Biografi - Biography

Prinsesse, hertuginne.
Født 1301.
Død omkring 1360.

    Gjennom Ingeborg fortsatte Sverre-ætten som regjerende kongehus i Norge inntil Olav Håkonssons død i 1387.

    Ingeborg ble i august 1309 trolovet med junker Magnus Birgersson, sønn til Kong Birger av Sverige, i Mariakirken i Oslo.

    Hun ble senere gift med Hertug Erik i 1312 og Knut Porse i 1327.

    26-28 juni 1319 ble det inngått en avtale om kongefellesskap mellom Norge og Sverige (DN VIII 50, «Regesta Norvegica» III, nr. 1129):
  «Avtale mellom nordmenn og svensker om kongefellesskap, utstedt av biskop Karl av Linköping, Knut lagmann, Erik Toresson, Sigge Hallsteinsson, Stefan Röreksson, Gisle Elinesson og Knut Porse: Utstederne lover, på vegne av seg og Sveriges menn, å ta Magnus, sønn av hertug Erik og kong Håkon [Magnussons] datter Ingebjørg, til konge i Sverige, hvis dette ikke allerede er skjedd. Magnus skal deretter senest innen 1. august komme til Lödöse, for derfra å dra til Tønsberg for hylling. Seinere skal han hver mikkelsmesse (29. september) normalt veksle oppholdssted mellom de to land og være like lenge i begge. Stormennene (rikis menn) i de to land skal ikke følge ham lenger enn til grensen. Det blir videre gitt bestemmelser om bruk av kongens inntekter i Norge, om at svenskene skal yte nordmennene tilsvarende hjelp som de har mottatt av dem, og spesiell tillatelse for nordmenn til å tjene kongen og hans mor i Sverige. Utstederne forsikrer også at kong Magnus var i live da de forlot Sverige.
    De verdslige utstederne avla ed på denne avtalen, og biskop Karl høytidelig løfte. De lovet også at erkebiskopen av Uppsala og 24 svenske riddere skulle avlegge tilsvarende løfte eller ed. Erkebiskop [Eiliv] av Nidaros [og biskop Håkon av Stavanger (mangler i teksten, men er sannsynligvis uteglemt, siden han var med på å besegle)] avla samme løfte som biskop Karl, og følgende norske lendmenn og riddere avla ed: Ivar Olavsson kansler, Peter Andresson, Sæbjørn, Helgesson, Snare Aslaksson, Erling Vidkunnsson, Pål Eiriksson merkesmann, Sigurd Ormsson, Bjarne Audunsson, Eiliv i Naustdal, Finn Ogmundsson, Ivar Ogmundsson, Jon Bjarnesson, Smid Eiriksson, Trond Hallvardsson, Håkon Toresson, Gaute Isaksson, Sigvat på Leirhol, Onund Borgarsson, Torvald Hallvardsson, Torgeir Simonsson, Aslak Olavsson, Guttorm Kolbjørnsson, Guttorm Helgesson, Andres Kyrning, Sigurd Jonsson, Hallkjell Hallkjellsson, Hauk Erlendsson, Munan Bårdsson, Guttorm Sigurdsson og Eindride Petersson. Nordmennene underkastet seg erkebiskopen av Uppsalas og biskopen av Linköpings dom og svenskene erkebiskopen av Nidaros' og biskopen av Stavangers i tilfelle de skulle bryte avtalen.
    Beseglet av utstederne, erkebiskop [Eiliv] av Nidaros, biskop [Håkon] av Stavanger og med riksrådet i Norges alminnelige segl.
Avskr (latin papir): Det kongelige Bibliotek, København - Barth E s Il -IS; AM Apographa - Kbh.
    Trykt: DS III nr 2196; Middelalderdok nr 68 (også i overs).

