Adelaide-Blanche av Anjou
-(1026..)
Grevinne.
ff
Fulko I den Røde av Anjou. Født omkring 865. Død mellom 31.08.941 og 01.05.942. Greve. |
fm
Roscille av Loches. Grevinne. |
||
f
Fulko II den Gode av Anjou. Født 900. Død omkring 960. Greve. |
m
Gerberga av Anjou. Grevinne. |
||
Gift |
Raimond (III) av Toulouse.
Greve.
Død omkring 978. |
||
Vilhelm III Taillefer av Toulouse.
Greve.
Født omkring 970. Død 1037. |
|||
Gift |
Vilhelm I Befrieren av Provence.
Greve.
Født omkring 950. Død omkring 992. |
||
Constance av Arles.
Dronning.
Født omkring 986 i Arles. Død 25.07.1032. |
|||
Vilhelm II den Fromme av Provence.
Født omkring 987.
Død 1018. Greve. |
Grevinne.
Død etter 1026.
Adelaide (Alix, Adelais) var grevinne av Anjou. Hun kalles også Blanca.
Ifølge «Våre forfedre» av Mogens Bugge var Adelaide gift med Wilhelm I, dvs. far til Wilhelm II.
Hun nevnes første gang i 986 som Vilhelms gemalinne.
1
" |
T. v. Adélaïde-Blanche d'Anjou. (Imaginær representasjon av François Delpech, tidlig på 1800-tallet). T. h. Klosteret Montmajour ved Arles. (Wikipedia). |
Hennes første ekteskap var med Stephen den Mektige (Etienne de Brioude), greve av Gévaudan og Forez i det østlige Aquitaine. Hun var ikke mer enn femten år den gangen, og han var mye eldre. Likevel hadde de tre barn som overlevde til voksen alder. Stephen døde i begynnelsen av 960-tallet, og etter hans død styrte hun Gevaudan og Forez som regent for sine sønner Vilhelm, Pons og Bertrand. Hennes eldste sønn, Vilhelm, døde i 975 men hun fortsatte å styre grevskapene mens hennes to resterende sønner lærte å styre farens grevskaper. I tillegg oppdro hun avdøde Vilhelms sønn, Stephan, som bare var et spebarn. Hennes bror, Guido II, ble utnevnt til greve og biskop av le Puy i 975 tross lokal motstand, og på hans forespørsel ledet Adelaide en hær, på vegne av sønnene Pons og Bertrand, for å hjelpe ham med å etablere "Pax et treuga Dei" (Guds fred) i le Puy.
Etter hennes første ektemanns død kort før 975 giftet hun seg med Raymond, greve
av Toulouse og prins av Gothien. Han var trolig en etterkommer til Raimond Pons av
Toulouse, De hadde sønnen Vilhelm III Taillefer († september 1037), greve av Toulouse.
Raymond døde ca. 978.
I 982, som enke etter sin andre ektemann giftet hun seg med Ludvig, sønn til kong Lothar av Frankrike og senere kong Ludvig V av Frankrike. De to ble kronet til konge og dronning av Aquitaine i Brioude av hennes bror biskop Guido av le Puy. Ekteskapet varte i overkant av et år da paret ikke klarte å leve fredelig sammen. Det var også en betydelig aldersforskjell, han var femten og Adelaide-Blanche var over førti. Adelaide befant seg i en prekær situasjon med kong Lothar, men ble reddet av greve Vilhelm I av Provence som hun senere giftet seg med omkring 984. Greve Vilhelm av Provence døde i 994 kort tid etter at han ble munk i Avignon.
I 1010 dro kong Robert II av Frankrike sammen med Odo II, greve av Blois til Roma for å sikre en annullering fra ekteskapet med Roberts andre hustru, Constance av Arles, Adelaide-Blanches datter med Villiam I. Pave Sergius IV, en venn til Angevin-grevene, opprettholdt ekteskapet og støttet i tillegg Adelaides kamp for å opprettholde kontrollen over områdene ved Montmajour-klosteret. Disse landområdene i Perth hadde blitt donert av greve Vilhelm I av Provence med hans hustru, Adelaide-Blanche, samt av en tidligere donasjon fra Vilhelms far, Boson. En tvist om disse områdene oppsto med fire brødre, sønner til Nevolongus, som pave Sergius truet med ekskommunikasjon hvis de ikke trakk tilbake kravet. Kravet ble trukket tilbake og områdene forble under Adelaide-Blanches kontroll som fungerte som regent for sønnen Vilhelm II av Provence.
Det har blitt antydet at hun giftet seg en femte gang med Otto-Vilhelm, greve av Burgund, hvis andre hustru het Adelaide. Imidlertid er det omstridt om denne Adelaide var identisk med Adelaide-Blanche.
Adelaide-Blanche døde i 1026, omkring 86 år gammel. Hun døde sannsynligvis i Avignon, siden året for hennes død er registrert av Arnoux, en munk i klosteret Saint-André, nær Avignon. Hun ble gravlagt i Montmajour-klosteret nær Arles, på den tiden betraktet som gravstedet for familien til grevene av Provence.
Ekteskap og barn.
Hun var 1. gang gift ca. 955 med Stephen, visegreve av Gévaudan († 970). Deres
barn var:
Vilhelm, (* ca. 955 - † 975).
Pons († etter 26.02.1011), greve av Gévaudan og Forez.
Bertrand, greve av Gévaudan.
Almodis av Gévaudan, gift med Adalbert I av Charroux, greve av la Haute March.
Philippa av Gévaudan, (gift med Vilhelm d 'Auvergne, muligens kalt Bertha).
Hun var 2. gang gift i 975 med Raymond III († ca. 978), greve av Toulouse og prins
av Gothia.
De hadde minst ett barn:
Vilhelm III Taillefer († 1037), greve av Toulouse,
gift 1. gang med Arsinde (kanskje Arsinde av
Provence),
2. gang mellom 1008 og 1021 med Emma av
Provence.
Hun var 3. gang gift med den senere Ludvig V av Frankrike. De to ble kronet til konge og dronning av Aquitaine, men ekteskapet endte med annullering.
Hun var gift 4. gang ca. 984 med Vilhelm I av Provence. De hadde barna:
Constance av Arles (* ca. 986 - † 1032). gift med kong Robert II den Fromme av Frankrike.
Vilhelm II av Provence (* ca. 987 - † 1018).
Ermengarde, gift med Robert I, greve av Auvergne.
Tota-Adelaide, gift med Bernard I, greve av Besalú.»
2