Biografi - Biography

Greve.
Født omkring 970.
Død 1037.

    De følgende avsnittene fra Mogens Bugges «Våre forfedre» er erstattet med tekster fra engelsk Wikipedia da hans opphav senere har vært gjenstand for en omfattende revurdering!

  «Vilhelm var greve av Toulouse fra ca. 961 under sin mors, Garsindes, formynderskap.
    Han delte med sin tremenning, Raimund II, grevskapene Rouergue, Quercy og Albigeois. Han var også greve av Auvergne, men overdro dette grevskap til Gui, visegreve av Clermont. Han ble stamfar til grevene St. Gille.
    I 981 bemektiger han seg klosteret Beaulieu i Nedre Limousin. I 988 nekter han å anerkjenne Hugo Capet som konge.
    Det synes som om han først var gift med en kvinne hvis navn er ukjent og som han forstøtte. Han var så gift ca. 975 med Arsinde, datter eller søster til greve Fulco Nera av Anjou.»

    Med Emma fikk han halvdelen av Provence.

    Vilhelm døde i 1037 etter september, og ble begravet i St. Sernin i Toulouse, hvor hans grav enda finnes. 1

"

T. v. Mynt av Vilhelm III Taillefer, greve av Toulouse. T. h. Sarkofag med Vilhelm i basilikaen Saint Sernin. (Wikipedia).

    Det råder usikkerhet knyttet til Vilhelms forfedre. Det er enighet om at hans mor var Adelaide av Anjou. Derimot er det ikke konsensus når det gjelder hvem som var hans far. Dette er behandler mot slutten av denne biografien og i biografien til hans "fiktive" far, kalt Raimond (III) av Toulouse.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Vilhelm III Taillefer (også stavet Tallefer eller Tallifer) (* ca. 970 - † september 1037) var greve av Toulouse, Albi og Quercy fra 972 eller 978 til hans død. Han var den første i familiens Toulouse-gren som bar tittelen "marchio" (markgreve), som han ca. 975 arvet etter Raymond II av Rouergue.

    Vilhelm og hans vasaller var beryktede ranere av kirkens eiendommer. Han stjal fra klosteret Lézat, men ga det tilbake mellom 1015 og 1025. Pave Johannes XIX beordret ham til å stoppe hans vasaller fra å ta landene til Moissac, et problem som senere ble løst ved at hans sønn og etterfølger, Pons, ga Moissac til Cluny.

    Vilhelm ble den mektigste prinsen i det vestlige Languedoc, og han så fremveksten av Capet-huset i Frankrike og en tilsvarende nedgang i annerkjennelsen av kongelig autoritet i sør. Han bar tittelen "marchio prefatus in pago Tholosano" ("prefektmarkgreve i landet Toulouse). Hans innflytelse ble utvidet til Narbonensis og til og med til Provence, på vegne av hans hustru. Hans makt ble imidlertid redusert i hans egen by Toulouse, hvor han av et råd av lokale adelsmenn og geistlige ble tvunget til å gi fra seg avgifter som ble pålagt markedet der.

    Vilhelm var gift to ganger.

    Han var først gift med med Arsinde, De hadde to sønner, Raymond og Hugo, som begge antagelig døde unge.

    I sitt andre ekteskap med Emma, datter til Rotbold II av Provence fikk han titler og land i Provence. De hadde 2 sønner og 2 døtre.
Pons, deres eldste sønn, arvet Toulouse og tittelen markgreve av Provence.
Bertrand, deres andre sønn, ble greve av Forcalquier, et provençalsk grevskap.

    Dertil hadde han en illegitim datter, Emma, gift med Otto Raymond av L'Isle-Jourdain.

     Tradisjonelt har han blitt oppfattet som sønn til Raymond III av Pons og Garsinda, men hans opphav har blitt gjenstand for revurdering:
    Nyere forskning har påvist at Vilhelm i stedet var sønn til Adelaide av Anjou, kjent for å ha giftet seg med en Raymond, prins av Gothia ("princeps Gothiæ"). Dette har krevd en fullstendig revurdering av suksesjonen til grevskapet Toulouse i denne perioden, og ingen ny vitenskapelig konsensus er framsatt.
    Noen historikere har foreslått en enkelt ekstra generasjon (referert til som Raymond III, greve av Toulouse, hans far Raymond Pons blir fratatt en ordinal), mens andre følger "Códice de Roda" ved å gi Raymond Pons en sønn, Raymond, som igjen hadde sønnene Hugo og Raymond. Å identifisere den sistnevnte som Adelaides ektemann fører inn to nye generasjoner, noe som gjør Vilhelm til Raymond Pons' oldebarn. Nok en rekonstruksjon antyder at Raymond Pons og Garsinda døde barnløse, og at Toulouse gikk over til slektningen Raymond II av Rouergue, som Adelais ektemann skulle stamme fra.
        Dette er nærmere behandlet i biografien til hans far, kalt Raimond (III) av Toulouse.» 2