Thorer ???

       
   
Gift ??? Enersdatter Haugrim.
Oluf Thorersen.
Ener i Hage. Død før 1550.

    Far til de hypotetiske brødre Ener i Hage og Oluf Thorersen kan være barnebarn eller oldebarn til Torer Kump og Randi Alvsdatter, avhengig av dette ekteparets levetid.

    Hallvord [Paulsen] på Hvitsten i Hobøl var sønnesønn til Even Smedsen. I 1613 og 1615 eide Hallvord bl. a. 2 skippund 2½ lispund i Hvitsten med ødegården Nesset. Hallvords presumptive sønner, Christen H[allvordsen] på Hvitsten og Baard Hallvordsen på Eik i Vestby eide senere hele Hvitsten med skyld 2 skippund. Ødegården Nesset synes altså å ha en skyld på 2½ lispund. Denne gården er Søndre Hvitsten i Hobøl. Nordre Hvitsten hadde en skyld på 2 skippund 4 lispund, hvorav en stor del var i kirkens eie.

    Brødrene Smed, Oluf, Jon og Paull Evenssønner arvet sin morbror Tore på Hvitsten. Kildene oppgir ikke hvor Tore bodde. Det finnes gårder som heter Hvitsten i Spydeberg, Trøgstad, Enebakk, Vestby og Hobøl. Men da Paul Evensens sønn har bodd på og eid Søndre Hvitsten i Hobøl, er det nærliggende å tro at også Tore på Hvitsten bodde her. En eldre samtidig av Tore må ha vært Orm Hallvardsen på Hvitsten som nevnes i 1498, 1526 og 1529. Orm kan da antas å ha bodd på Nordre Hvitsten.

    Nordre Hvitsten ligger omtrent tre kilometer nordøst for Søndre Hvitsten. I biskop Øysteins jordebok finnes gårdene under navnene Ytre og Øvre Hvitsten. Øvre Hvitsten må være Nordre Hvitsten. Søndre Hvitsten ligger lengst ut mot kysten av Hvitsten-gårdene, og er således Ytre Hvitsten.

    I 1396 eide «Cummunan korsbrøšra» 1½ øresbol i Ytre Hvitsten i Mossedal (Hobøl) som var gitt av hustru Arnbjørg i Skartælen (RB, side 244). Hun var enke etter Einar og døde før 1389. 04.02.1400 kunngjorde tre menn i Oslo at de hadde hørt og lest et brev om at Torer Dagfinnsen hadde pantsatt 1½ øresbol i Ytre Hvitsten til Arnbjørg i Skartælen (DN IV 703):
    «Ollum monnum žeim sæm žetta bref sea æder høyra sendæ Žorstein Žorgylsson ok Joon Gregorisson quediu gudz ok sinæ kunnikt gerande at met varom j radstofuonne j Oslo a myduikodaghen nesta eftir kyndylsmesso aa xi aare rikis okars vyrdoliks herræ herræ Eriks mæd gudz naad Noreghs konongs, saghom ok hørdom aa leseth breff mæd žræm jnsiglum hangande helum, huilkit brefuæt vattade siælft j æinum articulo at Žorer Dagfinsson hafde sæth Anbiorgo j Skurtælenom halft annat øyris booll j yttræ Huitissteini sem ligger j Hobøølæ sokn j auerkafald firir fyrnæmda iord. till sannyndæ her vm settom mit okor jnsigli firir žetta breff er giort war a deghi ok are sem fyr seghir.»
Tillegg:
Bagpaa: «Hwitastein yttra i#j øyrisb.»
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 81. No. 32. Seglene mangle.
Sammendrag:
To Mænd kundgjöre, at de have læst et Brev om, at Thorer Dagfinssön havde pantsat til Arnbjörg i Skarthælen 11/2 Öresbol i Gaarden Hvitestein i Haaböl Sogn.     Sannsynligvis er det denne parten som Arnbjørg senere ga til kirken. Brevet av 1400 kan således være et vitneprov om at parten i Hvitsten var Arnbjørgs pantegods, med tanke på å innløse parten fra kirken. Og i 1649 eide kirken intet i Søndre (Ytre) Hvitsten.

    Torer Dagfinnsen nevnes også i et diplom skrevet på prestegården i Ås 16.10.1401, og han kunngjorde da sammen med to andre menn en gårdhandel (DN V 411):
    «Ollum monnum žeim sæm žetta bref sea æder høyra sænda Žorer Daffinzsun Olafuer Øylirssun ok Sighurder Arnaldzsun quediu guds ok sina. kunnikt gerande at meer varom j prestgardenom a Ase a Follo sunnudaghen fyrstæ j vettre a žrættande are rikis vaars vyrdiligs herræ herræ Eiriks med guds naad Noregs konongs. saghom ok høyrdum a at žau heldo handum saman af einnu halfw sira Giurder Olafsson koorsbroder j Oslo ok prester a Ase. æn af annare halfw Žora Lodens dotter. viderkiendiz žaa fyrnæmfd Žora at hon hafde sælt fyrnæmfdom sira Giurde žriggia auræ bool iarder j Birgisseimj j frammegarde j Aas sokn a Follo frialst ok heimolt firir huarium manne vttan gardz ok innan med ollum lutom ok lunnyndum sæm till žeirar iardar ligger æder leghet hefwir fra forno æder nyghyu. værder ei fyrnæmfd iord frials sira Giurde fyrnæmfdom æder hans ærfwingium ža skall fyrnæmfd Žora æder hænnær ærfwingiar after luka žraatnæmfdom sira Giurde æder hans ærfwingium tolf merker peningæ luka halft j nautum ok annat halft j adrum godom verdaurum sua at hanum æder hans ærfwingium væll at nøgher. ok j samu handarbande viderkiændiz tiitnæmfd Žora at hon hafde vp boret af tiitnæmfdom sira Giurde fyrstæ peningn ok øfstæ ok alla žær j millium efter ži sæm j kaup žeiræ kom firir fyrnæmfdæ iord. till sannynda settom meer vaar incigli firir žetta bref er gort var deghi ok are sæm fyr seighir.»
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 1 Segl vedhænger.
Sammendrag:
Tre Mænd kundgjöre, at Thora Lodensdatter solgte til Sognepresten paa Aas Gyrd Olafssön 3 Öresbol i Fram-Gaarden Birgesheim i Aas Sogn paa Follo.     Torer Dagfinnsen kan, slik Garder foreslår, være far til «Torer Torersen Kump» som var død 1404-1405. Men da må Torer Torersen være død relativt ung. Dette er imidlertid ikke helt usannsynlig, da enken, Randi Alvsdatter, tydeligvis krevde sin halvdel av boet ved skiftet etter Torer Kump. Hun har med andre ord ikke vært såpass til års at det var naturlig å oppgi hele boet til barna, og hun kan meget vel tenkes å ha giftet seg igjen. Således er det ikke sikkert at Oluf Smedsen på Langsætter nedstammer fra Torer Kump, selv om Randis gods i Boger i Ski uttrykkelig «samme Egtegrenn sidennn haffuer fuldt», vel frem til Oluf (DN XXI 236):
    «- - End fremblagde forne Olluff Langsetter och Simen Hoell itt rett original Schiffte breff paa Pergamentt schreffuett, Som end nu Var wnderhengendis tree helle Jndseigle, Daterit wdj Konning Erickis xvj Regimentis Aar, Liudendis at der bleff giordt schiffte epter end Manndt Vedt Naffn Thorer Kump, Emellom hanns Epterleffuersche Randj Alffsdaatter och beggis theris Børnn, Da eblannt Andett Jordeschiffte tilfaldt forne Ranndj ett Marckeboll y Bouger, Som liger y schiesogenn, Epter som Samme Sckifftebreff y sig Sielff wiidere Jndhaalder, huilcket Marckeboell samme Egtegrenn sidenn haffuer fuldt. -»
Kilde:
Utdrag i dom på pergament av 28. januar 1602 i Riksarkivet. Brevet kort omtalt også seinere i dommen.
Sammendrag:
Skiftebrev mellom Randi Alvsdotter, enke etter Tore Kump, og deres barn. Randi fikk 1 markebol i Boger i Ski sokn.     Det forhold at Torer Torersen Kump knapt nevnes i samtidige kilder, kan tyde på en relativt tidlig død. Kun én gang synes han å forekomme, idet «Žorer kumper» før 1401 ga parter i Nordre Degnes (Digranes) i Rødenes til Rødenes kirke (RB, side 149-150). Angerd Enersdatter eide gården Fokerud i Rødenes, en nabogård til Glumberg, hvor Sjurd på Karlsrud i Trøgstad, sønn til Oluf Smedsen på Langsætter, eide en part. Slekten synes med andre ord å ha hatt en liten godskjerne i Rødenes, kanskje alt fra Torer Kumps tid.

    Torer Kumps hustru var Randi Alvsdatter som eide gården Boger i Ski. Gården nevnes alt i et diplom utstedt i Oslo 17.03.1327. Da kjøpte Husfrøi (Hustru) Sigrid Torkjellsdatter for Torstein Arnaldsen en rekke småparter i en del gårder av Hjarrand Hallvardsen og Gunhild, kona hans, nemlig i Boger i Follo, Lille Hov i Mossedal og Øya og Huseby i Lysedal (Hovin i Spydeberg) (DN IV 170):
    «Allum monnum žeim sæm žetta bref sia ešr hœyra sænša Gautr Ambason Haluaršr Lioz son Žoršr brattr ok Swæin j Kisanom q. g. ok sina. ver gerom yšr kunnict at ver varom j Gyryšu garde a syšra lutanom j loftstofonne Sighrišu husprœyiu a tyrsdaghen nesta firir midfastu a viij are rikiss vars vyrdulegs herra Magnusar medr guds miskunn Noregs Swia ok Gota konongs. hia žui er Hiarranšr Haluardz son ok Gunilda kona hans lystu firir oss ok uišrgengo. at žau hafdu sællt Sighrišu Žorkiels dottor halft fimta œyris boll ok žridiunghan or œrtogha bole. fyrst j Boghom a Follo žridiunghan i halfs iiij œyris bole. ok žridiunghan i halfs xiij œrtogha bole j Œynni j Lysadale. ok žridiunghan j halfuu iij œyris bole j lisla Hofue j Morsadale. ok žridiunghan af xi œrtogha bole j Husabœ j Lysadale, hueria jorš er Sigrid kœypti till æignar Žorstæini Arnaldz syni firir xi œrtoger ok xviij mærkr žers gangs pænings er ža gek medr allum žeim lunnyndum sæm till hafua leghet at forno ok nyiu uttan garšs ok jnnan. Ok at žau hafšu ža fyrstæ pæningh ok œfsta ok alla [žar] j millum ža saom ver aller žæira handatœke Hiarranz Gunillšr ok Sigrišr. Oc till sanz uithnisburšr sæittun [ver var insig]li firir žetta bref er gort var j stadd dæighi ok are sæm fyr sæighir.»
Sammendrag:
Fire Mænd kundgjöre, at Sigrid Thorkelsdatter kjöbte af Hjarrand Halvardssön og Hustru til Thorstein Arnaldssön en Trediedel i Gaardene Bogar, Íen, lille Hof og Huseby.     Fra «Regesta Norvegica», Bind IV 1320-1336, nr. 494:
    «Vitnebrev om salg fra Gaut Ambason, Hallvard Ljotsson, Tord bratt og Svein [Olavsson] i Kisen: De var samme dag i søndreluten av Gyridgården, i Sigrid husfrues loft, da Hjarrand Hallvardsson og hans kone Gunnhild vedgikk å ha solgt til Sigrid Torkjellsdatter 4½ øresbol og 1/3 ørtugbol, i følgende gårder: Tredjeparten av 3½ øresbol i Boger på Follo, tredjeparten av 12½ ørtugbol i Øya i Lysudal [dvs Hovin sogn], tredjeparten av 2½ øresbol i lille Hov i Mossedal [dvs Hobøl], og tredjeparten av 11 ørtugbol i Huseby i Lysudal. Denne jorden kjøpte Sigrid til eiendom for Torstein Arnaldsson, for 18 mark 11 ørtuger gjengs mynt, som var betalt.
    Beseglet av utstederne».

