Smed Evensen Langsætter Søndre

ff
Smed ???.
  mf
Oluf Thorersen.
 
f
Even Smedsen Frøshaug. Født omkring 1480.
m
??? Olufsdatter.
Gift .
Oluf Langsætter Søndre. Død før 1604 på Langsætter Søndre, Trøgstad (ØF).
??? Smedsdatter Langsætter Søndre.
Karen Smedsdatter Langsætter Søndre. Død mellom 1620 og 1622 på Hoel Store, Askim (ØF).

Biografi - Biography

Levde 1575 på Langsætter Søndre, Trøgstad (ØF).

    Smed var sønn til Even Smedsen som antagelig bodde på Frøshaug i Trøgstad.

    Langsætter var i 1593 to fullgårder, Nordre og Søndre, hver på 2 skippund og omkring 1610 i bondeeie. Det har uten tvil vært to bruk også i gammelnorsk tid. «Trøgelss Løgesædther», nevnt i 1514, kan like gjerne ha bodd på Nordre som på Søndre Langsætter. Men «Peder Hørlochsen Kalip til Langsæter i Trøgstad Sogn» - far til Oluf Kalips - har vel helst bodd på Nordre Langsætter.

    Innen 1399 ga herr Amund Bolt 2 markebol i «Krosbønum» i øvre luten i Borgesyssel - antagelig Krosby i Eidsberg - til Olavsklosteret i Tønsberg for «Longusætre godz». Før 1396 hadde også et annet makeskifte funnet sted: «cummunan korsbrøðra» hadde fått 1 marrkebol i Grefsli [i Trøgstad] for (en part i) «Langasœtr». Dette kan være ledd i samme godsarrondering. Andre kilder viser at Amund Bolt har foretatt atskillige makeskifter med kirken.

    På Søndre Langsætter sto en «stor Bygning», bygget av «meget store Kampe- Steene», og denne store steinbygning virket «meget underlig imellem de andre smaa Træe- Huuse paa Gaarden» skriver Reier Giellebøl i 1772. Han fremhever bygningens særart ved å påpeke at «paa Landet i Norge» er det kun kirkene som er bygget av stein, men de er dog «bygte paa en langt anden Maade». Det er nærliggende å tro at dette har dreiet seg om en «befestet» bygning, kanskje ikke så helt ulikt «Steinhuset» på Gran på Hadeland. Siden Søndre Langsætter kan gi inntrykk av å ha vært et befestet herresete, er det mulig at det er denne gården som er det «Langseter-gods» som Amund Bolt viste interesse for.

    Boger i Ski anneks til Kråkstad i Akershus er en svært sentral gård i klarleggingen av Even Smedsens nærmeste etterslekt. Og samtidig - slekten(e)s rikdom tatt i betraktning - må Boger sies å være høyst perifer og uvesentlig. Det dreier seg om 10 lispund i en gård som ligger nokså avsides for denne slekten. Gården ga omkring år 1600 uten bygsel en årlig inntekt på 1½ rdl., og den kunne ikke selges for mer enn rundt 50 rdl. Like fullt er kanskje de kostbare prosessene om Boger et uttrykk for slektens rikdom, et eksempel på hvordan den bevarte sin rikdom?

    Even Smedsen Frøshaug var gift med en søster til Tore Hvidsten i Hobøl. Smed og Evens øvrige sønner krever arven etter sin morbror som bare har etterlatt seg en illegitim sønn. I 1575 tildømmer lagmann Niels Stub arven etter Tore til Evens barn og barnebarn. Tore og hans søster var arvinger etter Ener Haga i Eidsberg.

    På grunn av en langvarig og meget vidløftig prosess om hvor stor part av Boger, Ski, som Ener Hagas arvinger skulle eie, får vi rede på hans slekt. Prosessen begynte i 1593 og endte med et forlik på Oslo Rådstue 28.01.1602. Om dette finnes det blandt Riksarkivets utrykte diplomer oppbevart et usedvanlig vakkert skinnbrev med en vakker håndskrift. Det var Even Frøshaugs(?) sønnesønn Oluf Smedsen Langsætter i Trøgstad som sammen med sine 2 svogre, lensmannen i Askim og Trøgstad Simen Aslachsen Hoel og Aslach Aaser i Askim, hadde stevnet saken på egne, hustruers og medarvingers vegne. De hadde selv ført saken til høyeste instans, en såkalt overlagmannsrett med Norges statholder Jørgen Friis og 3 lagmenn, mellom disse lagmannen i Oslo til stede. Motpart er eieren av en del og bruker av hele Boger, Halvor Gulbrandsen Boger. Saken har blitt meget innviklet ved at det er avsagt dommer både av lagrett og av lagmenn uten at alle nødvendige dokumenter har vært tilstede. Det er således avsagt hele 4 lagmannsdommer i saken og disse står tildels skarpt mot hverandre. Kort sagt gir forliksdokumentet et grelt bilde av tidens rettsvesen når det gjelder innviklede eiendomsforhold.

    Det som imidlertid har størst interesse er at Oluf Smedsen Langsætter og hans medinteresserte fremlegger et originalt skiftebrev skrevet på pergament og med tre ubeskadigede segl under. Dette er datert i 1405 og er skiftet etter Thorer Thorersen Kump (Kamp) mellom hans hustru Randi Alfsdatter og deres barn hvis navn dog ikke er medtatt i forliksdokumentet. Derimot får vi vite at Boger er Randi Alfsdatters odel, og at de 8 øresbol i Boger som på skiftet blir utlagt til henne, har fulgt hennes ætt like til dem som nu stevner i saken (DN XXI 236):
    «- - End fremblagde forne Olluff Langsetter och Simen Hoell itt rett original Schiffte breff paa Pergamentt schreffuett, Som end nu Var wnderhengendis tree helle Jndseigle, Daterit wdj Konning Erickis xvj Regimentis Aar, Liudendis at der bleff giordt schiffte epter end Manndt Vedt Naffn Thorer Kump, Emellom hanns Epterleffuersche Randj Alffsdaatter och beggis theris Børnn, Da eblannt Andett Jordeschiffte tilfaldt forne Ranndj ett Marckeboll y Bouger, Som liger y schiesogenn, Epter som Samme Sckifftebreff y sig Sielff wiidere Jndhaalder, huilcket Marckeboell samme Egtegrenn sidenn haffuer fuldt. -»
Kilde:
Utdrag i dom på pergament av 28. januar 1602 i Riksarkivet. Brevet kort omtalt også seinere i dommen.
Sammendrag:
Skiftebrev mellom Randi Alvsdotter, enke etter Tore Kump, og deres barn. Randi fikk 1 markebol i Boger i Ski sokn.     Disse 8 øresbol motsvarer nøyaktig de 10 lispund som var med i Ener Hagas gods ifølge vidnebrevet av 1550. I en annen prosess i 1609 sies det også at de 10 lispund i Boger var hans gods.

    Randi Alfsdatter hadde også odel i den øvrige del av skylden i Boger på 12 øresbol eller 15 lispund. Men dette har hennes mann pantsatt til Herman Bolt for en kongens sigt (mulkt) han var idømt, derfor var dette kommet ut av slekten.

    Etter langvarige forhandlinger inngås det forlik i 1602. Samtlige dommer settes ut av kraft og Oluf Smedsen Langset og hans medarvinger beholder de 8 øresbol eller 10 lispund i Boger i overensstemmelse med skiftebrevet av 1405.

    Smed hadde følgende barn:
Birgitte, gift med I: Torben Nordre Løken, II. Mattis Simensen Nordre Løken og Kvakkestad i Askim.
Oluf, til Hærset og Søndre Langsætter, gift med Elin Olsdatter Asak i Skedsmo, død før 1604.
En datter, gift med Aslach Aaser.
Karen, gift med I. Simen Aslachsen Store Hoel, lensmann i Askim, og Trøgstad,
                         II. Steener Store Hoel.
Karen, gift med Christen Sjøfarsen Nordre Langsætter
                          (ifølge skifte etter Peder Anundsen på Rygge i Hobøl ED16220321>).

    Smed døde antagelig før 1591 da sønnen Oluf, som bor på Langsætter, blir valgt som hyldningsmann. 1

 

  1. Johan Garder: Reier Smedsens slekt, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 175-176, 180. Odd Ottesen: Eivind Smedssons etterslekt - Del 1, NST, Bind XXXV, hefte 1, (1995), side 13-48. Elise Eng: Eng-slekten og tilknyttede slekter, side 382-384. Elwin Myhrvold: Rødenes i Østfold, bind I, side 683. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 551-553, 594.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16