Levde 1500.
    Even var antagelig gift med en datter til Oluf Thorersen som nok var søster til Tore på Hvitsten. Hun døde før sin bror som igjen døde før 1575.

    De hadde følgende barn (minst):
En datter gift med Amund Baardsen som hadde odelsgods i Lier i Askim.
Smed, til Søndre Langsætter, levde i 1575.
Oluf, bodde på Frøshaug, død før 1575, hans hustru gift annen gang med Amund Frøshaug.
Ca. 1500: Jon, til Skjøltorp i Rakkestad, død før 1575,
                 hans hustru gift annen gang med Peder Saksesen Skjøltorp/Haraldstad.
Paul, gift med Ulvhild Baardsdatter, søster til Amund Baardsen, død før 1575.

    Even nevnes i et diplom datert Ås prestegård 12.09.1515. Da kunngjorde tre lagrettemenn at de var på Voll i Ås i de dager etter 13. dag jul «a somo ora som Ewin Smitsons bryllop war», da «Andres Bottolvsson» utbetalte sine stebarn deres farsarv. Stebarnas lovlige ombudsmann var «Ener j Haga», og han så til og bekreftet at Andres stebarns «peniggan so fwlleligœ wth gowoz so som thy j scrifthe stodhe bescriffwe». Det har altså eksistert et skriftlig dokument, muligens et «skiftebrev», som har opplyst hvilke midler - «peniggan» - som Andres hadde å svare for på sine stebarns vegne (DN X 309):
    «Wi effther(schreffne) men Torer Ewinson Symon Rolffson och Kolben Kolbiør(n)son sworne laurettesmen oppo Follo kwnnucth gørandes medh thettæ woræ opnæ breffwe ad mer worom a Woldh som liggher a Follo j Os sokn a eno retthe steffne dagh j them dagom nesth efther xiii dagh jole a somo [ora1 som Ewin Smitsons bryllop war hafde tho Andres Botolffzson lacth medh sinom stygbarnom och theres lagligh wmboz man Ener j Haga wm barnone faders arff som Andres inne haffde och han them tho wth skwlle gæwa som han och wth gaff som j iscripthen stodh scriffweth som dannæmen wel vittherlig war in war wørth adh han then soo fwllelige wth gaff so adh barnom och theres wmbozman wel adh nøgdhe so mykyth som j theres wth scriffth war bescreffweth woro tho ther med ii lagrettes men som penighganne in worth haffdæ ey wj andeth hørdhe aff them adh forne peniggan so fwlleligæ wth gowoz so som thy j scrifthe stodhe bescriffwe hwlkyth so j saninggan war och er, och til yttermere bewisingh tho henghe wj woræ insigle nædhen for thetta breff som scriffweth war j Os presthegordh som liggher oppo Follo anno dominj mdxv myycka dagen nesth fore kor(s)messe wm høsthen.»
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Af 3 Segl vedhænger kun 2det.
Sammendrag:
Tre Lagrettemænd paa Follo kundgjöre, at 7 Januar i det samme Aar, som Eyvind Smidssön holdt Bryllup, udbetalte Andres Botolfssön sine Stifbörns Fadersarv til deres og deres lovlige Ombudsmands Tilfredshed, efter som den tidligere var vurderet af to nu tilstedeværende Lagrettemænd.     Andres Bottolvsen - eller hans hustru - må antas å nedstamme fra den gamle slekten på Voll. Men da intet av det jordegods som denne slekten med sikkerhet eide, gjenfinnes hos Even Smedsens etterslekt, anser Odd Ottesen det som mest sannsynlig at det er Andres Bottolvsen som selv nedstammer fra Torgeir Andresen og Astrid Torersdatter.

    Fosmo tar Even Smedsen for å være Andres Bottolfsens stesønn, men dette er lite trolig. Andres utbetalte sine stebarns farsarv i det året «som Ewin Smitsons bryllop war». Var Even stesønn til Andres, betyr denne tidfestingen av utbetalingen at Even ikke var myndig da han giftet seg, det vil si enda ikke 20 år. Det er imidlertid lite sannsynlig at han ble gift før han var fullmyndig. Videre er det påfallende hvor indirekte Even nevnes. I hele diplomet er han bare nevnt denne ene gangen, mens «stygbarnom» og «barnom» nevnes gjentatte ganger. Om Even var stesønn til Andres, burde vi kunne forvente at dette gikk klart frem av dokumentet.

    Når Evens bryllup likevel er av betydning for utbetalingen av farsarven, må det være fordi Even ble gift med en stedatter til Andres. Selve utbetalingen skjedde i dagene etter 7. januar, og årstallet er høyst sannsynlig 1515. Om Even er identisk med «Ewynd i Frysse», betyr det at han blir myndig senest 1514.

    Den «Ener j Haga» som i 1515 nevnes som lovlig ombudsmann for Andres' stebarn og ser til at de får utbetalt sin rette farsarv, er utvilsomt far til Angerd Enersdatter. Ener kan da meget vel være farbror til Andres' stebarn slik Fosmo mener, men slektskapet kan også være et annet. At det er slektskap er imidlertid hevet over tvil, idet Even Smedsens sønner har odelsrett til deler av Angerds gods. Det kan også påpekes at vidissen av 1596, med vitneprovet av 1550 om Angerds gods, var utstedt på Langsætter. I diplomet av 1550 omtales Angerd som datter til sin far, Ener i Hage, ikke som datter til sin mor. Dette tyder klart på at den eller de som har sørget for at vitneprovet ble opptatt, er slektninger til Angerds far, dvs. at Evenssønnene er slektninger til Ener i Hage.

    Odd Ottesen konkluderer med at Even Smedsen ble gift med en stedatter til Andres Bottolvsen på Voll. En viktig konsekvens av denne tolkning er at Angerd hører til et sted på Evens sønners morsside. Med mindre Even var gift flere ganger, noe som naturligvis ikke kan utelukkes, har også Tore på Hvitsten vært stebarn til Andres. Det betyr at Tore ikke har vært myndig da Even Smedsen, senest i 1515, ble gift med Tores søster. Ellers ville Tores myndighetsdag være det naturlige tidspunkt for Andres å utbetale stebarnas farsarv. Denne ofte nevnte «utbetaling» må vel vise til at Even, da han giftet seg, overtok ansvaret som verge for farsarven til Andres' stebarn.

    I 1609 omtales og strides det om det gods som Oluf på Langsætter hadde «Jnndwunndet Siidenn dett schifftebreff waar ganngidt Alle Brøderne Jmmellom som schulde weere faldenn effter en quinde Anngier Hage», nemlig 15 lispund i Søndre Eikeberg og 10 lispund i Boger.

    Først har altså brødrene Smed, Oluf, Jon og Paul Evenssønner skiftet seg imellom, og deretter er Angerd i Hages gods i Eikeberg og Boger innvunnet. At det er tale om gods som er «innvunnet», synes å utelukke at brødrene selv har vært nærmeste utarvinger etter Angerd. Tilhørte Angerd brødrenes morsslekt, ville deres morbror Tore på Hvitsten, om han var i live når hun døde, ha gått foran brødrene i arven etter Angerd. Og tilhørte hun brødrenes farsslekt, ville faren, Even Smedsen, ha gått foran sine sønner i arverekken. Dette fordi Angerd må være død før 1550, mens Even enda levde i 1552.

    At det i 1609 er tale om et skifte alle brødrene imellom, synes å tyde på at det dreier seg om et skifte etter en barnløs arvelater, eller en arvelater hvis nærmeste arvinger etter loven er utarvinger. Om skiftet var etter brødrenes far eller mor, burde vi kunne forvente formuleringen «alle søsknene imellom», etter som brødrene hadde en søster. Vi vet alt om et slikt skifte hvor alle brødrene enda var i live, og hvor kun brødrene var arvinger, nemlig i skiftet etter morbroren Tore på Hvitsten. Vi vet imidlertid ikke når Tore på Hvitsten døde. At de fire brødrene tildømmes å bli ved arven etter Tore først i 1575 - 25 år etter 1550 - kunne kanskje tyde på at Tore døde etter 1550 og dermed overlevet Angerd. Men slike arvesaker kunne trekke svært ut i langdrag. At hele tre av Tores søstersønner, Oluf, Jon og Paul Evenssønner - døde før den endelige dommen om arven etter Tore falt i 1575, kan nettopp tyde på at arvesaken etter Tore på Hvitsten har tatt atskillige år, selv om den neppe har tatt 25 år.

    Av dommen om Boger i 1602 får vi vite at far til Oluf Smedsen på Langsætter, Smed Evensen, pantsatte 10 lispund i Boger til borgermesteren i Oslo, Trond Jonsen. Senere innløste Smed dette godset fra borgermesterens sønn, Jon Trondsen. Borgermester Trond Jonsen døde mellom 14.11.1564 og 19.03.1566. Det betyr at skiftet «alle brødrene imellom» fant sted før 1566. Odd Ottesen finner det derfor sannsynlig at Tore på Hvitsten - som kan være født kort tid før år 1500 - tok arv etter Angerd, og at Tore døde mellom 1550 og 1566, muligens omkring 1560. Det refererte skiftet «alle brødrene imellom» er de fire Evenssønnenes skifte etter deres morbror Tore på Hvitsten. Deretter har de som odelsberettigede innvunnet bl.a. Boger i Ski, som Angerd hadde eid. 1