Levde 1590.
Levde 1602 på Aaser Søndre, Askim (ØF).
    Aslachs første hustru var datter til Smed Evensen på Søndre Langsætter og sønnedatter til Even Smedsen på Frøshaug, vi kjenner ikke hennes navn.

    Dette fremgår av en langvarig og meget vidløftig prosess om hvor stor part av Boger, Ski, som Ener Hagas arvinger skulle eie. Prosessen begynte i 1593 og endte med et forlik på Oslo Rådstue 28.01.1602. Om dette finnes det blandt Riksarkivets utrykte diplomer oppbevart et usedvanlig vakkert skinnbrev med en vakker håndskrift. Det var Even Frøshaugs(?) sønnesønn Oluf Smedsen Langsætter i Trøgstad som sammen med sine 2 svogre, lensmannen i Askim og Trøgstad Simen Aslachsen Hoel og Aslach Aaser i Askim, hadde stevnet saken på egne, hustruers og medarvingers vegne. De hadde selv ført saken til høyeste instans, en såkalt overlagmannsrett med Norges statholder Jørgen Friis og 3 lagmenn, mellom disse lagmannen i Oslo til stede. Motpart er eieren av en del og bruker av hele Boger, Halvor Gulbrandsen Boger. Saken har blitt meget innviklet ved at det er avsagt dommer både av lagrett og av lagmenn uten at alle nødvendige dokumenter har vært tilstede. Det er således avsagt hele 4 lagmannsdommer i saken og disse står tildels skarpt mot hverandre. Kort sagt gir forliksdokumentet et grelt bilde av tidens rettsvesen når det gjelder innviklede eiendomsforhold:
    «Wi Epterschreffne Jørgen Fris till Krastup Statholder i Norge och Hoffuidtzmand paa Aggershus, Oluff Holc Laugmand i Fredrichstadt, Hans gladt Laugmandt y Oplandenn, och Nielsz Chrestenszenn Raadmandt y Opslou, Giøre Vitherligt att Ano 1602 Den 3e Søgnne Epther Sante Paulj Conuersionis Paa Opslou Raadstue,
    Kom for osz wdj rette, Olluff Smidtzenn, paa Langszetter, y thrøgstadt Sogen paa sinne egnne Och Simonn Hoell y Aschim Sogenn, paa sin hustrus och Samtligenn paa alle therris Medtarffuingers Vegnne, paa thenndt enne,
    Och haffde hidt wdj rette steffnndt Erlligh och Welbiurdigh manndt, Thiøstell Baardtzenn till blegenn, Furdumb Laugmanndt her y Opslou Paa thendt Andenn side, och haffde hannom till at thalle for thuende domme handt haffde dømbt och affsagt Emellom thennom paa thenndt enne, och Haldour Bouger y Sckiesogenn paa Folloug, paa sinne egne och sinn faders Guldbrant Bougers Vegne, paa thenndt Anden side,
    Anlangende fembtenn Lispundt schyldt y forne gaardt, Bouger, ...
...
    forne Olluff Langsetter paa sinne Egnne, Simen Hoell och Aslack Aaszer, Som och nu war her tilstede paa therris hustruers och alle therris Metarffuingers Vegne,
....
Actum Ano diæ et loco Vt Supra.»

