Jon Smør
-(1320..1350)
Jon Smør. Død mellom 1320 og 1350. |
|||
Gift |
. | ||
Torgaut Jonsen [Smør].
Fehirde i Tønsberg.
Død omkring 1375. |
|||
Hallvard Jonsen [Smør]. |
Død mellom 1320 og 1350.
Torgauts far er bare kjent gjennom sønnenes patronymikon.
Odd Handegaard i «Vår felles slektshistorie», side 144:
«Kunnskapen om Smør-ætta går bakover til slutten av 1200-tallet til en Jon som vi ikke
kjenner foreldrene til, selv om det foreligger flere gjetninger på farsnavnet.»
" |
Slektstavle – Benkestokk-seminaret Meløy 14-15 august 1999, side 26. |
Det er trolig at Jon Smør hadde sønnene
Torgaut, gift 1. gang med Gjertrud, datter til Herr Guttorm Eiriksen,
gift 2. gang med en ukjent kvinne, mor til Eiliv Torgautsen [Smør].
Hallvard, kun kjent gjennom sønnene Jons og Hallkjells patronymikon.
I litteraturen forekommer det flere oppslag når det gjelder Jons identitet.
P. A. Munch hevdet i «Det norske Folks Historie», Anden Hovedafdeling.
Unionsperioden, 1. Deel (Christiania 1862), side 908 dette om Smør-slektas første kjente
mann:
«Elin Ragnvaldsdatter, der hørte til den anseede Familie, som førte Tilnavnet "Smør".
Det eldste bekjendte Medlem af denne Familie var Hr. Jon Ragnvaldssøn, en af de gamle
Lendermænd og Magnater fra Aarene omkring 1280, hvilken vi i det foregaaende oftere have
haft Anledning til at omtale. Jons Sønner vare Ragnvald og Hallvard, Hallvards Søn heed Jon
og vil i det følgende blive omtalt; Jon havde Sønnerne Otte, Jon og Hakon, af hvilke Otte skal
have været gift med Munaan (Agmundssøn?) Stumpe».
Det er en allmen oppfatning i dag at Munch ikke har dokumentert disse påstandene,
men Tore H. Vigerust sier likevel i et debattinnlegg på Digitalarkivet at «det som har kommet
frem, viser jo at muligheten selvsagt, foreligger for at Jon Smør = Jon Ragnvaldsson. Og at
P A Munch kan ha hatt rett» (nr. 33290)» (må vel tolkes som at dette er en av flere
muligheter?).
Erik Bakkevig deler Munchs oppfatning i «Sundhordlandsslekter» , bind I:
«Slekten tilhørte høiadelen. Den eide meget jordegods, især på Vestlandet. Det var
flere riddere, riksråder og fremstående menn i slekten. Våbenet var et gull leopardhode
nedenfor en rød sparre i blått felt. Den første kjente av slekten var:
Jon Ragnvaldsen, født antagelig ca. 1240, død 1328, da der blev ordnet sjelemesse
for ham i Olden kirke i Nordfjord. P. A. Munch mener at Jon kanskje er sønn av Ragnvald
Urka, som var med kong Haakon Haakonsen på Skottlandsferden i 1263. Jon var ridder og
riksråd og en av stormennene i landet. Munch nevner ham som lendermann. Han var gjaldker
i Bergen, som dengang var Norges hovedstad. (Gjaldkeren var kongens høieste
embedsmann i byen. Han holdt orden der, arrangerte rettergangen og krevde inn kongens
inntekter). I 1295 møtte han på Hindsgavl kongsgård i Danmark og medundertegnet
våbenstillstanden mellem Norge og Danmark. Året efter stadfestet han sammen med kong Erik
et forlik mellem erkebispen i Nidaros og hans domkapitel. I 1927 var han med ved flere store
saker i Trøndelag, og 1305 vidnet han om dronning Eufernias medgift. Han eide meget
jordegods i ytre Sunnfjord og det pantsatte han i 1300 for 5 år til Munkeliv kloster, men det
blev ikke innløst.
Jon hadde sønnene: a) Ragnvald Jonsen, b) Thorgaut Jonsen, c) Halvard Jonsen.»
P. A. Munch og Erik Bakkevig nevner altså en Ragnvald som eldste (første) sønn. Jeg vet ikke om denne sønnen har eksistert, eller om det er en konstruksjon for å bekrefte at Jon Smør er identisk med Jon Ragnvaldsen Smør?
Hverken Tore Hermundsson Vigerust eller Geirr I. