Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1634 på Grøt, Haltdalen (ST).
Død omkring 1711 på Grøt, Haltdalen (ST).

Levde 1701 på Grøt, Haltdalen (ST).
    fra «Haltdalen og Haltdalingen», bind 2, side 254.
  «I 1701 har Lars Pedersen gården. Han er 67 år, og har to søner: Olle Larsen, 28 år, og Peder Larsen, 23 år. (Han er reservesoldat, seinare sersjant.) Kven denne Lars er kan ein ikkje seie så sikkert. Det kan ikkje vera den same Lauritz som vi før har hatt her [omtalt i tidligere avsnitt]. Det er kanskje mest grunn til å tru at han er sonen til Peder som var på det mindre bruket i 1645.
    At han er av same slekta som dei andre på gården, er ganske sikkert og at vi her har den slekta som vi seinere finn på Aletgården i lang tid, er det heller ikkje å tvile på.»

    Jeg er ikke overbevist om at dette er korrekt. Det antas at omtalte Lauritz var sønn til «Einar Grøttom» omtalt i 1611, men ingen steder får vi oppgitt hans patronymikon. Riktignok føres denne Lauritz sammen med «Enchen Grødt» på den større Grøt-gården i 1645, men samtidig er det Peder fra det mindre bruket som er oppført i skattematrikkelen av 1647.
   Det er vel intet i veien for at sønnen til Peder i 1645 arbeidet på det større bruket som hans far hadde overtatt 2 år senere?
   Ser vi på alderen til Lars ved manntallene i 1664-66 (30 år i 1666, dvs. født 1636) så stemmer dette vel overens med alderen på «vår» Lars (67 år i 1701, dvs. født ca. 1634)!
    Dertil eier «Peder Grøtte» i 1647 og Lars i 1666, 1690 og 1692 de samme 10 marklag i gården som «vår» Lars eier i 1711.

    Min konklusjon er nok Lars/Lauritz fra 1645 og framover er identisk med «vår» Lars Pedersen i 1701-1711 og at «Peder Grøtte» er hans far!

    For en nærmere klargjøring velger jeg å begynne med bruker- og eierstrukturen under deler av 1600-tallet.

"

Koppskatten i 1645, Trondheims Len, Gauldal fogderi, (Lensregnskap, Trondheims len, eske 86, legg 3, litra 1, bilde 76 og 86).

    Fra:«Haltdalen og Haltdalingen», bind 3, side 253:
  «I 1645 var det enken etter eieren Einar Grøttum fra 1611 og 1630 som har gården. Ellers var disse voksne personene på gården: Lauritz, Siri og Gjertrud. Da skatten som denne folketellingen var grunnlaget for var 8 skilling for alle voksne personer er det ikke mulig å si om dette var enkens barn eller tjenestefolk. Antagelig var imidlertid Lauritz hennes sønn.
    Det var nå to brukere på Grøt, men det andre bruket var mindre. Det var en ødegård, dvs. en middels stor gård, de voksne der betalte kun 6 skilling hver. Brukeren het Peder, han hadde en kone, og ellers var Biørn og Lisbet på gården. Det er ganske sikkert at denne Peder var i slekt med familien på den andre gården.»

    Det er trolig at «vår» Lars var sønn til Peder på det mindre bruket, men at han arbeidet på det større bruket i 1645.

    Skattematrikkelen i 1647 viser at det nå er Peder som bruker gården. Trolig er «enken» fra 1645 død.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Trondheims lehn, Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 91, legg 1, litra 1, folio 58).

«Peder Grøtte 1 1/2 spd. 1 øre 10 mkl.
   Till Konn. Mayt. 1 spd.
    Selff eiendis 1 øre 10 mkl.
Ko. Ma. bøxsell».

"

Kvegskatt 1657. Trondheims lehn, Y Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 130, legg 7, bilde 381).

    I 1657 er det Lauritz Grøtte som har gården. Han har 24 hester og kyr, 4 sauer og 10 geiter og svin, altså ingen liten buskap.

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 31 Dalene prosti, Holtaalen prestegjeld, Holdtaalen sogn, folio 328.

