Biografi - Biography

Greve.
Født omkring 950.
Død omkring 992.

    Vilhelm (Guillaume) I var greve av Provence 968 - 992.

    Det råder uklarhet om hvorvidt sønnen Vilhelm II og Vilhelm IV var samme person eller ikke. Mogens Bugge behandler disse som samme person i «Våre forfedre», mens Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre» oppgir at de er far og sønn. «Nobility of the Holy Roman Empire and other european Nobility» har ingen informasjon om forfedrene til Vilhelm IV.
    Jeg finner det trolig at Vilhelm II og Vilhelm IV er far og sønn, og har presentert materialet overensstemmende med dette. Se merknad ovenfor.

    Vilhelm I synes å ha hatt en betydelig større posisjon enn hans far, Boso. Sammen med sin bror, Rothbald II, rådde han over utstrakte arvegods i grevskapene Frejus, Sisteron, Avignon, Riez, Marseille, Aix, Orange, Arles, Gap og mange andre. Han foresto retten i Arles i 967 eller 968 og i Manosque i grevskapet Sisteron i 978 eller 984. De var rådgivere bl. a. for biskopene i Marseille og Cavailon. På grunn av sin store innflytelse førte brødrene ikke bare titlene markgrever, men også fyrster av Provence, og ble titulert slik i samtige dokumenter.
    Brødrene innla seg stor fortjeneste, da de som anførere for hæren i 973, vistnok hjulpet av markgreve Arduin av Turin, fullstendig knekte og ødela Sarasenere, som overalt hadde herjet og lagt landet øde.
    Vilhelm var i det hele tatt en sjelden mann og ble kalt «fedrelandets far».
    Han døde som munk og ble begravet i Sarrian eller Cluny. 1

"

Vilhelm (Guillaume) av Provence (Antoine de Ruffi: «Histoire des comtes de Provence: enrichie de portraits, sceaux, monnoyes». (Wikipedia).

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Vilhelm I (også Guillaume) (* ca. 950 - † 993), var greve av Provence mellom årene 968 og 975. Han var også kjent som befrieren etter å ha stoppet den islamske ekspansjonen, og blir ofte sett på som grunnleggeren av grevskapet Provence. Vilhelm og hans eldre bror Rotboald II hadde tittelen greve samtidig, en tittel som den eldre broren fikk først. Det er uklart om disse titlene bare gjaldt Provence, om brødrene delte området eller om de regjerte sammen. Vilhelm I fikk tittelen markgreve i 975 eller 979, en tittel som broren Rotboald II overtok ved hans død. Tittelen ble deretter overtatt av Vilhelm I's sønn, Vilhelm II.
    Sarasenerne utgjorde en trussel mot Provence etter å ha etablert et feste i og rundt Fraxinet, dagens La Garde-Freinet nær St. Tropez, i 889. I slaget ved Tourtour i 973 ble sarasenere beseiret av Vilhelm I i en avgjørende kamp etter et felttog støttet av visegrevene i Marseille og Fos og alpegreveskapene. Så tok han Fraxinet og jevnet det med marken. Etter å ha eliminert innflytelsen fra Sarasenerne øst for Rhône, omorganiserte han territoriet han hadde mottatt fra kong Konrad av Burgund, og han og hans etterkommere fikk retten til å skattlegge Provence. Han gjendyrket Dauphiné ved hjelp av Isarn, biskop av Grenoble, og plasserte en italiensk greve ved navn Ugo Blaviar nær Fréjus for å odle om området. For dette blir han beskrevet av kronikøren Rudolf Glaber, 985-1047, som far til landet ("pater patriae").
    Han donerte land til klosteret Cluny og trakk seg tilbake for å bli munk. Han døde i Avignon samme år og ble gravlagt i kirken Saint-Crox i Sarrians.

    Det er enighet om at han var gift 2 ganger:
- 1. gang med Arsinde av Carcassonne og
- 2. gang med Adelaide-Blanche av Anjou.

    Det råder imidlertid usikkerhet når det gjelder hvem om var mor til hans barn:

    Fra engelsk (og fransk) Wikipedia (oversatt):
  «Han giftet seg 1. gang med Arsinde, datter til Arnaud I av Carcassonne, de hadde ingen barn.
    Han giftet seg 2. gang (mot pavelig råd) i 984 med Adelaide-Blanche av Anjou, datter til Fulk II av Anjou og Gerberga. Deres barn var:
Constance av Arles (986-1034), gift med Robert II av Frankrike.
Villiam II (eller III) av Provence.
Ermengarde, gift med Robert I, greve av Auvergne.
Tota-Adelaide, gift med Bernard I, greve av Besalú.
    Kilde: Detlev Schwennicke: "Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten, Neue Folge", Bind II (Marburg, Germany: Verlag von J. A. Stargardt, 1984), Tafel 187.»

    Fra svensk (og tysk) Wikipedia (oversatt):
  «I sitt første ekteskap med Arsenda, datter til Arnold av Comminges, ble sønnen og etterfølgeren Guillaume (Vilhelm) II født.
    I 984 giftet han seg mot pavens råd 2. gang med Adelaide av Anjou, datter til Fulk II av Anjou og Gerberga av Maine. De hadde datteren Constance av Arles (986 - 1034), som giftet seg med Robert II av Frankrike.
    Kilde: Noël Coulet: "Wilhelm (Guillem) II. v. Arles. In: Lexikon des Mittelalters". Band 9. dtv, München 2002, ISBN 3-423-59057-2, Sp. 150-151.»
    Kommentar i tysk Wikipedia:
  «Denne delen må revideres: Denne Vilhelms slektsforskning har blitt ansett som foreldet siden 1990-tallet og bør oppdateres med den siste forskningen.»
    I den tyske biografien til Adelheid av Anjou er det gjort en anpasning til biografien i engelsk Wikipedia slik at såvel Vilhelm II som Constanse er ført som hennes barn!

    Jeg har under tvil valgt å følge den engels/franske versionen.

    Merknad i sønnen Vilhelm II's biografi:
  «Greve Wilhelm II kalles ofte med ordinalt nummer "III" og han fars med ordinalt nummer "II.", Dette fordi hans farfar, greve Boso II hadde en bror som også het Wilhelm og var greve av Avignon. I følge de europeiske familietabellene var han sønn av Wilhelm I og hans første kone, men kilden som denne informasjonen er basert på, er ikke identifisert.»

2