Biografi - Biography

Festebonde.
Født omkring 1694 på Olsøy, Rissa, Stadsbygd (ST).
Død omkring 1753 på Kaldsletten, Tromsøysund (TR).

Levde 1721 på Kaldsletten, Tromsøysund (TR).
    Vi møter Haagen i regnskapene første gang på Kaldsletten i fogderegnskapet for 1721.

    På høsttinget 02.12.1723 kalles Haagen «Aage Goutesen».

    Han var gift med Ellen, datter til Hans Andersen på Findnes Søndre og Johanna Rynildsdatter fra Sandnes.

    Vi finner følgende interessante innførsel i kirkeboken 19.02.1785:

"

Kirkebok Tromsø nr. 3, 1779-96: 1785 «Trolovede og Copuledere», folio 109b.

  «Trolovet Ungkrl Morten Andersen med Pigen Ane Catharina Hemmingsdtr Tennæs.
  Sponsores: Lars Hansen Sandøren og Ola Andersen Tennæs,
  som vidne at disse Trolovede var Hinanden i 2det og 3die Slægtskabs Leed forbunden
  og derfor erholdet Kongel. Ægteskabs Bevilling» (Kirkebok 1779-96, folio 110).
    - Morten (født 1733-43) var sønn til Anders Andersen Tennæs (ca. 1706-1777) som kom fra Vanvikan i Leksvik og Malene Larsdatter (ca. 1709-1789). Hans farforeldre er ikke kjente, hans morforeldre var Lars Olsen Tennæs (ca. 1672-1759) og Marith Baardsdatter (død ca. 1751).
    - Anne Cathrina (født 1762) var datter til Hemming Haagensen Thomasjord (ca. 1732 -1799) og Marrit Hansdatter (født ca. 1741). Hennes farforeldre var Haagen Gautesen Kaldsletten (ca. 1690-ca. 1753) og Ellen Hansdatter (født ca. 1691). Hennes morforeldre var Hans Larsen Sandøre (ca. 1692/99-1780) og Anna Jonsdatter (ca. 1704-1776).
    - 2 generasjoner tilbake finner vi altså at Mortens farfar het Anders. Mortens farmor er ukjent, men hun bodde antagelig i Vanvikan i Leksvik. Hans morforeldre var Lars Olsen og Marith Baardsdatter på Tennæs.
    - Motsvarende vil «3die Slægtskabs Leed» tilbake på Ane Catharinas side peke ut oldefedre som het Gaute, Hans Andersen Findnes Søndre (ca. 1659-ca. 1708) som var far til Ellen Hansdatter på Kaldsletten, Lars og Jon. Blandt oldemødrene kjenner vi kun Johanna (ca. 1660-1756), datter til Rynild Hemmingsen Sandnes og gift med Hans Andersen.
    - Det er ikke trolig at Hans Larsen på Sandøre var sønn til Lars Olsen på Tennæs i et tidligere ekteskap, alternativt født utenfor ekteskap! I 1702 finner vi Lars Olsen på Sør-Langnes, uten at barn oppgis.
    - Samtidig kan ingen av oldefedrene til Ane Catharina (Gaute, Hans, Lars og Jon) være identiske med Mortens farfar, Anders.
    - Det er derfor trolig at det må være Mortens ukjente farmor som er identisk med mor til Haagen Gautesen, Hans Larsen eller Anna Jonsdatter.

     Det har vært usikkert hvor Haagen kom fra, noen har ment at han kom fra Gudbrandsdalen, andre at han kom fra Danmark. Det finnes også en teori om at han skulle stamme fra Haagen Iversen (født ca. 1613-16) og Engel Christophersdatter fra Sandvær. Skiftet etter denne Haagen ble avholdt 13.03.1695 og Engel døde kort tid senere. «Vår» Haagen's far, Gaute, skulle i så fall være sønnesønn til denne Haagen, og sønn til Iver (født ca. 1656) eller Christopher (født ca. 1660). Det finnes imidlertid ikke faste holdepunkter for noen av teoriene.

    Jeg har nå (06.08.2019) mottatt et brev fra Jon Stolpnessæter, Trondheim, med resultatet fra en DNA-test som gir sterke indikasjoner om at Haagen (Aage?) kom fra gården Olsøy i Rissa i Sør-Trøndelag. Selv har jeg ikke benyttet meg av DNA-tester så jeg har ikke noen dypere kunnskap i emnet.
    Her følger et uddrag av brevet:
  «Jeg har den siste tiden studert dine slektssider på www.tore-nygaard.com, særlig knyttet til en Haagen Gautesen Kaldsletten i Balsfjord. Jeg fant fram til dine sider i forbindelse med en DNA-test jeg tok for en tid tilbake. Jeg har fått et relativt nært "treff" ("genetisk distanse" lik 3) på Y-DNA 67 markører med en nålevende person som også har tatt DNA-test og har oppgitt denne Haagen Gautesen som sin tidligste kjente ane på farssiden. Det betyr at jeg og denne personen med mer enn 95% sannsynlighet (teoretisk) deler en felles ane innenfor 8 generasjoner tilbake.
    Dette ble interessant fordi jeg har en Aage Gautesen i mitt slektstre, og tror denne personen kan være identisk med Haagen Gautesen Kaldslett. "Min" Aage Gautesen er født på gården Olsøy i Rissa i Sør-Trøndelag i 1694, og er sønn av Gaute Valtersen Haug f ca 1655 som igjen er sønn av Valter Thomassen f ca 1605 og Eli Gautesdatter som kom fra Vanvikan utenfor Trondheim (Valter er min eldste kjente ane på farssiden). Denne Valter Thomassen Vanvik har stor etterslekt både i Rissa og i bygdene rundt. Rissa og Vanvikan er nabo-bygder, og kirkebøkene vitner om stor kontakt mellom disse. Jeg er for ordens skyld ikke en direkte etterkommer av Aage Gautesen Olsøy, hans far Gaute var bror til min 6xtippoldefar Jon, sønn av Valter Thomassen Vanvik.
    Det er sparsommelige opplysninger om Aage Gautesen i kildene. Han finnes i manntallet 1701 for Stadsbygd prestegjeld i Fosen fogderi. Etter dette har jeg ikke funnet noe opplysninger om han, og hvor han tok ferden videre. Hans far, Gaute Valtersen, døde i 1707, 56 år gammel Det er mulig at broren til Aage Gautesen, som het Valter og er 10 år i manntallet 1701, bosatte seg i Trondheim.
    Jeg har ingen informasjon om mor til Aage Gautesen og Valter Gautesen. Jeg forstår ut fra det du har funnet at Haagen Gautesen Kaldslett kan være halvbror til Anders Andersen Tennes født ca 1706 i Vanvikan. En mulig teori er jo da at mor til Aage Gautesen Olsøyen giftet seg på nytt med en Anders (I området Rissa - Vanvikan), og i dette giftemålet fikk Anders og Carl Anderssønner som etterhvert slo seg ned på forskjellige steder i Balsfjord.
    En innvending er at Haagen ikke er samme navn som Aage, men jeg ser også i din beskrivelse at Haagen ble kalt Aage i 1723. Jeg vet ikke om Aage er et mye brukt navn i Troms, kanskje endret man det til Haagen fordi det er mer vanlig? I kirkebøkene for Rissa (Stadsbygd) på 1700-tallet er det mange Aage og Haagen, og ved enkelte tilfeller er det forvekslinger ser jeg. I perioder er disse navnene også skrevet Oche og Hochen, som kanskje sier noe om uttalen.»

    Fra Alvin Andreassen:
  «Området rundt Tromsø var svært grissgrent i begynnelsen av 1700-tallet. For å opprettholde befolkningen var man avhengig av tilflytning. De som kom tilflyttende var svært ofte i slekt eller kjente hverandre, den ene drog den andre etter seg. Ved ekteskapet mellom Morten og Ane Cathrine i 1787 ser man dette. Slektsforholdet her har vært vanskelig å få klarhet i. Hver av dem hadde jo fire besteforeldre. Dette med gentest har jeg ikke noe greie på. I min studietid var det bare et begynnende fag. Men ved gentest kan man nok vise slektskap, og bare det er ikke lite. Men etter et par hundre år er det umulig å komme frem til en enkeltperson, som man må. Men et godt stykke på vei kan man vel komme. I Troms har vi vel ikke mer arkivmateriale som kan gi oss flere opplysninger. Arkivmaterialet er nok atskillig større sør i Trøndelag (Vandvigen), så vi får sette vår forhåpning til det. Jeg prøvde meg en gang, men det var svært vanskelig p.g.a manglende lokalkunnskap.»

    Jeg finner det sannsynlig at Haagen (Aage) på Kaldsletten er identisk med yngste sønn til Gaute Valtersen fra Haug og Olsøy i Rissa sogn og Stadsbygd prestegjeld i Fosen fogderi i Sør-Trøndelag!
    Jeg bygger dette på følgende:
– Selv om jeg ikke har noen erfaring av gentester er det interessant at to nålevende personer – som har et relativt nært genetiskt «treff» – har henholdsvis Haagen Gautesen på Kaldsletten og Valter Thomassen fra Vanvikan nær Trondheim (farfar til den unge Aage Gautesen) som eldste aner!
– Vi vet dertil at Anders Andersen Tennæs kom fra Vanvikan og at innførselen i kirkeboken 19.02.1785 – nevnt tidligere – viser på et trolig slektskap mellom Haagen og Anders.

"

Manntallet i 1701, 12 Fosen Fogderi, Statsbygd prestegjeld, Rissa sogn, folio 210.

    Manntallet i 1701 for Rissa sogn viser at Gaute er soldat. På husmannsplassene omkring er de fleste registrert som fattige eller soldater.

    Det kan vel være grunnen til at sønnen Aage [Haagen] antagelig ble med en av båtene nordover i ung alder.

"

Kaldsletten ligger på fastlandet sør for Tromsdalen. Sønnen Hemming etablerte seg på Thomasjord som også ligger på fastlandet, men nord for Tromsdalen.

    O. Rygh skriver om Kaldsletten i «Norske Gaardnavne»:
    Gård nr. 18. Kaldsletten. Kalleslet i 1610. Kalleslette i 1614. Kalleslet i 1723. «Er formodentlig Kaldaslétta, den kolde Slette. Der findes ikke faa Navne, sms. med Adj. kaldr. - I den sidste Matr. skr. Kaldsletta.»

    Fra Alvin Andreassen om Haagen:
  «I årene før han kom til Kaldslett, som hadde en skyld på 2 pund, var det tre brukere: Joen Rynildsen 16 mark, Anders Nilsen 8 mark og Hemming Jensen 1 pund. Rynildsens bruk hadde Nils Olsen som det er skifte etter i 1698. Hans enke Anne Eriksdatter ble så gift med Joen Rynildsen, som ble den nye bygselhaver. Jeg har skattelistene for 1719 og 1721, men dessverre ikke for 1720, som jeg ved anledning må se på. I 1719 står J.R. oppført som bruker. Men i 1721 står Haagen Goutesen som bruker. De andre brukeren på Kaldslett var fortsatt: Anders Nilsen og Hemming Jensen, og i 1723 ser vi at Haagen var bruker av 16 mark. Men jeg finner ikke at Haagen noen gang tinglyste dette.
    Men i 1749 tinglyste han 8 mark etter Ole Andersen som utgikk i 1746 og hans enke Maren Hansdatter som døde i 1746. Så Haagen ble da sittende på 1 pund.
    På Tinget 14.-15. Juni i 1723 ble Aage Goutesen på Kaldslett påtalt, men hadde ikke møtt. Han hadde sommeren (helt sikkert i 1722) nektet å være med å føre Øvrigheden til Skjervøy Tingsted hvor den skulle behandle den nye matrikkuleringen. Navnet Aage ble nevnt tre ganger. Saken ble utsatt til neste ting, men mer hører man ikke om den. Som nevnt brukes Haagen i 1721. Vanlig navn?? Det er nesten vanskelig å snakke om et vanlig navn i et så grissgrent strøk. Det var ikke mange med samme navn uansett hva det var. Jeg vil nå tro at Aage var en feilskrivning. Hvordan uttalte man Haagen? Jeg vill tro: Haake, og derfra var det ikke langt til Aage!»

