Biografi - Biography

Odelsbonde.

Levde 1498.
    Olufs hustru var annen gang gift med Andres Bottolvsen på Voll i Ås som nevnes i 1515.

    Hans bror var antagelig Ener i Hage.

    I 1615 eide nære etterkommere av Even Smedsen tilsammen 7 skippund 11½ lispund gods i Hobøl, fordelt på fem gårder. Alt bærer preg av å være odelsgods:
    Sjøfar Christensen på Nordre Langsætter, som i 1609 omtales som tilhørende Oluf Smedsen Søndre Langsætters ættegren, eide ½ skippund i Eng. Den andre halvparten eide Knut på Karlsrud, gift med Oluf Evensens datter Barbro. Ivar Persen på Skjørtorp, gift med Jon Evensens datter Angerd, eide ½ skippund i Lyshaug og 9 lispund i Rygge. Peder Anundsen på Rygge eide resten av Rygge, 1 skippund inklusive Engeneset. Ved skiftet etter ham i 1622 oppgis det å være mødrene odelsgods og tilfaller hans søskenbarn på morssiden, dvs. de av barnebarna til Even Smedsen som fortsatt levde. Blant disse var Tord Paulsen på Mære, sønn til Paul Evensen som eide resten av Lyshaug på 1 skippund og 1½ skippund i sin påboende gård Nordre Mære. Tords bror, Hallvord på Hvitsten, eide Søndre Hvitsten med Nesset på 2 skippund 2½ lispund.

    Med unntak av Lyshaug ligger alle gårdene innenfor en radius på omtrent halvannen kilometer, sentralt i Hobøl. Dette tyder på at disse gårdene kan ha utgjort én samlet godsenhet. Og i det minste en del kan ved skifte være fordelt på Even Smedsens fem barn. Paul Evensens sønner og Peder på Rygge har forholdsvis mest, også i forhold til hva de eier av annet gods. Det kan muligens skyldes at de nedstammer fra henholdsvis yngste sønn og eneste datter til Even Smedsen, og at disse i stor grad er tilloddet mødrene odelsgods. For da Evenssønnenes morbror, Tore på Hvitsten, må antas å ha bodd i Hobøl, er det sannsynlig at også deres mor har hatt arvegods i bygda. En del av dette Hobøl-godset må imidlertid stamme fra Tore på Hvitsten, det gjelder i alle fall høyst sannsynlig Søndre Hvitsten.

    Den Mære-gård som omtales i et par diplomer fra 1498 i en grensetvist til Haslerud, kan antas å være Nordre Mære, da Haslerud ligger nordøst for Mære-gårdene. I det ene diplomet, utstedt av bl.a. Orm Hallvardsen og datert 08.10.1498, dømmes det om skogen mellom «Aslerudh och Mœren», mellom «aff enœ halwo Aslak Pœdherssøn, af andre halffwo Olaff Thorerssøn» (DN XVIII 163):
    «Ollum mannom them som thette breff see eller høre sende Hauordh Iursson. Orm Haluarssøn. Haluardh Haluardssøn lagrettis mend q. g. ok sine kunogh gørendhe att mith vorum vidh Hobbøl Kirckegardh Manedaghen nesth fore vinther netther Anno dominj mcdxc viij2 Vore wj sex mend logligh til kræffdhæ ok y dom nempdher aff enæ halwo Aslak Pædherssøn, af andre halffwo Olaff Thoressøn skoddæ ok ransakæ um then skoghen mellom Aslerudh ock Mæren dømdhe wj skoghen til the iiij gordenæ och *uinthnen gildh, som fore oss waar kommet indtil dhes ytther mere uithnæ kan kommæ Til meræ uissæ ok sanningh henghæ wj worth jnsigle fore thette breff, som giorth waar, dagh, stadh och aar som fore staar»
    1) Domme af 3 Juli 1582, 16 Januar 1590 og 7 Marts 1597 sammesteds stadfæste nærværende Brev.
I førstnævnte Dom refereres dette og foregaaende Brev (16 Juni 1498) saaledes:
«Tha effther ett gamelt proffsbreff met hengendes jnsegler och j dom som fornemde proffsbreff stadfester, lydendes att ther er Eneyer till de fire garder Merene gardene Birger och Skamthun op vnder Brattaass och alt synder vnder aaszin och Sameye till alle gardene som er Hoffuine, Haslerud, Berger Merenegardene och Skamthun østen aaszen Tha effther tillthall och gensuar och effther fornemde proffsbreff och dom som for oss kom, Sagde wj Eneyer att were thill fornemde fire garder som proffsbreff formelder.»
    2) Saaledes i Afskriften af 1597, hvilket maa være rigtigt; i de 2 andre Afskrifter mangler x.
Kilde:
Efter Afskr. p. Papir af 21 Februar 1581 i norske Rigsarkiv (Bispestolens Diplomer. Hobøl). Ogsaa indtaget i Domme af 28 Oktbr. 1596 og 7 Marts 1597. (Se foregaaende Brev).
Sammendrag:
Sex Mænd dømme mellem Aslak Pederssøn og Olaf Thoressøn angaaende Skoven mellem Aslerud og Mæren, der tilkjendes de 4 i Provene omtalte Gaarde, ligesom selve Vidnesbyrdene kjendes gyldige, om intet andet fremkommer.     Disse to må være eierne eller representanter for eierne av henholdsvis Haslerud og (Nordre) Mære. Odd Ottesen ser det som sannsynlig at Oluf Thorersen, som mulig eier av Nordre Mære, kan være far til Tore på Hvitsten og hans søster, gift med Even Smedsen. Oluf Thorersen, som ellers ikke kjennes i kildene, døde i så fall ung, og hans enke har giftet seg med Andres Bottolvsen på Voll i Ås.

