Hans Larsen Sandøre
(1692..1699)-1780
Festebonde.
Hans Larsen Sandøre. Født mellom 1692 og 1699. Død 1780 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR). Festebonde. |
|||
Gift |
Anna Jonsdatter Sandøre.
Født omkring 1704 på Langnes Nordre, Tromsøysund (TR).
Død 1776 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR). Begravet 26.05.1776 i Balsfjord (TR). 1 |
||
Lars Hansen Sandøre.
Festebonde og fisker.
Født mellom 1733 og 1741. Død 1810 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR). Begravet 29.07.1810 i Balsfjord (TR). 2 |
|||
Marrit Hansdatter Sandøre.
Født omkring 1741.
|
|||
Elen Hansdatter Sandøre.
Født omkring 1743.
|
Festebonde.
Født mellom 1692 og 1699.
Død 1780 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR).
Begravet 09.04.1780 i Balsfjord (TR).
3
Levde 1769 på Sandøre (Sannes), Balsfjord (TR).
Det er usikkert når Hans ble født, da kildene divergerer når det gjelder hans alder:
- Et «Siele Register» fra 1769 oppgir at Hans da er 70 år gammel, dvs. født ca. 1699.
- Når han dør i 1780 oppgis hans alder til 88 år, dvs. født ca. 1692.
Han var neppe så gammel som oppgitt da han døde da deres barn er født fra begynnelse av
1730-årene og utover.
Magelssen hevder i «Balsfjords bygdebok» at Hans kom fra Salten. Anders Ole Hauglid skriver imidlertid i «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» at det er usikkert hvor Hans og kona kom fra, likeså om han kan ha vært i slekt med de andre nordmennene som kom samtidig.
Vi finner imidlertid følgende interessante innførsel i kirkeboken 19.02.1785:
" |
Kirkebok Tromsø nr. 3, 1779-96: 1785 «Trolovede og Copuledere», folio 110. |
Det er imidlertid mulig at Hans er oppvokst på Ytre Selnes (Stornes), noe Alvin
Andreassen antyder i en artikkel om «Balsnes og Sletta i eldre tider» i Yggdrasil nr. 2, 2003.
I manntallet fra 1702 finner vi her fostersønnen Hans Larsen, 6 år gammel:
" |
Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 176. |
Skiftet etter denne Hans Larsens forstermor, Maren Jacobsdatter, som ble avholdt på Selnes i Balsfjord 30.06.1712, avdekker en familietragedie. Fosterforeldrene til denne Hans Larsen viser seg å være både hans far- og mor-foreldre, han var deres «Sønne og Datter Børn». Foreldrene, som altså var søsken, hadde begått blodskam noe som den gang, på 1690-tallet, ble straffet med døden! Sønnen het Lars, men søsterens navn får vi aldri vite, da de bevarte Justisprotokollene ikke går så langt tilbake i tiden:
" |
Skifteprotokoll Tromsø nr. 3, 1690-1700 og 1707-13, folio 175a. |
" |
Skifteprotokoll Tromsø nr. 3, 1690-1700 og 1707-13, folio 176b. |
Faren avsto altså fra sin hustrulodd, fostersønnen Hans fikk samme andel av arven som sine far- og morbrødre. I skiftet nevnes hele 11 melkekyr på gården.
Sandøra, eller Sannes som det står i de eldste dokumentene, ble tatt i bruk som
rydning tidlig i 1730-årene.
Her, rett utenfor Jegerberget, slo nordmannen Hans Larsen seg ned, visstnok i 1733,
og begynte å rydde stedet. Dette fremgår av protokollen fra sommertinget i 1739:
«Anno = 1739 d = 10 Junij Blev paa Nor = grundfiord holdet Sommerting, Med samtlige Helgøe tingsteds Almue ved Retten præsiderede Kongl: May'ts: foget Sr Andreas Tønder, samt Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, saa og til Rettens bethienning; ...»
" |
Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 155b-156a. |
Da skyldsetningskommisjonen kom 24.08.1741, kunne de ikke legge fram noe skriftelig bevis for retten til å rydde, men Hans hevdet at fogden Tønder hadde gitt ham lov. Han og familien fikk imidlertid bli på Sandøra.
Grenseskillet ble satt fra Hamren på den ytre siden til Ingerberget (Jegerberget) på innsiden. Jorden ble funnet å være skrinn og ikke å kunne utbringe fôr til mer enn 2 kyr, og dette selv om man tok skogen til hjelp. Det ble opplyst ved skyldsetningsforretningen, at det var tilstrekkelig bjørkeskog til brensel, men intet fiskeri uten «en kokfisk undertiden». Bruket ble skyldsatt for 12 merker.
Hans og kona, Anne Jonsdatter [feilaktig skrevet Andersdatter i 1767 og Olsdatter i 1769], fikk 8 barn på stedet. Gjennom senere ekteskap ble denne familien sterkt knyttet til Anders Andersen «Markeneskvænen»'s familie.
" |
Ekstraskatt Senja og Troms fogderi 1765-68. Manntall 1767, M Tromsø og Helgøy menigheter, Tromsø, Sandøre, side 333. |
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes
at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Sandøre
«Brukarar og koner:
Hans Hans. - 35 [år] og Hst. Susanna Andersd. - 23
Born:
Beata Hansd. - 1
«Brukarar og koner:
Hans Lars. - 70 og Hst. Anne Olsd. [feilskrift for Jonsd.] - 72
Born:
Lars Hans. - 36, Anne - 40, Solvie - 23
Tenarar:
Hendrich Ols. - 13».
Hans Larsen Sandøre døde våren 1780, han oppgis å være 88 år gammel.
«Dom: post Pasc 2 (2. søndag etter påske) Hans Lars. Sandøre 88».
Skifte etter Hans ble avholdt 20.09.1780:
" |
Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 8 (skifteutlodningsprotokoll nr. 143), 1776-85 folio 82b. |
Bruket ble delt mellom hans 2 sønner, Lars som fikk 8 merker og Hans som fikk 4
merker. Sønnene er begge brukere i 1787.
4