    I 1702 brukte Jon Rynildsen og Hemming Jensen Kaldsletten. De to stesønnene var fra hans hustrus ekteskap med avdøde Nils Olsen. Jon var morbror til Haagens hustru, Ellen.

    «Mandtal ofuer aldt det Mandskab Som I Tromsoe fougderie er og findissz Anno 1702.
....
Endog findes Effter Skrefne Udj Helgøe Tingsted og Hører til Tromsøe Sogn og Menighed:
...»

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 176.

«Opsid: eller Leyl: Stand og Vilkor:
    fattige skyldfolch Her Nord.
Gaardernis eller pladssernis Nafne:
    Kaleslet.
Opsidernis eller Leyl: Nafne: - Deris Alder:
    Jon Rynildß: - 42.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
    Stiffsøner:
    Erich Nielß: - 6.
    Peder Nielß: - 4.
Opsidernis eller Leyl: Nafne: - Deris Alder:
    Hemming Jenß: - 28.»

    Jon var postbonde i 1708:
    «Anno 1708 d: 23 Juny blef holdet et almindeligt Leedingsberg og Sageting udj Langesund for helgøe tingstedtz Almue, og det Eftter dend anordning, som Kongl: May'ts Constituerede foged Sr: Jacob Rosenving forhen ved sit tingbref til bonde Lensmand Niels Nielsen haver giordt befalet, og blef da sammetid Retten forvoldt af høystbemte: Kongl: foget samt bethiendt af interim Committerede Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt, Saa og af 8te Edsvorne LaudRettis Mend nemlig ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 20a.

    «Fogden tilspurde Postbønderne i bemelte tingsted hvad de haver faaet i post penger for dette aar. hvor da fremkom, hans ottesen olderviven Christen Christens: itm:, Olle gundersen Laudvold, baar Nielsen tønsnes. Joen Rønnelsen og henning Jensen Kalleslet, Peer andersen Rafnefiord, Jachob Olsen Lars Andersen ulsfiord, og Niels Jøens:? ulsfiorden, og og vedstaar at have annammet af fogden hver En half Rixdaler for dette aar.»

    «Skoskatten» i 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Helgøe tingsted - Bilde 121.

        «Helgøe Tingsted
    Kalleslet
Joen Rønnildsen og Hustrue
        2 Børn
Hemming Jensen og Hustrue
        1 tøs i Løn
        1 Dreng Matros Frj
Huusmnd: Jens Olsen enkemand
       Dito Joen Olsen og Hustrue, 1 datter
               Thomis Erichs: og Hustrue».

    Det er fristende å tro at den «Dreng Matros» som er ført under Kaldsletten er identisk med Haagen som senere giftet seg med Ellen, datter til Johanna Rynildsdatter og Jons niese.

    Jon er fortsatt leilending på Kaldsletten i det siste tilgjengelige fogderegnskapet i 1718.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1718 - 2 Matrikkel - Helgøe tingsted - Bilde 56..

    «Kalleslet - 2 pd.
Joen Rynnildsøn – 16 merker
Anders Nielsen – 8 merker».
Hemming Jensen – 1 pund (1 bismerpund = 24 bismermerker).
    De betaler tilsammen 2 mark i leiledingskatt og 5 1/3 skilling i proviantskatt.
Bygsler: «Tromsøe Kirche gods og Præsteboens gods til Lige deelle».

    Joen var fortsatt bruker av 16 mark på Kaldsletten i 1719, men i 1721 har Haagen overtatt hans andel. Det er ikke trolig at Haagen tinglyste dette.

    I 1723 var det tre brukere på Kaldsletten. Landskylden var på 2 bismerpund, hvorav Haagen brukte de 16 merker Joen hadde i 1717.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Troms fogderi, Helgøy tingsted - Eksaminasjonsprotokoll, folio 17b-18a.

«Nummer:
    25.
Gaarde Nafne:
    Kalleslet.
Opsidders Tall:
    3 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
    Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
    Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
    Beleilighed til fiskerie.
Situation og Beleilighed:
    Lætvunden.
    Sædeauflen er u-viss formedelst frost.
Sæd:
    Har opryddet for 4 aar siden. ½ tn. Byg Sædland som aarlig Saaes.
Korn aufling:
    Aufler 1 tn.
Hæste og Creature:
    2 Hæster - 14 Kiør - 12 Sourer - 12 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
    0 - 2 - 0.
Forhøied:
    1 - 1 - 0».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Troms fogderi, Helgøy tingsted - Matrikkelprotokoll, folio 26b.