    Handelen, slik den foregår i søndre delen av Gyrigården i Oslo, er en samling av flere små arveparter på en hånd slik det var vanlig blandt familier som hadde meget jord. Thorstein Arnaldsen er sikkert Sigrid Thorkildsdatters arving. Foruten de nevnte gårdsparter har han, eller så er det forutsetningen at han skal få, andre arveparter i disse gårdene. Den Ingeborg på Boger som ifølge den «Røde Bok» (side 123) har gitt en part i Øvre Hvitsten i Hobøl til Hobøl kirke tilhørte antagelig også familien. I alle fall var denne gårdene senere ætten eiendom.

    Siden Randi Alfsdatter hadde odelsrett til Boger i 1405 kan man gå ut fra at hun var i slekt med Thorstein, antagelig var han hennes bestefar.

    En etterkommer til Torstein Arnaldsen er kanskje Tolv Arnaldsen, gift med den Ingerid Hallsteinsdatter, som ifølge et diplom datert Ås i 1390 avhendet 5 ørtugbol i Midtre Hov i Mossedal til Rolv Lodensen (DN III 492).

    Tilnavnet «Kump» indikerer ikke noen tilhørighet til slekten Kamp/Kusse, og det er høyst sannsynlig bare Torer Torersens personlige tilnavn. Fritzner forklarer «kumpr» med klump, kule, og det tilføyes: «forekommer som Øgenavn». Som eksempel nevnes nettopp bl.a. Torer Kump.

    Oluf Smedsen Søndre Langsætter førte en prosess om Boger i Ski anneks til Kråkstad i Akershus. Saken endte med forlik på Oslo rådstue 28.01.1602. Oluf la frem et originalt skiftebrev fra kong Eriks 16. regjeringsår, 1404-1405, etter «Thorer Kump», mellom enken «Randi Alvsdotter» og deres ikke navngitte barn. Ifølge skiftebrevet tilfalt det enken 1 markebol (dvs. 8 øresbol = 10 lispund) i Boger i Ski, og dette fulgte senere etterslekten like frem til Oluf på Langsætter. Forut for dette hadde «Thorer Thorersen Kaldis Kump» pantsatt ½ markebol i Boger til «hermander bollt» for en bot til kongen, godset tilhørte hans hustru Randi (DN XXI 235):
    «- - Noch lagde dj ett Anndett gammeltt pergamendtz breff, wnder to hengendis Jndsiegle, Dog der wdj fanndtz huercken dag eller Datum, thet wij Kunde kiennde Naar som dett waar giordt, Och lyde at en Vedt Naffnn thorer Thorersen Kaldis Kump haffde wdsatt Nogitt guodtz till en Vedt Naffnn hermander bollt for nogen Kongs Secht hand Var wdj Kommen, Och Eblanntt Andet haffde hanndt satt hannom en /-j/ Marckeboll y Bouger, Som liger y schie sogenn -»
Kilde:
Utdrag i dom på pergament av 28. januar 1602 i Riksarkivet.
Sammendrag:
Tore Toresson Kump pantsetter noe gods til Hermand Bolt, deriblant 1/2 markebol i Boger i Ski sokn, på grunn av en bot han måtte betale til kongen.     På grunnlag av dette mente Oluf på Langsætter og hans medarvinger å være berettiget til 1½ markebol eller 15 lispund i Boger. Brevet om Angerd Enersdatters gods fra 1550 oppgir kun ½ pund (10 lispund) i Boger, og det var så mye som Olufs far, Smed Evensen, pantsatte til borgermesteren i Oslo, Trond Jonsen. Med så hadde parten blitt forhøyet med 5 lispund, slik at da Smed innløste pantet, ga borgermesterens sønn, Jon Trondsen, «Quittans» på hele 15 lispund. Og dette forsøkte Oluf å bruke som hjemmelsbrev i nesten ti år! Den nevnte «hermander bollt» er ellers helt ukjent, og utgiverne av brevreferatet i DN XXI anser det i registeret uten videre for å være feilskrift for Amund Boldt. Denne antagelse virker ikke usannsynlig og viser klart til det faktum at brevreferatene er sekundærkilder som kan inneholde feil.