    I 1608 kom det opp en ny rettssak, denne gang i Trøgstad. Hennes bror, Ole Langsætter, hadde ved dom fått seg tilkjent retten til 15 lispund i Eikeberg Nedre, Trøgstad, 10 lispund i Boger, Ski, og 2 lispund i Karlsrud, Trøgstad. Disse gårdspartene hadde han innløst og nå var han død. Følgende etterkommere etter Even Frøshaug, var saksøkere:
- Bord Jonsen Skjøltorp og Iver Skjøltorp i Rakkestad (sønn og svigersønn til Joen Evensen),
- Ansten Frøshaug, Knut Karlsrud og Gjest Raknerud i Båstad (Oluf Evensens svigersønner), og
- Halvor Hvitsten og Tord Mære i Hobøl (sønnene til Paul Evensen).
De gikk til sak mot Karin Hoel (hennes søster), Birgitte Løken og Aslach Aaser, dertil mot Oles enke, Elin Langsætter, og deres arvinger. Saksøkerne mente at de var nærmere odelsbårne til disse gårdpartene enn Ole Langsætter og ville ha alle dokumenter om jordegodset fremlagt. De ville så betale Oles arvinger det som han hadde lagt ut for gårdpartene (Stevning 03.05.1608, seksmannsdom på Frøshaug 17.09.1608, lagmanssak i Fredrikstad 10.01.1609, protokoll II, folio 24a-26a).
    Under saken for lagmannen i Fredrikstad fremkom det at partene i Eikeberg og Boger var etter Angier Haga, og at denne arven hadde blitt delt mellom Even Frøshaugs fire sønner, hennes far Smed som også var farfar til Iffuer Olufsen Søndre Langsætter, Joen, Oluf og Paul. Evens datter, som vi ikke kjenner navnet til, etterlot seg sønnen Peder som døde uten å etterlate seg livsarvinger:
    «Rettergang Som Holdtis Pa Frederichstadt Raadstue denn 10 Januarij Anno 1609 Som vaar denn 3 søgnne effter hellig 3 Konnger daugh Offuerweerindis Torbiørnn Siffuordsen.
    ....
    Waar skickidt vdj Rette Baardt Joennssønn, Jffuer Skiørttorp J Rackestadt Soggenn, Halduor Huidtstienn, Tordt Merrenn Vdj Haabell ßoggenn, Annstienn Frøßou, Knudt Kalßrødt J Trøgstad sogen och Giest Ragnnerødt i Bodstadt Soggenn, Och her vdj Rette Laugde enn 6 Manndtz domb Datterit Frøßough denn 17 Septembris Anno 1608 formeldenndis Som effterfølger: Adt forne Menndt haffde i Rette Steffnndt Karin Hoell, Birgitte Løgenn, Aßlach Aaßer J Aschim ßogen, Ellin Lanngeßetter J Trøgstadt Soggenn Sampt hindis Affganngnne hossbonndtz Arffuinger Jffuer och Siffuordt Oluffßønner med dierris Søster Ologh Oluffsdotter, Siøffar Lanngeßetter, Gudmundt Skattallenn J Baadstadt Soggenn och Peder Raa paa Rolffsøenn paa denn Annden siide och haffde forne Baardt Sampt dj Anndre hanns Sambeigismennder dennom thill Adt thalle enpart paa dierris egenne, enn partt paa dierris høstruffuers och enpartt paa dierris Sønnebarns wegnner først for xv Lispundt Aarlige Landschyl vdj Eigebergh Nedre Gaardenn J Trøgstadt sogen Liggenndis x Lispund i Boier i Skie ßoggenn och ij Lispundt vdj Kalßrødt J Trøgstadt Soggenn och Jt Remmill, Som Affganngne Oloff Lanngeßetter haffde wundit och Jnndløst medt Alle dierris Breffue, Aff huilcke forne Jorder dj Mienntte dennom Saa Ner schyldt thill Adt weere och Løße Som forne Oloff waar huer effter Sin Annpart Effterdj enn partt aff dennom findis dertill Odallßborrenn paa dierris egenne, en partt paa dierris høstruffuers enn partt paa dieris Børnns och Stiffbørns wegnner, Huorudj dj Miennte forne Karine Hoell medt dj Anndre hindis Sameigismender Plichtigenn adt weere Adt forschaffe dennom Jgienn Alle dj Breffue Som Lyder om