Jon Smør
-(1320..1350)

>
       
   

Jon Smør. Død mellom 1320 og 1350.
Gift .
Torgaut Jonsen [Smør]. Fehirde i Tønsberg.
Død omkring 1375.
Hallvard Jonsen [Smør].

Biografi - Biography

Død mellom 1320 og 1350.

    Torgauts far er bare kjent gjennom sønnenes patronymikon.

    Odd Handegaard i «Vår felles slektshistorie», side 144:
  «Kunnskapen om Smør-ætta går bakover til slutten av 1200-tallet til en Jon som vi ikke kjenner foreldrene til, selv om det foreligger flere gjetninger på farsnavnet.»

    "
Slektstavle – Benkestokk-seminaret Meløy 14-15 august 1999, side 26.

    Tore Hermundsson Vigerust markerte i en grafisk oversikt i avsnittet «De Benkestokkers historie ca. 1350-1550» (Benkestokk-seminaret) at det ikke finnes noen informasjon om ham ut over sønnenes patronymikon!

    Det er trolig at Jon Smør hadde sønnene
Torgaut, gift 1. gang med Gjertrud, datter til Herr Guttorm Eiriksen,
             gift 2. gang med en ukjent kvinne, mor til Eiliv Torgautsen [Smør].
Hallvard, kun kjent gjennom sønnene Jons og Hallkjells patronymikon.

    I litteraturen forekommer det flere oppslag når det gjelder Jons identitet.

    P. A. Munch hevdet i «Det norske Folks Historie», Anden Hovedafdeling. Unionsperioden, 1. Deel (Christiania 1862), side 908 dette om Smør-slektas første kjente mann:
  «Elin Ragnvaldsdatter, der hørte til den anseede Familie, som førte Tilnavnet "Smør". Det eldste bekjendte Medlem af denne Familie var Hr. Jon Ragnvaldssøn, en af de gamle Lendermænd og Magnater fra Aarene omkring 1280, hvilken vi i det foregaaende oftere have haft Anledning til at omtale. Jons Sønner vare Ragnvald og Hallvard, Hallvards Søn heed Jon og vil i det følgende blive omtalt; Jon havde Sønnerne Otte, Jon og Hakon, af hvilke Otte skal have været gift med Munaan (Agmundssøn?) Stumpe».
    Det er en allmen oppfatning i dag at Munch ikke har dokumentert disse påstandene, men Tore H. Vigerust sier likevel i et debattinnlegg på Digitalarkivet at «det som har kommet frem, viser jo at muligheten selvsagt, foreligger for at Jon Smør = Jon Ragnvaldsson. Og at P A Munch kan ha hatt rett» (nr. 33290)» (må vel tolkes som at dette er en av flere muligheter?).

    Erik Bakkevig deler Munchs oppfatning i «Sundhordlandsslekter» , bind I:
  «Slekten tilhørte høiadelen. Den eide meget jordegods, især på Vestlandet. Det var flere riddere, riksråder og fremstående menn i slekten. Våbenet var et gull leopardhode nedenfor en rød sparre i blått felt. Den første kjente av slekten var:
    Jon Ragnvaldsen, født antagelig ca. 1240, død 1328, da der blev ordnet sjelemesse for ham i Olden kirke i Nordfjord. P. A. Munch mener at Jon kanskje er sønn av Ragnvald Urka, som var med kong Haakon Haakonsen på Skottlandsferden i 1263. Jon var ridder og riksråd og en av stormennene i landet. Munch nevner ham som lendermann. Han var gjaldker i Bergen, som dengang var Norges hovedstad. (Gjaldkeren var kongens høieste embedsmann i byen. Han holdt orden der, arrangerte rettergangen og krevde inn kongens inntekter). I 1295 møtte han på Hindsgavl kongsgård i Danmark og medundertegnet våbenstillstanden mellem Norge og Danmark. Året efter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellem erkebispen i Nidaros og hans domkapitel. I 1927 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og 1305 vidnet han om dronning Eufernias medgift. Han eide meget jordegods i ytre Sunnfjord og det pantsatte han i 1300 for 5 år til Munkeliv kloster, men det blev ikke innløst.
    Jon hadde sønnene: a) Ragnvald Jonsen, b) Thorgaut Jonsen, c) Halvard Jonsen.»

    P. A. Munch og Erik Bakkevig nevner altså en Ragnvald som eldste (første) sønn. Jeg vet ikke om denne sønnen har eksistert, eller om det er en konstruksjon for å bekrefte at Jon Smør er identisk med Jon Ragnvaldsen Smør?

    Hverken Tore Hermundsson Vigerust eller Geirr I. Leistad har sønnen Ragnvald med i sine plansjer over «Slekten Smør og Evje-ætten», henholdsvis «Om ættene Rømer og Smør».

    Odd Handegaard angir i «Vår felles slektshistorie» at hans navn var Jon Hallkjellson (Smør) i en slektstavle. Det kan vel dreie seg om samme slags resonnement, da en av sønnen Halvards sønner het Hallkjell. 1

 

  1. P. A. Munch: «Det norske Folks Historie», Anden Hovedafdeling. Unionsperioden, 1. Deel (Christiania 1862), side 908. Erik Bakkevig: Sunnhordlandslekter, Bind 1 (1941), side 105-107. Geirr L Leostad: «De tre Hallvard'ene» (NST XXXV (195-96), side 124-130, 171-174. Geirr I. Leistad: «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», Asker og Bærum Historielag, skrift nr. 37 (1997), side331, 342-44. Tore Hermundsson Vigerust: «De Benkestokkers historie ca. 1350–1550», Benkestokk-seminaret 14.-15. august 1999 Meløy, (Oslo 1999), side 22-28. Odd Handegård: «Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnholdland, Ryfylke m.m. 1170- 1650» (Vale forlag, 2004)

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-10-30