    Alt 08.09.1593 falt den første dommen, datert på Boger i Ski, og den tilkjente Gudbrand på Boger 20 øresbol i Boger. Deretter falt lagmannsdommene på rekke og rad på Oslo rådstue. I favør av Oluf og hans medarvinger 01.05.1598 og 27.06.1600, i favør av far og sønn på Boger 23.01.1597 og 11.09.1600.

    I 1602 ble alle tidligere dommer satt til side. Hallvord på Boger la frem to diplomer fra 30.07.1521. Det ene oppga at Aslach Tryggsen hadde hatt brev på «Bouger Alffuen gaarden» og 1 markebol i «Nørdregaarden» (DN XXI 729):
    «- - Desligeste fremblagde och therris Vederpartt, forne Halduor Bouger, dj thuennde gamble Breffue, Som dj Sex mendt aff første haffde Funderit theris Domb paa, thett første Daterit paa giesszø y Sckiesogenn Dagen nest epter sancte Olluffs Dag Anno 1521 Vdgiffuen aff Arnne Roerszenn och helleff Thorgersenn, Liudendis att Aslack thrygszenn haffde hafft breff for Bouger Alffuen gaarden, och et Marckeboll y Nørdregaardenn, Som liger y schie sogenn»
Kilde:
Utdrag i dom på pergament av 28. januar 1602 i Riksarkivet.
Sammendrag:
Arne Roarsson og Herleiv Torgeirsson vitner at Aslak Tryggsson hadde hatt brev på halve garden og 1 markebol i Nørdregarden på Boger i Ski sokn.     Ifølge det andre eide Aslach 12 øresbol i Boger (DN XXI 730):
    «- - Dett Andett breff aff forne Arne Roerszenn och helluff thorgierszenn, Medt thuende Andre menndt forsieglett och Vdtgiffuett Samme Dag tiidt och stedt Som thett forige1, och Lyder att Aslack thrygszenn haffde hafft breff for xij Ørisboell y Bouger och for et halfft Marckeboll y Siggerudt, Som liger Sckiesogenn paa follough»
Kilde:
Utdrag i dom på pergament av 28. januar 1602 i Riksarkivet.
Sammendrag:
Arne Roarsson og Herleiv Torgeirsson og 2 andre menn vitner at Aslak Tryggsson hadde hatt brev på 12 øresbol i Boger og 1/2 markebol i Siggerud i Ski sokn på Follo.     Denne Aslach Tryggsen er muligens den «Aslac Boffwin» i Kråkstad som nevnes i gjengjerden i 1514 (NRJ 1, side 24).

    Dommen og forliket om den del av Boger det ble trettet om, ble at Hallvord på Boger fikk 12 øresbol (15 lispund), og Oluf på Langsætter, samt Simen på Hoel og Aslach på Aaser på deres hustruers vegne, og deres medarvinger, fikk 8 øresbol. I 1615 eide Hallvord på Boger 15 lispund i Boger, og kun dette. Men i 1624 satt Hallvord på Boger med 17½ lispund i Boger, 15 lispund i Holt og en mindre part i Børsum i Ås. Gudbrand på Boger eide i 1647 1 skippund i sin påboende gård, og Ivar på Løken i Askim eide resten, 10 lispund. 1

 

  1. Odd Ottesen: Eivind Smedssons etterslekt - Del 1, NST, Bind XXXV, hefte 1, (1995), side 13-48.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16