«Opsiddernes Nafne:
    [1]: Haagen Gautesen.
    [2]: Anders Niels:
    [3]: Hemming Jens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
         [1]: 0 - 0 -16.
         [2]: 0 - 0 - 8.
         [3]: 0 - 1 - 0.
    [Sum]: 0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Skilling]:
         [1]: 0 -10 2/3.
         [2]: 0 - 5 1/3.
         [3]: 0 -16.
    [Sum]: 0 -32».

    Haagen omtales i justisprotokollen for 1723 hvor han kalles Aage Goutesen. Hemming Rønnelsen som også omtales, var bror til Haagens svigermor, Johanna:
    «Anno=1723 dend 3 Decembr:, holdis paa Elvevold; Høsteting med samtlige Helgøe tingsteds Almue, Hvor da Retten blev administrerit og betiendt af Kongl: foget Sr: Andreas Tønder, Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, samt Eftterskrefne laudRettet ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 224b-225a.

    «Aage Goutesen paa Kalleslet, som til dette ting var indstefnet for forenskabs Negtelse til Øfrigheden da de skulle Rejse til deris Mayts: forRetning ved dend Ny Matrichulering.
    Dend Indstefnte blev paaRaabt mens befandis iche at verre her ved tinget tilstæde.
    Dernest fremkom for Retten Jens Villumsen Klocher, og beRetter at hand ved hans grande hemming Rønnelsen har ladet denne Aage gouters: tilsagt at føre Øfrigheden, da de i sommer skulle reise til det forordnede Matriculerings ting i Skierføe tingsted, det og bemte: henning sielv her for Retten tilstoed, at hand samme boed til hannem haftte giort, og som hand da iche til Rette tid fremkom haftte øfrigheden først bud til hannem dernest bemelte Jens Klocher hvor da Jens siger, hand da svarde hannem kort Nej, at hand iche førde. dennegang afsagt.
    Denne Aage Goutesen, som denne sinde iche har ville møde, saa forrelegges hannem lauddag til Neste ting at møde eller og at have skade for modtvillig udeblivelse.»

    Haagen måtte bøte 1 lodd sølv for ikke å ha møtt på sommertinget i 1726:
    «Anno=1726 d=16 Juny holdis paa grundfiord sædvandligt sommerting med samtlige i Helgøe tingsteds Almue, hvor da Retten blev præcideret udj fogdens absens hans fuldmegtige Monsr. Lars Albech, samt administreret af Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, Item til Rettens bethienning Eftterskrefne laudRet, ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 272a.

    «Eftterfølgende dannemend Nemlig haagen Goutes: Kaldslet, Anders Joens: andersdal, Peer Erichs: Corvigen og Olle Olsen ibid: varre til dette ting indstefnede for de iche haver søgtinget i afvicte sommer hvilchet Personer blev paaRaabt mens befandis iche Enda herved tinget at verre tilstede thj tilfindis de da for denne deris Mutvillige hiemmesidelse fra tinget derfor for tingvide at bøde hver 1 laad sølf.»

    Han ble innkalt som stevningsmann til sommertinget i 1733. Hans nabo, Hemming Jensen Kalleslet, hevdet at Peder Larsen Selnes hadde sagt at hans hustru omgås med trolldom:
    «Anno = 1733 d = 4 Junij blef paa Nor Grundfior holdet et sædvanlig Sommerting for samtlige - Helgøe tingstedtz Almuer, ved Retten præsiderede Kongl: May'ts. foget Sr: Andreas Tønder, Søren Sørensen? Asmus Rosenfeldt, saa og til Rettens bethienning Eftterfølgende laugret. ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 53b-54a.

