Biografi - Biography

Gårdbruker.

Levde mellom 1545 og 1547 fra Grøt, Haltdalen (ST).
    Peder var trolig far til Lars Pedersen (ca. 1634 - ca. 1711) og sønn eller svigersønn til «Einar Gøttum» fra 1611 og framover.

"

Koppskatten i 1645, Trondheims Len, Gauldal fogderi, (Lensregnskap, Trondheims len, eske 86, legg 3, litra 1, bilde 76 og 86).

    Fra:«Haltdalen og Haltdalingen», bind 3, side 253:
  «I 1645 var det enken etter eieren Einar Grøttum fra 1611 og 1630 som har gården. Ellers var disse voksne personene på gården: Lauritz, Siri og Gjertrud. Da skatten som denne folketellingen var grunnlaget for var 8 skilling for alle voksne personer er det ikke mulig å si om dette var enkens barn eller tjenestefolk. Antagelig var imidlertid Lauritz hennes sønn.
    Det var nå to brukere på Grøt, men det andre bruket var mindre. Det var en ødegård, dvs. en middels stor gård, de voksne der betalte kun 6 skilling hver. Brukeren het Peder, han hadde en kone, og ellers var Biørn og Lisbet på gården. Det er ganske sikkert at denne Peder var i slekt med familien på den andre gården.»

    Det er trolig at «vår» Lars var sønn til Peder på det mindre bruket, men at han arbeidet på det større bruket i 1645.

    Skattematrikkelen i 1647 viser at det nå er Peder som bruker gården. Trolig er «enken» fra 1645 død.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Trondheims lehn, Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 91, legg 1, litra 1, folio 58).

«Peder Grøtte 1 1/2 spd. 1 øre 10 mkl.
   Till Konn. Mayt. 1 spd.
    Selff eiendis 1 øre 10 mkl.
Ko. Ma. bøxsell».

    Om navnet Grøt sier professor Rygh: «Grøt – af Griota – Grødthe - Grøtte i 1590 og 1665-1723, Grytte i 1626. Af grjot, sten». Navnet skulle altså komme av stein, grøtstein. Grøt er blandt de eldste gårdene i bygda. Det er stort sett god jord oppe i bakkene her, og gården ligger bra til. Også her har antagelig Grøt sammen med Megård og Ramlo først kun vært en gård som senere har blitt delt. Det er mulig at den opprinnelige gården het Hov, og at gudehovet sto her.

    Første gang vi finner gården Grøt nevnt er i Aslak Bolts jordebok i 1450. Gården var da på ½ mark, altså ikke så stor. Det er altså domkirken som eier størsteparten av gården. Resten eier Olav Nichlisson. I skattemanntallet i 1520, grunnlaget for 10% skatten (tiendeskatten), heter brukeren Anders Grødh. Gården er fremdeles på ½ mark. I Olav Engelbrektsens jordebok i 1530 er den på 1½ spann og har nok vokset en del.

    I 1548 heter brukeren «Iffuer i Grøtth». Han betalte da 3 daler til Stenvikholm len, og i 1557 betalte han ½ daler i skipsskatt. Han heter da «Iffuer i Grøttbacke». Gården svarer også avgift til Elgeseter gods av 3½ marklag. Om slektskapen mellom Iver og Anders er det ikke mulig å si noe sikkert. Imidlertid finner man neppe noen fra deres slekt her senere.

"

Landskatt Mikkelsmesse 1611. 2 Gauldal og Herjedalen len (Lensregnskap Trondheims len, eske 8, legg 4, litra 2, bilde 284.

    Så når Einar Grøttum har gården i 1611 må dette være en ny slekt. Han er «jordeyende» bonde, bruker 22 marklag, og er lensmann.

"

Jordebok 1630-31. Orkdal og Gauldal len, Ellseter gods (Lensregnskap Trondheims len, eske 44, legg 4, litra 2, bilde 202).

Enner har også gården i 1630, og har da en dreng som heter Erich. Men han eier ikke lenger gården.

"

Garnisonsskatt 1642-43. Orkdal og Gauldal len (Lensregnskap Trondheims len, eske 76, legg 2, litra 1, bilde 82).

    Siste gang jeg finner ham i listene er når han betaler garnisonsskatten i 1643-44.

    Men i 1645 er han død, det er da antagelig hans enke som har gården. 1