forne Jorder, Saa vell ßom huis Anndre breue, som skall findis wdj dierris giemme och foruaaringh, som dennom medt Rettte skall Tillkomme huormedt dj Samme Jorder forsuaare kanndt, Saa Well ßom huis Jorder de nu vdj dieris heffdt och Brugh haffuer, Siidenn Adt wiige till huis peninge som affganngne Oloff Langesetter for samme jordepartter vdtlagt haffuer huer Effter sin Annpartt Nar dett bliffuer Aff danemendt offuerlagt medt Mierre Som steffningen Jndeholder. Daterit Aggershuus denn 3 Maij Anno 1608.
    Da effter Lanngh och Widtløfftige forhandling Aff dennom paa Alle siider, Er Jffuer Lanngesetter paa sin egenn och Sine MedtArffuingers weignne paa denn Broderpartt Bleffuenn wenligenn och vell forligt Medt Jffuer Skiørtorp J Rackestadt Soggenn paa Sin quindis Vegnne, Som er aff enn Broder Joenn Effuindsen, Halstenn Frøsoug paa sin høstruff och stibbarnns veignne, Knudt Kalßrudt paa sin høstruffuis veignner, Giest Ragnnerudt paa sin høstruffuis veignne som er paa denn Broderpartt Oloff Effuindßenn, Halduor Huidstienn och Hanns Broder Thore Poullßenn, som er Aff denn Broderlegh vidt Nauffn Poull Effuindssenn, vdj Saadann form och maader som Effterfølger: Adt huis goudtz, som Jffuer Langesettters Fader vid Nauffnn Oloff Lanngessetter Saa vell som Karin Hoell som er forne Jffuers fadersøster, Som Siøffar Lanngesetter vor vdj Ombodde for haffde Jnndwunndit Siidenn dett schifftebreff waar ganngidt alle Brøderne Jmmellom, Som schulde weere faldenn effter en quinde Anngier Hage, Som waar vdj Sønndre Eigebergh i Trøgstadt Sogenn 15 Lispundt, vdj Borger vdj Skie sogenn paa Follogh ½ pundt Saa dj derom Nu er Bleffuenn wennligen och vellforligt J saa maade Som her effterfølger Adt forne Jffuer Lanngeßetter och hanns MedtArffuinger skulle her effter dags frelseligenn følge Nyude Bruge och Beholde dj xv Lispundt J forne Sønndre Eigebergh, forudenn Jffuer Skiørtorps och hanns Medtbrøders wiidere Paatalle Effter denne dagh / der Jmodt haffuer forne Jffuer Lanngesetter Medt hanns MedArffuinger goudtwilligenn affstaedt och vpladt thill forne Jffuer Skiørtorp och Alle Hanns MedtArffuinger dett halffue pundt schyldt vdj Borge i Skie soggenn paa Follogh, som forne Jffuers Fader vidt Nauffnn Oluff Lanngeßetter haffde Bekommidt Effter forne Anngier Hauge, saa dj dett dennom Jmmellom Kunde schiffte och dielle Effter som dj derom siell Kunde forligis och dermedt Adt week wenner och wellforligt Om All huis Vmag och Trette Som forne Oloff Lanngeßetter haffuer Paa Sin Egenn Bekostningh Anndwennt thill Adt Jnndtwinde forbe[mel] te Anngier Hauges goedtz, Och huis Siig Belannger, Om der Kannd findis Nogidt wiidere goudtz Effter forne Anngier Hauge eller Nogenn Annden, Som Kannd Kumme dennom alle thill Gauffnn och Beste, Adt Jnndwinde medt Lougen schall forne Jffuer och Hanns MedtArffuinger Jche forholde dennom Nogenn Breffue for huis som Kanndt formelde Som paa Alle dierris partt dennom Alle thill Gauffnn och Beste Och huis der bliffuer Nogenn aff forne Partter Jgienn fraawunden da schall dj Alle derom wheere Lige dellachtigh thill Adt forsuaare och Kumme huer Anndenn till hielp medt huis Vmage Och Bekostningh derpaa schall Anndwenndis Adt ßaa vbrødeligenn holdis schall dennom Alle Jmmellom Som forscheffuitt Staar: thill windisßbyrdt haffuer Jeg mit Zingennett her vnndertrøchtt.»