    Fra «Haltdalen og Haltdalingen»:
  «I 1665 [skal være 1666] har han [Lars] 3 sønner, Einar – 24 år, Peder – 19 år og Joen – 4 år. Dertil har han en 4 år gammel knekt på gården. Dette er trolig en brorsønn eller østersønn som han har tatt til seg, eller som er hjemme sammen med moren eller faren. Begge brukene er nå igjen slått sammen, så det er kun en bruker.»

    Dette er ikke korrekt! Lars er i følge den noe utydelig aldersangivelse 30 år gammel, så Einar og Peder kan ikke være hans sønner. At dette er tilfelle framgår av fogderegnskapet året før:

"

Fogdenes manntall i 1664: 18 Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, folio 66.

Gaarde
    Grøte – 1½ spand 10 fl
Besidere
    Laurs Bruger alt 29 Aar
Sønner
    [Ingen]
Tienstedrenge
    Peder Pederßen – 18 Aars
Knegter
    Einer Pederßen – 22 Aar».

"

Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0051 - Gauldal fogderi 1667, Holtaalen prestegjeld, Holtaalen sogn, folio 103b.

    Fra «Haltdalen og Haltdalingen», bind 2, side:253-254
  «Lauritz har gården også i 1667. Den er på 1½ spann, og hører kongen til. Skatten er:
    Leding, 3 ort. Tiende, biuget korn (bygg), 2 td. Smaa tiende, ½ rdl. Aff 2 engeslett i Hesteuold och 1 myrslet, 20 sk. 1 quernsted, 6 sk. Ingen anden wilchor uden schoug som bruges til Tamblags hytte werch.
    Kvar desse to engeslettene som kalles Hesteould er, kan ein ikkje seie sikkert.

    I 1690 er det framleis Lars som bruker gården. Kongen eig framleis 1½ spann, dertil eig Lars sjølv 10 ml. som er komi attåt gården.»

    Fogderegnskapets matrikkel for 1692 viser:

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi 1692 - A Matrikkel Gauldal 1692 - Holtaalen tingsted - Bilde 60.

        «Holtaalens Tinglaug – Halfue gaarder
Grøtte Lars til Kongen – 1 spand 1 øre 12 marklag [1 spand =3 øre = 64 marklag]
                  Eier self – 10 marklag – [Samlet] 1 spand 1 øre 22 marklag
Kong Bøxl:»

    Manntallent i 1701 viser:

"

Manntallet i 1701, 13 Gauldalen Fogderi, Holtdalen prestegjeld, Holtdalen sogn, folio 138.

«Gaardenes eller Pladzernes Nafne
    Grøde
Opsiddernes eller Lejlendings Nafne – Deris Alder
    Lars Pedersen – 67
Deris Sønners navne og huor de findes – Deris Aar og Alder
    Olle Larsen – 28
    Peder Larß: Reserv: Soldat – 23».

    Men det er mer folk på gården. Vi finner 3 husmenn her:

"

Manntallet i 1701, 13 Gauldalen Fogderi, Holtdalen prestegjeld, Holtdalen sogn, folio 139.

    – Lars Sumundsen, 42 år, med sønnen Sumund, 8 år.
    – Ei husenke med to sønner som neppe tilhører slekten.
    – Einar Pedersen, skomaker, 57 år, med sønnen Peder, 22 år.

    Lars døde på Grøt omkring 1711.

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi 1711 og 1712 - Holtaalen tingsted. 53 Matrikkel Gauldal 1711 - Bilde 295 og 23 Matrikkel Gauldal 1712 - Bilde 241

    Det framgår av matriklene for 1711 og 1712 at Lars døde omkring 1711.
    I 1711 er han fortsatt oppført som bruker av Grøt, mens skoskatten samme år og matrikkelen i 1712 viser at sønnene nå bruker gården.
    Det er interessant å merke seg at Lars i 1711 eier 10 marklag i gården, samme andel som er oppført for den – i følge «Haltdalen og Haltdalingen» – tidligere Lauritz. Dette viser at det åpenbart må være samme mann! 1