    Det har vært uenighet i forskningen både om avtalens art, bl.a. om den skal oppfattes som en unionstraktat mellom de to land, og om dens form, om den opprinnelig har vært skrevet på latin og om nordmennene har utferdiget et eget brev som nå er tapt. Jfr bl.a. Rydberg Traktater s 399 ff; S. Clason, SHT 1889 s 54 ff; H. Jägerstad, Hovdag och råd s 240 ff; G.A. Blom og R. Hagland, VidenskSelsk-SkrTrh 6, 1980». 1

"

T. v. Ingeborg Håkonsdatters delvis ødelagte bilde i Linköpings domkirke. T. h. Segl for hertuginne Ingebjørg. Den norske riksløven med øks og folkungeløven på skråbjelker er avbildet på bannerne. (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Ingeborg eller Ingebjørg Håkonsdatter (* 1301 - † ca. 1360, senest 1364) var en norsk prinsesse, datter til kong Håkon V Magnusson av Norge (sønn til Magnus Lagabøte) og Eufemia av Arnstein. Ingeborg ble gift med svenske hertug Erik Magnusson av Södermanland. Hun kalles Ingeborg eller Ingebjørg på moderne norsk, og kalles Ingeborg i Sverige.

    Ingeborg var fra tidlig alder forlovet med hertug Erik Magnusson. Da Erik krevde bryllup i 1308, vegret kong Håkon å gi bort sin datter, da han allerede hadde støttet Eriks bror, kong Birger Magnusson av Sverige, i den svenske maktkampen kjent som "Håtunaleken". Den norske kongen så rimeligvis ikke med blide øyne på en som utfordret kongemakten, selv i et naboland.
    Erik gjorde senere en pilegrimsferd til Wien og hevet deretter sin forlovelse med Sofia av Mecklenburg-Werle († 1339), søsterdatter til kong Erik Menved av Danmark. Deretter presset han på for sin forlovelse med Ingeborg, noe han klarte å gjennomføre, til tross for at han hadde brutt alle sine løfter til Norges konge og nylig hadde vært i krig med ham. Erik og Ingeborg ble gift i 1312 i Oslo. Ingebjørg var da 11 år gammel og fødte sitt første barn, en sønn, da hun var 15 år gammel.

    Etter Eriks død i Nyköping fikk Ingeborg Varberg slott som bosted, samt Axvalls slott og len i Vest-Götaland, foruten Hunehals sør for Kungsbacka. Hennes sønn, tronfølgeren Magnus Eriksson, vokste opp på Varbergs slott under hennes overoppsyn. Sønnen ble norsk konge i 1319, etter at morfaren, kong Håkon V Magnusson, døde i 1319. Samme år ble han i Uppsala også valgt til svensk konge, sittende på armen til riksstyreren Mats Kettilmundsson. Norge og Sverige var da offisielt forent i en personalunion, og gjennom Oslotraktaten ble de nærmere detaljene regulert. Ingeborg fikk etter kongevalget sitte i det svenske riksrådet.

    På Varbergs slott omga hun seg med hoff av hertug Eriks tidligere medhjelpere, blant andre dansken Knut Porse, hertug av Halland og Estland, som hun giftet seg med i 1327, men denne lykken ble kortvarig, da han døde allerede i 1330.

    Barn med hertug Erik Magnusson
Magnus Eriksson av Sverige (* 1316 - † 1374), konge av Sverige og Norge.
Eufemia Eriksdatter (* 1317 - † 1363/1370),
                               gift med hertug Albrekt II av Mecklenburg (* 1318 - † 1379).

    I sin redegjørelse for Christian 1.s nedstamning fra Svend Estridsen viser Poul Helgesen til Eufemia og Albrecht som mellomledd.

    Barn med Knut Porse:
Håkon, hertug av Halland († 1350).
Knut († 1350?).

    Hennes segl er kjent fra flere dokumenter og har et flott gravert og særpreget seglbilde. Det viser både den norske løve med øks og folkungeættens opprette løve lagt på skråbjelker - begge i form av lansefaner eller våpenbanner som blir holdt av en kvinneskikkelse med hodeklede og åpen krone og kledd i lange gevanter. Nedenfor armene hennes og på hver side er det en tønnehjelm med hjelmtegnene til hver av de to slektene. Seglets omskrift er
    "S'INGIBURGIS : DEI : GRACIA : DUCISSE :SWEORvm".» 2