Biografi - Biography

Festebonde.
Født omkring 1732.
Død 1799 på Thomasjord, Balsfjord (TR).
Begravet 26.05.1799 i Balsfjord (TR). 4

Levde 1769 på Thomasjord, Balsfjord (TR).
    Heming Hogensen Kalslet og Maritha Hansdatter fra Sandøre ble forlovet 15. søndag etter Trefoldighet i 1759. Forlover var Søren Hansen Balsfiord. De giftet seg 24. søndag etter Trefoldighet.

    De bosatte seg på Thomasjord i Balsfjorden. Han hadde først vært inderst hos Sølfester Larsen på Seljelvnes i 1762, dernest hos Henrich Nilsen på Thomasjord i 1764, før han påbegynte sin egen rydning på Indre Thomasjord.

"

Ekstraskatt Senja og Troms fogderi 1765-68. Manntall 1767, M Tromsø og Helgøy menigheter, Tromsø, matrikkelgård no. 28 Selnes, side 332.

    Ved ekstraskatten i 1767 finner vi under matrikkelgården No. 28 Selnes, rydningene Svartnes, Laxvatten, Seljeelven, Hannes, Nordkiosen, Marchenes, Nortennes, Holmenes, Tennes, Sandøre Middagsnes, Hestenes og Sletnes.
    Hemming og Marith er ført som fattige mellom rydningene Laxelven og Seljeelven. Dette må være Thomasjord hvis navn er utelatt i skattelisten.

    Det er ikke lett å finne ut når Hemmig ble født. Ved skiftet etter hans far 30.07.1753 nevnes Hemming sist blant de fire eldste barna som var myndige. I et «Siele Register» fra 1769 oppgis han å være 37 år og når han ble begravet i 1799 oppgis alderen til 80 år. De to siste kildene gir altså sterkt motstridende aldersopplysninger. Da han giftet seg i 1759 og fikk sine barn fra 1760 er det vel rimelig å legge hans alder oppgitt i 1769 til grunn og ikke den oppgitte alder da han døde.

    Mellom familiene i Balsfjorden var det øyensynlig bred kontakt. Det fremgår ved valg av forlovere ved giftemål og faddere ved dåp.

    Thomasjord med Stoksedalen innenfor har flere stedsnavn knyttet til bjørnefeller, foruten lokaliteter av planter og urter. Thomasjord er nevnt i dokumentene som finnerydning av «Alders Tid». Stedet er derfor av gammel sjøsamisk opprinnelse og anvendt som sommerboplass.

    Fra «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» - Eiendomsforholdene fram til 1835.
    Innledning
    Da sorenskriver Asmus Rosenfeldt sammen med seks edsvorne lagrettsmenn fra distriktet og jorddrottens fullmektig, forvalter Sr. Michel Hvid, 16.06.1738 var forsamlet «udj Balsfjorden» for å skyldsette de to finnerydningene Laksvatn og Tomasjord, var et av hovedspørsmålene hvem som eide almenningen «der disse to rydningene var opptaget».
    For å bringe klarhet i forholdet fikk Sr. Hvid i oppdrag å bringe til veie «Copie av det udgifne Kongl.. Allernaadigste Skiøde Til Afg. Jocum Irgens eller Baron de Pettersen» for at man skulle få klarhet om «Almindingen Til lige med Gaarderne Ere bortsolte».
    Dersom det var tilfelle måtte man merke seg at det er forskjell på «Almindinger der Ere Almindinger som hører til Visse bøydelauver Hvorom Louvens 3dje Bogs 12te Capt. Taller, Hvilke Kand agtes at være til Baron de Pettersen eller afg. Jocum Irgens Solte, Og der Ere Almindinger som ere uden for alle Bøydelauve, Streckende sig op til Field Rygen, imod Grændserne af Sverig, Hvilcke iche kand siges at være Bort solte».
    Fogden hadde fått i oppdrag å «gjøre Beviislig, Ved Et Inden Retten Holte forhør, af hvad beskaffenhed denne Alminding er udj, – –, om dend er udenfor alle Bøydlauve eller ey.»
    Allmuen og især og de som bodde i Balsfjorden hadde allerede på tinget i Nord Grundfjord 10.06.1738 svart at rydningsplassene var «tet ved søen» og at folket der søkte til «Tromsø Kircke tilligemed de andre folch som boer i Balsfjorden».
    Dette fikk amtmann Schieldrup til å påtegne tingdokumentet med følgende:
        «Af dette Tingsvidende erfares, det dend Plats, hvor de omtvistede 2de finne –
          Rydninger ere optagne, iche kand ansees for nogen Kongens Alminding,
          effterdj de ligger tæt Ved Søen, hvor Søe Finnerne fra Alders Tid haver ryddet,
          og endnu daglig rydder.»
    Under henvisning til «Kongl. Allernaadigste Skiøde Til Jocum Irgens» kunne så «Høylovlige Kammer Collegii» i København gi sin «Decision» til at landskyldrettighetene skulle tilfalle Baron de Petersen. Denne avgjørelsen viser at de almenninger som lå innenfor bygdelaget, i praksis vil det si ved sjøkanten, var å forstå som almenninger som inngikk i salget til Jocum Irgens i 1664. Dette var en ny fortolkning av skjøtet til Jocum Irgens.
    For så kort tid tilbake som i 1723 hadde Meistervik blitt lagt til «Hans Majestet» selv om det lå tett ved sjøen. Finnerydningene Middagsnesset i Balsfjord og Skutvik i Malangen ble imidlertid samme år lagt til Baron de Petersens gods. Alle nyrydninger som etter hvert skulle komme både i Balsfjord og i indre deler av Malangen ble etter dette proprietæreiendom. Striden om almenningene blusset imidlertid opp igjen da rydningene Aspenes og Skjåvikør i Malangen skulle skyldlegges i 1749.