    «Hemming Jensen Kalleslet haftte Nu anden gang til dette ting ladet Indstefne Peder larsen Selnes, og det ved Niels Olsen qvæn, og Haagen goutirsen? for at bemelte Peder larsen skal have sagt at hemming Jensens hustrue omgaaes med Troldom.
    Dend Indstefnte blef paa Raabt men befandis iche her ved tinget til stæde, mens berettis at verre siglet til Bergen denne forstefne
    Stefnis Mendene som var Niels Olsen qvæn, og haagen gutts: Kalslet, hvor af fremstoed haagen og som Niels Olsen haftte lovlig forfald for hans hiemesiddelse, i det hand haver hugget sig i hans foed. Da fremstoed Christopher Niels. Balsnes og beEdiget at have hørt af Niels Ols: ord om samme Stefnemaal som Er at hand tilligemed haagen goutes: 14 dager for tinget Eftter Hemming Jensens ??? lovligen haver til dette ting Indstefnet lars Peersen Selnes for hand skal have skieldt hemming Jensens kone for at omgaas med troldom.
    Stefnismendene kunde iche Rettelig forklare Stefnemaalet, og trøste sig iche til at med Eed afhemlede Stefnemaalet.
    Hvor over sagen opsættis til lovlig Stefnemaal udj sagen skeer.»

    Haagen ble oppnevnt som lagrettsmann ved sommertinget i 1734:
    «Anno = 1734 d = 5 Junij holdis paa Noer Grundfiord et Sædvanlig Sommerting for samtlige Helgøe tingstæds Almue, Retten præsiderede Kongl: May'st: foget Edle Andreas Tønder, sampt Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, tilligemed Eftterskrefne laugret, Nemlig: ..»

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 79b.

    «Dernest blef Eftterschrefne Dannemand Nemlig Roel Østens: Snarbye, Christen Hans: Heggelund, Tommis Roels: ibid:, Olle Peers: Tønsaasen, Hendrich Rønnels: tønsnes, Niels Niels: thommisjord, Haagen gunters: Kalleslet gl: Hans Peers: Raufnefiord, tilnestt at besidde Retten udj tilkommende Aar, og derfor anbefales da at forføye sig for Herr Laugmand, at aflegge Eeden under brøde Eftter loven, om de det iche Eftterkommer.»

    Han var så lagrettsmann ved sommertingene i 1735 og 1737. Ved sommertinget i 1736 satt Christopher Nielsen i stedet for Haagen, ved sommertinget i 1746 satt Ole Jonsen Engvigen.

    I 1742 innkalte Haagen som stevningsmann Kirsten Ediasdatter for tinget:
    «Anno=1742 Den 2den Juny blev paa Elvevold holdet det Sædvanlilge Sommerting Med Helgøe tingsteds Almue. Ved Retten Presiderede udj Kongl: Mayts: foget Sr Andreas Tønders Absens, hans Beskiechede fuldmegtig Tienner Mons: Knud Aslou, Saa blef og i Retten tilligemed Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt betiendt af Eftterfølgende laugRet, Nemlig ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 196b.

    «En Ung Persoen af Nafn Morten larsen værende hos sin fader som har huus paa Reinen og Rebecha Olsdatter tienende hos Niels Niels: tommisJord, de vare til dette ting Indstefnt for begaaet lejermaal tilsammen, og derfor at svare til dette ting. ligemaade hafde og Stefningsmendene Nemlig Niels Olsen qvæn og haagen Goutessen Indstefnt til dette ting at møde Kirsten EdiasDatter tiennende hos hans hansen paa Berrig, som udj løsagtighed haver aflet Et Barn, og forregivet at Carl Jens: En Ung karl skal verre fader til, og hand i afvigte vaar henReiste til findmarken;
    Disse Indstefnte Personer møtte iche ej heller nogen paa deris vejne; thj blef da derom denne afsagt.»

    Fogden stevnet Haagen inn for sommertinget i 1747 fordi han hadde forsømmet å møte som lagrettemann ved høsttinget året før:
    «1747 Dend = 5te Junii nest efter blev paa Gaarden Elvevold holdet almindel: Sommer og ledingsbergs ting med Helgøe tinglavs almue, Retten blev administeret af mig Sorensk: Thomæsøn tilligemed efterskrevne Eedsoevne laugrettesmænd, nemlig ...»

"

Tingbok Senja og Tromsø nr. 48, 1745-60, Helgø tingsted, folio 29a.