    Ved et skifteoppgjør etter Amund Berdorsen Bolt, datert Mosseros i Våler 06.05.1422, tilfalt bl.a. Mærene i Mossedal fru Gunnhild Bergsveinsdatter og Haakon Amundsen, herr Amunds enke og sønn (DN XXI 292). Spørsmålet er så om dette er Nordre eller Søndre Mære.

    Tord Paulsen på Mære, som døde ca. 1636, eide hele Nordre Mære. I Søndre Mære eide Hobøl prestebol i 1649 3 lispund, prostiet eide 1 skippund og de øvrige 5 lispund var bondegods. I biskop Øysteins jordebok oppføres ikke kirken med noe gods i Mære. Derimot opplyses at Hobøl kirke, trolig tidlig på 1400-tallet, fikk ½ øresbol og 2 småpenningabol i Bøler for «sunnan Mœrini, og dette gaf Einar a Skiœldforsum þo Saxe Steinarsson til lausnar for iamgot goz» (RB, side 125). Sakse Steinarsen, som er nevnt i Hobøl i tiden 1407 til 1425, kan være sønn til Steinar på Mære som, trolig etter 1400, ga en part i Kålstad i Kråkstad til Hobøl kirke for seg og Aase, kona si.

    Det er således mulig at Amund Berdorsen Bolt etterlot Nordre Mære til sine arvinger. Senere kan så gården ha havnet hos slekten til Angerd Enersdatter i Hage og Tore på Hvitsten. Det finnes i alle fall en tilsvarende forbindelse, nemlig når det gjelder gården Langsætter i Trøgstad, som Angerd Enersdatter eide.

    Vi vet med sikkerhet at det går en slektslinje fra Randi Alvsdatter, gift med Thorer Thorersen Kump, til Even Smedsens sønner, og etter alt å dømme også til Angerd Enersdatter. Den godskomponent i Hobøl som Evenssønnene og deres søster eide, stammer trolig fra deres mor og morbror, Tore på Hvitsten. Oluf Thorersen som nevnes i 1498 som interessent i (Nordre?) Mære, kan være deres tidlig avdøde morfar. Thorer Dagfinsen, nevnt i 1400 og 1401, eide en part i Søndre Hvitsten, en av gårdene i Hobøl-godset. Den kan ha fulgt den «Egdegrenn» som går fra Randi Alvsdatter og Thorer Kump til Even Smedsens sønner. Også her støtter personnavnene Thorer og Oluf i noen grad opp under hypotesen selv om begge navnene er vanlige. 1