Olle Larsen Grøt
1673?-

ff
Peder Grøt.
     
f
Lars Pedersen Grøt. Født omkring 1634 på Grøt, Haltdalen (ST). Død omkring 1711 på Grøt, Haltdalen (ST).
 

Olle Larsen Grøt. Født omkring 1673 på Grøt, Haltdalen (ST). Lensmann.
Gift .
Lars Olsen Grøt. Født 1708.
Død 22.03.1779 på Grøt, Haltdalen (ST).
Begravet 28.03.1779 i Haltdalen, Haltdalen (ST). 1

Biografi - Biography

Levde 1736 på Grøt, Haltdalen (ST).

    Olle var 28 år ved folketellingen i 1701.

    «Skoskatten» 1711, en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

    Ved fogderegnskapet i 1711 hadde Olle øvertatt farens del i Grøt.


    "
Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1711 - Ekstraskatter, 60 Hovedmanntall - Skoskatten 1711 - Bilde 78-79.

    Skatten som ble pålagt Grøt-gårdene var:
«Olle qvinden og 1 Tienstefolch» (6 par sko) – 18 skilling.
    «1 Tøes» – 2 par sko – Årslønn 4 Dlr. 2 ort.
«Peder Sergiant qvinden 1 gl. Fader og 2 Tieniste folch» (6 par sko) – 18 skilling.
   /Skatt ble ikke betalt for soldater)
    «1 Dreng» – Årslønn 8 Dlr..
    «1 Tiøs» – Årslønn 4 Dlr.

    Det er grunn til å tro at Peder og Olle var halvbrødre. Antagelig het Peders far Povel.


    "
Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1712 - Tiende, bilde 381.

    I 1712 betalte Peder skatt av 1 tønne bygg, 1 tønne og 1 kvarter ½-bygg, 16 marker ost og 3 merker lin. (1 våg =3 bismerpund = 72 merker).
    Olle betalte skatt av 2 kvarter bygg, 8 merker ost og 8 merker lin.

    Under svensketoget var det folksomt på Grøt. Det var nå to brukere her, Peder og Olle. Dette er sikkert sønnene til Lars eller rettere sagt hans kone.

    Gården hadde mye jordegods på denne tiden. Brukerne her eide minst en av Nordaunegårdene, antagelig begge. Likeledes eide de i alle fall en del av Tronsaune. De eide også Tamlaget. På Ustgården, den ene Nordaunegårdene, var det ingen som bodde den gangen, og brukerne på Grøt brukte også denne gården, likeledes høstet de avlinga i Tamlaget. Derfor blir skadene under svensketoget så store på denne gården, da skadene på Nordaune og i Tamlaget er medtatt her.

    Olle brukte 1 øre 16 marklag og gården og hadde i 1719 følgende skader:


    "
Rentekammeret inntil 1814. Realistisk ordnet avdeling, Ki/L0012 8S10]: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718. Taksering av skader i Haltaalen sogn iHoltaalen prestegjeld og,Gauldal fogderi, side 665.

«3 smaa huse opbrent og skade paa de gamle huser samt skiegard og kornstør opbrent, 25 rdl.
16 tønner bygg, 33 rdl. 3 ort.
216 lass høy, 108 rdl.
24 lass halm, 12 rdl.
13 kjør, 45 rdl. 2 ort.
4 kvier, 12 rdl.
12 smaafe, 6 rdl.
2 svin, 2 rdl.
Gaardsredskab med videre seng-, gang- og linklær med adskillige andet husgeraad og boeskab, 20 rdl.
Madvarer, 4 rdl. 3 ort, 12 skill.
Sum 280 rdl. 12 skill.
Skade ved vore egne folk af de søndenfjeldske soldater:
1 hest, 5 rdl.
1 greje og 2 reb, 1 rdl.»

    I 1723 står det om gården at den har «skoug, Sætter udi Stoervold og Hokkedalen» (skal være Hultdalen). Betalte 20 skill. i engeskatt.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for Melhus tinglag og Haaltaalens sogn:

    "
Matrikkelforarbeidet i 1723, Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, Holtaalen sogn - Eksaminasjonsprotokoll, folio 130b-131a.