    I denne rettsak omtales Aslach, men ikke «på sin hustrus vegne», så det er mulig at hun nå er død.

    Ved skiftet etter hennes datter, Birgitte, 24.10.1670 oppgis bl. a.:
«Odell, kiøbe oc Pantegods.
Udi Holt i Enebach sogen - 15 lpd., med halve Gaardens bøxel, den Sl: quindis Odel,
vdi Aasser 1 skpd. med bøxel, och den Sl: Quindis Oedel,
    Endnu i Aasser 1 fj. med bøxell som Olle Aaser in Anno 32 den 31 April, haffr Mageskifft sig til
    Imod 1 fj. i Barbøll uden bøxel, som var hans Sl: Quindis bestemoders Odel,
    och giffuet till aff deris fellitz penge - 18 dr.
vdj. Schiørtued i Eidsberg sogen 4 lpd. uden bøxel, Quindens Oedel,
Noch hendis oedel vdj Eigh - 1 fj. uden bøxel, ....».

    Her blir Birgittes bestemor omtalt, etter alt å dømme på morssiden.

    Det er flere forbindelser mellom Aaser i Askim og Holt og Barbøl i Enebakk.

    Brødrene Hans og Christopher Olssønner skiftet i 1583 på Holt i Enebakk arven etter sine foreldre. Hans fikk bl.a. 15 lispund i Holt, som var halve odelsgodset i gården. De kunngjorde med
    «dette vårt åpne brev at vi nå skifter samt (er) aldeles vel forlikte om arv og heimangave, løst og fast gods, etter far og mor ...
    Først fikk Hans Olsen på hans part 15 lispd. i Holt og 5 lispd. i Barbøl med luter og lunnender som dertil har ligget både innen- og utengjerds ...
    Derimot fikk Christopher Olsen på hans part 10 lispd. i Vestgarden Melnes og alt Sikkebøl (muligens Svikebøl i Hobøl) med den halve målsteig i Rovholmen og 2½ lispd. i Ubberud med luter og lunneder ...
    Og mot dette gods i Enebakk har vår søster Ingeborg fått på sin lodd og part både arv og heimangave, og hun har fått særskilt brev på sin part.
    At så er i sannhet bevitnes ved at vi henger våre segl under vårt brev, og til ytterligere vitnesbyrd ber vi beskjedelige menn Hans By og Per Bøler at de henger deres segl ved dette brev som er gjort på Holt anno 1583».

    Aslach Aaser står første gang i landskattelisten for 1620 med 15 lispund i Holt og 5 lispund i Barbøl. Begge disse partene var svigersønnen Rolf Aslachsen Aasers odelsgods i 1624, og må ha vært i slektens eie senest i 1594. Ellers står Halvor Boger i Ski i 1624 med 15 lispund i Holt, men ikke i 1615 (Holts landskyld var på halvannet skippund - 30 lispund). Makeskifteskjøtet av 21.04.1632 mellom Olluff Aaser og Thorer Dyvordsen Aarstad i Gjerdrum er oppbevart blant utrykte diplomer i Riksarkivet (det opplyses her at 5 lispund i Aaser var Thorers odel, og 5 lispund i Barbøl Olluffs odel).

    Det er også et tredje forbindelsespunkt mellom Holt og Aaser: Christoffer Olsen skal i 1583-skiftet ha arvet 5 lispund i Ubberud i Enebakk. Sirij Aaser står i 1623 oppført med 2½ lispund i Ubberud, men parten er ikke nevnt i Rolf Aslaksens jordegods i 1624.

"

Jordebok 1616-17, Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 40, legg 3, litra 3, bilde 35).

    I Enebakks jordebok for 1616-17 står Sjøfar Nordre Langsæter i Trøgstad som bygselmann for Holt:
«Hanns Holtte - Bunndeguodz, bøger Siøfalde Langstad i Trøgstad Sogenn».

    Sjøfar står imidlertid ikke oppført med denne eiendommen i skattelistene for Trøgstad. Det kan da reises spørsmål om han er oppført som bygselmann i egenskap av formynder (det finnes eksempler på at formyndere på denne tiden skattet av myndlingenes gods). Om han i så fall er formynder for Birgitte Aslachsdatter ved hennes mors eventuelle død får bli med spekulasjonene. Sjøfars patronymikon var Christiansen, jfr. utrykt diplom av 09.04.1603 i Riksarkivet.
    Sten Høyendahl er skeptisk til dette da han aldri har sett Christian brukt som bondenavn i øvre Smålenene på denne tiden, og fordi Sjøfars ettermann og trolige sønn på Nordre Langsætter het Christen. Christen var gift med Karen Smedsdatter på Søndre Langsætter, søster til Aslachs første hustru.

    I 1647 var Olle Aaser j Aschinsogn» eier av hele Holt, dvs. 1½ skippund. Aslachs datter, Birgitte, og hennes første mann, Rolf Aslachsen fra Nordre Egeberg, bodde på Holt før de flyttet til Aaser. Deres sønn, Amund bodde også på Holt. 1