Balsfjord (TR). 4
Død 19.02.1832 på Tennæs Gammelgaard, Balsfjord (TR).
Begravet 18.03.1832 i Balsfjord (TR). 5

    Adrian ble døpt «Invocávit (1. søndag i fasten) i 1769: «Hemming Hogensens søn, N: Adrian».
Faddere var Hans Larsen, Lars Hansen, Nils Haldorsen, Anne Hansdatter og Berith Nielsdatter.

    3 uker senere døpes Lars, en sønn til Ole Andersen Tennes. Faddere er Hans Larsen, Hans Hogersen, Heming Hogersen og Berith Nilsdatter.

    Hans mor var Marrit Hansdatter på Thomasjord, enke etter Hemming (Haagensen) ved folketellingen i 1801. Adrian bodde selv på Thomasjord når han ble trolovet.

    Adrian ble konfirmert i 1787, 16 år gammel.

    13.11.1794 ble Ongkar Adrian Hemmengsen Tommesjorden trolovet med Pigen Ane Andersdatter Tennæs. «Cautionisterne» var Hans Nielsen Tennæs og Frans Hansen Sandøren.

    I 1796 avga hans svigerfar, Anders Andersen Tennæs, halve Gammelgaard (3 merker) til Adrian. I 1802 overtok han 1½ mark av Graaberget etter Annes farbror, Nils. Han arbeidet seg godt opp og var blant de mest velholdne i Balsfjorden. Det var hus, buskap, store hus og fiskeutstyr.

"

Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 201b.

    Ved folketellingen i 1801 oppgis Adrian å være 30 år gammel. Han var fæstebonde, jægtebygger og fisker og bodde på Tennæs med hustru Ane Andersdatter. Følgende barn bodde da hjemme: Hemming (4 år), Ane (3 år) og Marrit (2 år). I husholdet bodde også en «tieneste dræng», Andreas Andersen, 17 år og ugift.

    Adrian var gårdmand på «Tenæs» da han døde i 1832, 63 år gammel.

    Skiftet etter Adrian ble avholdt 02.07.1832:

"

Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 25 (skifteutlodningsprotokoll nr. 166), 1829-37 folio 194b.

«Johan Roland Nilsen Sorenskriver vit
Giør vitterligt at Aar 1832, Mandagen 2de Juli, da det almindelige Sage og Skatteting for Tromsø Thinglaug, fremholden paa Thinghuset i Tromsø blev sammesteds i nærvær af Vidner N. J. Nilsen og O. P. Schølberg, en Skiftesamling sadt og fremholdt i boet efter en paa Gaarden Tennes i Tromsø Thinglaug ved døden den 19 febru: d. A. afgangene H...mand Adrian Hemmingsen. Alt til Rigtighed for boets retmæsige Kreditorer og til paafølgende Skifte og Deeling mellem den afdødes igienlevende Enke Anne Andersd: og hendes i Ægteskab med den afdøde Sammenavlede Børn, der var:
    1. Sønnen Anders Adriansen, myndig.
    2. Sønnen Johan Morten Adriansen, ligel:
    3. Sønnen Lars Adriansen, 20 Aar gl.
    4. Sønnen Adrian Adriansen, 18 Aar gl.
    5. Sønnen Søren Adriansen, 16 Aar gl.
    6. Hemming Adriansen, død men efterladt Sig
            ....
    7. Datteren Anne Adriansd: givt med Johannes Abrahamsen Nordkios.
    8. Datteren Malen Adriansd: givt med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Flere Arvinger har den afdøde ikke efterladt sig.
....».

    Da han døde var Adrian en meget velstående mann, en velstand som i første rekke skyldtes hans dyktighet på fiske. Han hadde en stor og veldrevet gård, mange kyr, store hus, flere båter og godt fiskeutstyr. Skiftet etter Adrian på Ytre Tennes (Gammmelgaard) representerte en bruttoverdi på hele 554 spesiedaler, 2 ort og 14 skilling. Dette var blant det meste i Balsfjorden. Han hadde 1 fembøring, 1 åttring, 1 kobromsbåt og 1 seksring. Av fiskeutstyr hadde han 4 seigarn, 6 sildegarn, men også 1 dragenot, 6 «bøgler» line, 1 håkjerringslenke og 2 dypsagn.

    Adrian var også jektebygger. Blant skifteetterlatenskapene som angikk båt- og jektebyggingen kan nevnes 4 små båtskruer, 2 store båtskruer, 1 villingsnaver, 1 okshøvel, 4 flathøvler, 1 langhøvel og 1 holhammer. Dessuten var det 1 tylft sagbord og en «åttringsbåtved» i Sørkjosen for 10 spesiedaler som skulle være til båt for Peder Olsen «den store». Han etterlot seg også et smiehus med belg, sted og utstyr, foruten en rekke andre redskaper. Dette gir oss bilde av en mer allsidig håndverker enn bare en jektebygger.

Fra Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra:
Om fordelingen av nøter mellom de tre folkegruppene - Hva ble de ulike nøtene brukt til
    Dragnota eller kastenota var en landnot som også ble omtalt som stenge- eller låsnot. Den var som en rett vegg, og ble vel mest brukt til å stenge sild med. Vi kan vel regne med at de fleste eldre nøtene som har vært nevnt i skiftene, har vært slike nøter og til dette formål. Imidlertid er nøter for fangst av sild og torsk i form og bruksmåte nokså like, men med ulik maskevidde. Det er således ikke uten videre gitt at de nøtene som er nevnt som dragnøter var laget til å stenge sild med.

"

    Søkkenota ble regnet som typisk for fiske om sommeren og da som regel etter sei, muligens også etter torsk. Redskapet ble brukt på forholdsvis grunt vann. Søkkenota er et firkantet notredskap forsynt med telner i kantene som hver er omlag 25 favner lange. Man måtte være fire båter på hvert notlag. Nota ble ført med strøm eller ved roing inn under seistimen som når fisken ble skremt, ble halt opp raskest mulig. Fisken samles da som i en pose og kleppes.
    Søkkenota ble mer vanlig i bruk fra omkring i 1840 i Nordland. Seinota eller søkkenota som Christen Christophersen på Sand hadde en part i, og som befant seg på Hekkingen, vitner om en svært tidlig bruk av slik redskap. Skiftet hans var fra 1786, likeledes var søkkenota til Johannes Josephsen på Bomstad fra samme år. Foruten disse to omtales bare to synkenøter til, Maria Andersdatters fra 1820 og Adrians fra 1832. Fisket med not var forbudt i Nord-Norge fra 1808 til 1845, forekomsten av slike nøter i skiftene tyder imidlertid på at forbudet ikke har vært håndhevet.

    Flere sønner fulgte i hans fotspor som dyktige fiskere. 6