«No:
    544
Gaarde Navne
    Grøtte
Opsiders Tall
    2
Proprietairs og Bøxel Raadig
    Til Kong: Majst: – 1 spd 1 øre 12 ml:
    Peder og Ole Eger – 10 ml:
        Kongen Bøxler
    1 spand = 3 øre (bismerpund – 1 øre = 24 bismermerker]
Huusmands Pladzer
    –
Skoug og Setter
    Skoug til Huus fornødenhed, Sætter udj Stoervold og Hokkedalen [skal være Hultdalen]
    God Boemarch
Qvern og Fiskeri
    Flom qn 6ß.
Situation og Beleilighed
    Er Letvunden frestlent(?), og mistig til Korn, nogenleds til Enge,
    Betaler Engeskatt 20ß
Sæd – Tønder
    Byg 3 tn.
Høe afling – Læss
    56
Hæste og Creatur
    2 Hæste – 9 Kiør – 6 ungnød – 6 faar – 6 Gieder
Taxt effter Gl: Matricul [1 riksdaler = 4 ort = 96 skilling]:
    1 - 1 - 22
Forhøyed
    –
Afaged
    10 ml:».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:


    "
Matrikkelforarbeidet i 1723, Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, Holtaalen sogn - Matrikkelprotokoll, folio 76b-77a.

«No:
    544.
Gaarde Navne
    Grødt
Opsiders Navne
    Peder og Olle,
        Aftaget 10ß
Taxt effter Gammel Matric: [Spd – øre – ml:]
    1 - 1 - 22 [1 spand = 3 øre (bismerpund – 1 øre = 24 bismermerker]
Gammel Leilending Skatt [rdr: – ort – ß]
    4 - 3 - 16
Reduction til Hart Korn Nye Matricul Taxt: [tønner – skjepper – fjerdingskar – album].
    2 - 2 - 0 - 0
    (En tønne inneholdt åtte skjepper, eller 32 fjerdingskar, eller 96 album hartkorn).
Leilending skatt Nye Matric. [rdr: – ort – ß]
    4 - 2 - 0
Oddell Skatt [rdr: – ort – ß]
    0 - 3 - 0
Leding [rdr: – ort – ß]
    0 - 3 - 6».

    Gården har tidligere tilhørt kongen, dvs. staten. Men i 1728 ble slike gårder solgt, og det var Bernhoff som kjøpte Grøt for 300 rdl. Det var skjelden at bøndene eide gårdene selv. Som oftest var det rikfolk som eide gårdene, og så måtte brukerne betale avgifter. På denne tiden var Irgens prest her, og denne familien kjøpte til seg flere gårder eller gårdsparter. Således kjøpte de også en del av Grøt, trolig av Bernhoff. Antagelig kjøpte Olle den andre delen, Aletgården og Simensgården, vi får nå de to gårdene hver for seg.

    Ole fikk problemer i forbindelse med krigen mot Sverige. Han ble nemlig beskyldt for å ha handlet med fienden. Således hadde han kjøpt en hest på St. Olai marked. Han hadde sendt den med en annen, hesten kom bort, og man mente at han hadde solgt den til svenskene. Han hadde også vært over grensen med varer. En følge av dette var en rettsak han hadde mot Jon Bersvendsen Ravnum etter at denne hadde kalt Olle landsforræder.

    Olle hadde barna Lars, Bernt og datteren Ingeborg. Dertil trolig nok en sønn som het John.

    I 1730 er Olle ensom bruker av gården.
        «Olle Grødt ejer 1 spd. 6 2/3 ml. nock ejer og bruger 1 øre 15 1/3 ml.»,
tilsammen 1 spann 1 øre 22 marklag. Han byksler nå gården selv. Videre eier han 12 marklag i Tronsaune.

    I 1736 skjøtte Olle bort Tronsaune til begge sønnene, og i 1738 og 1739 fikk de overta Grøt. Bernt måtte låne 50 rdl. av major Schnittler i 1748, og gi ham pantobligasjon i gården. Trolig solgte han sin part av gården, for man ser ikke mer til ham. 2

 

  1. Kirkebok Haltdalen nr. 1: «Døde», folio 167, nr. 5.
  2. Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1711 - Ekstraskatter, 60 Hovedmanntall - Skoskatten 1711 - Bilde 78-79. Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1712 - Tiende, bilde 381. Rentekammeret inntil 1814. Realistisk ordnet avdeling, Ki/L0012 8S10]: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718. Taksering av skader i Haltaalen sogn iHoltaalen prestegjeld og,Gauldal fogderi, side 665. Matrikkelforarbeidet i 1723, Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, Holtaalen sogn - Eksaminasjonsprotokoll, folio 130b-131a. Matrikkelforarbeidet i 1723, Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, Holtaalen sogn - Matrikkelprotokoll, folio 76b-77a. Jens H. Nygård: Haltdalen og Haltdalingen, side 254-255, 261-262. Manntallet 1701, 13.2.3 Gauldal fogderi, Holtaalen prestegjeld, folio 138.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29