    En nærmere beskrivelse av hvorledes det kom seg at Baron Jacob de Petersen ble den store jordeieren i Nord-Norge er ført inn i biografien til [VIII:172] «Maritte Andersdatter», hustru til [VIII:171] «Anders Nielsen Moursund».

    Da Thomasjord ble lagt for skyld i 1738. opplyste «oppsitteren» på plassen, Christopher Olsen find, at plassen var ryddet av hans svigerfar, Thomas Nilsen, som også hadde gitt plassen sitt navn.

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 149b-150a.

    «Anno = 1739 d = 10 Junij Blev paa Nor = grundfiord holdet Sommerting, Med samtlige Helgøe tingsteds Almue ved Retten præsiderede Kongl: May'ts: foget Sr Andreas Tønder, samt Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, saa og til Rettens bethienning; ...
    3) - ligeledes Eftter tilspørsel, svarede laugrettet at i dette tingstæd siden Sommerting var holdet, Er 2de Rødninger Nemlig: Laxevattenet, og Tommisjord Begge ligende udj Balsfiorden, lagte for landskyld, hvor om forretningen derpaa videre udviser, fleere Rødninger erre her iche blefne lagte dette aar.»

    Fra «Balsfjords bygdebok» og fra «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830- åra»:
    Thomas Nilsen var død da manntallet over Balsfjordens «finner» ble tatt opp i 1702, men hans enke er nevnt, dog uten eget navn, sammen med hans fostersønn Ole Nilsen. I merknadsrubrikken har manntallsføreren bemerket at «dog er Vilkorne Ringe Noch.» Han siktet da til at disse finnene i Balsfjorden «nærte sig af skytterie,» og dels drev med «BaadeBøyning». Det er verdt å merke seg at Thomasjord ikke er ført opp som bosted for Thomas Nielsens enke. Heller ingen av de andre «finder» var ført opp under noe bestemt bosted, kun «Balsfiorden».
    En ny matrikkelkommisjon kom i arbeid i 1775. Den nye kommisjonen kom til Balsfjorden samme år, så og si på dagen 34 år etter kommisjonen som skyldsatte ni rydninger i 1741. Det ble avholdt en ny skyldsetningsforretning 16.08.1775 på «Tomesjord». Den forrige propritærfullmektig hadde ca. 1770 gitt Hemming tillatelse til å bebo og dyrke ett stykke av dette leiebo, som tidligere hadde vært uten synderlig nytte for de andre Thomasjordbeboerne. Nå var plassen så meget forbedret både til åker- og slåtteland, at den ble ansett å kunne skyldsettes for 1 bismerpund fisk, som Hemming ble forpliktet til å skatte av fra samme år. Det ble ved skyldsetningsforretningen opplyst at plassen hadde tilstrekkelig bjørkeskog, gressgang til noen kreaturer og ganske god jord til kornsed, mens fiskeri dog måtte være beboernes hovednæringsvei. Bruket benevnes «Indre Thomasjord», Kristofer Olsens bruk, «Ytre Thomasjord».

    Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
    Thomasjord
....
Brukarar og koner:
    Hemming Hogens. - 37 [år] og Marith Hansd. - 32
Born:
    Hogen Hemmings. - 10, Hans - 3, Adrian - ½, Anne - 8, Ingebor - 6, Elen - 6».

    Hemming døde i 1799:
«1. søndag efter 3foldighed Jordet Hemming Haagensen Tommesiorden gift fødemand døde 80 aar gl».

    De enkelte sider for begravede i 1797 og fremover i kirkeboken for 1796-1808 må være omkastet. Det kan derfor være vanskelig å holde orden på hvilke sider som tilhører de enkelte årstall. Ved å utnytte de sider som inneholder årstall samt hvilken kirkesøndag som angis øverst og nederst på hver side er det imidlertid mulig å rekonstruere rekkefølgen, her angitt med romertall. De seks første dobbeltarkene i kirkeboken inneholder:
1 - Venstre side: Innledning.
     Høyre side: Øverst 1. pinsedag, nederst 8. søndag P.T. Må være 1797 - ARK I.
2 - Venstre side: Øverst 9. søndag P.T., nederst 1798 - 7. februar - ARK II.
     Høyre side: Øverst 1798 - 11. søndag P.T., nederst 1. juledag - ARK V.
3 - Venstre side: Nyttår 1799 - 20. januar, nederst 1. søndag etter påske - ARK VI.
     Høyre side: Øverst 1798 - Fastelaven, nederst 2. søndag P.T. - ARK III.
4 - Venstre side: Øverst 3. søndag P.T., nederst 10. søndag P.T. Må være 1798 - ARK IV.
     Høyre side: Øverst Christi Himmelferd, nederst 7. søndag P.T. Må være 1999 - ARK VII.
5 - Venstre side: Øverst 1799 - 8. søndag P.T., nederst 22. søndag P.T. - ARK VIII.
     Høyre side: Øverst 25. søndag P.T., Nederst 1800 - Nyttår. Må være 1799-1800 - ARK IX.
6 - Venstre side: Øverst 5. søndag i fasten, nederst 1. pinsedag. Må være 1800 - ARK X.
     Høyre side: Copulerede.
Forkortning: P.T. = Etter trefoldighet

    Skiftet etter Hemming ble påbegynt 22.07.1799 og avsluttet 20.06.1801:

"

Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 12 (skifteutlodningsprotokoll nr. 148), 1798-1805 folio 302a og 303a.

«Skifte
    Efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden Thommesjord i Tromsøe Tinglaug begyndt den 22de Julü 1799, og sluttet den 20de Junü 1801.
    Anno 1801 den 20de Junü, paa min boepæl gaarden Storstennæsset i overværende af de 2de Edsorne laugrettesmænd, som Witterligheds vidner Ole Olsen Hagen og Ingebrigt Jønsberg, blev forestaaende Skifte efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden Thomesjord i Tromsøe Tinglaug, foretaget til endelig Liqvidation, Deeling, Lodning og Slutning.
    Boets Indtægt og formue bliver at
....
Indtægt og formue den Summa 142 rd: 1 sk.
....
Altsaa igienn til deeling og Arv imellem Enken, og den afdødes efterladte Børn
    den Summa 76 rd: 5 mark 10 sk.
og hvoraf som sin andeel tilkommer som følger, nemlig:
    1. I sterboe Enken Marith Hansdatter for sin halve Boe eller Boenslod tilfalder Rd: 38-2-0.
    2. Sønnen Haagen Hemmingsen en Broder lod som Fader arv Rd: 6-5-15.
    3. Sønnen Adrian Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
    4. Sønnen Mons [må være feilskrift for Hans!] Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
    5. Datteren Anna Catharine Hemmingsdatter gift med Lars Johannesen Tenness
                                                                              en Søsterlod som Fader arv Rd: 3-3-0.
    6. Datteren Ingeborg Maria Hemmingsdatter gift med Ole Willumsen Eijde ligesaa Rd: 3-3-0-.
    7. Datteren Elen Hemmingsdatter, ugift 34 aar gammel, hiemme hos moderen,
                                                             ligeledis Fader arv Rd: 3-3-0.
    8. Datteren Else Margrethe Hemmingsdatter 23 aar gammel ligesaa Hiemme hos moderen Rd: 3-3-0.
    9. Datteren Golla Hemmingsdatter gift med Jsrael Johannesen Nordtiosen i Balsfiorden Rd: 3-3-0.
Bliver til sammen den tildeeling og Arv Beholdne Summa Rd: 76-5-10.
....» 5