    «Fogden havde til dette ting ladet indstevne Haagen Goutesen Kalleslet for sin forsømmelse at besidde Retten som Laugrettsmand afv. Høsteting 1746 bemelte Haagen Goutesen mødte ikke, men befandtes dog af lensmanden Lovlig stevnet, thi blev hand forrelagt at møede til neste ting, Sagen at tilsvare.»

    På sommertinget i 1749 ble et bygselbrev tinglyst som viser at Haagen nå hadde overtatt 8 mark landskyld i Kaldsletten ettter Ole Andersen. Ole var rimeligvis sønn til den Anders Nielsen som hadde disse 8 mark i Kaldsletten i 1723:
    «Dend = 3die Junii 1749 nestefter blev paa Elvevold holdet almindelig Sommer og ledingsbergs ting med Helgøe Tinglavs almue, Retten blev administreret af mig Sorenskriver Thomæsøn tilligemed ...»

"

Tingbok Senja og Tromsø nr. 48, 1745-60, Helgø tingsted, folio 49a.

    «nok blev forkyndt efterskrevne af Provsten Herr Junghans udstædde fæstebreve, neml:
til Povel Larsen 2 pund i Laugvold, til tugthuuset 8 sk.
Til Even Andersen 1/2 vog i Andammen, til huuset 4 sk.
Til Anders Larsen 18 mk. i Sør Kaarvig, til tugthuuset 6 sk.
Til Haagen Gautesen 8 mk. i Kallesletten, som ole Andersen forhen beboet.»

    Skifte etter Haagen ble avholdt 30.07.1753:

"

Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 5 - Tromsø distrikt (skifteutlodningsprotokoll nr. 140, 1751-70, folio 40.

    «Ao 1753 d 30te July Skiftet og Deelt i Sterw bonn efter afg. Haagen Goutesen boende paa Kalsletten Tromsøe Menighed, hvis igienlevende Enke er Ellen Hansdr. og med hende sammen havende efterladte børn navnl:
1. Hans, 2. Thomas, 3. Anders, 4. Hemming, disse er myndige,
5. Knud er 18 aar, 6. Lars er 16 aar og 7. Haagen er 15 aar,
   disse sidste er hiiemme hos Moderen,
og vare alle Børnene ved Skiftet nærvarende som med Moederen lod Boets ejendeele Registre og Vurdere af de tvende Mænd Niels Olsen og Erik Nielsen som følger:
        = Jernfang.»

"

Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 5 - Tromsø distrikt (skifteutlodningsprotokoll nr. 140, 1751-70, folio 40.

«....
1 qværnhuus eed steene, som ej blev vurderit, men Enken og Børnene bleve saa aftalt at de bruger samme til felleds nøtte. Summa Boets Beløb= 129 rd 5 mark -»

    I skiftet nevnes bl.a. følgende:
Båter: en åttring, en halvfemromsbåt, en firromming, og en treromming.
Husdyr: en kjøreokse, åtte kyr, to markekviger, to halvmarkskviger, seksten sauer, fire geiter, seks ?gunre? og to små bukker.
Hus: En ny stue med jernkakkelovn og ny sval (verdi 24 daler), en gammel stue, låve, uthus, etc inklusive en vannkvern sto troligvis i Solligårdselva), totalt 17 hus.»

"

Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 5 - Tromsø distrikt (skifteutlodningsprotokoll nr. 140, 1751-70, folio 41.

    Boets netto til deling mellom arvingene var 56 riksdaler, 4 skilling.

"

Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 5 - Tromsø distrikt (skifteutlodningsprotokoll nr. 140, 1751-70, folio 42.

    «De umyndiges Arvegods forbliver under Moderens værgemaal efter loven, saalenge Hun er Enke, dog er deres Broder Thomas Haagensen, som boer paa Gaarden, anordnet at have tilsyn dermed, at det kand komme dem tilgoede i fremtiden.
    Dette til bekræftelse under min Haand og Segl.
        Datum ut Supra.
                = W: M: Tomæsøn ».

--->> 1772: Dom: p: t: 4 Aleth Anders: Kalsletten 80 Ann (Kirkebok 1753-78, folio 177). 3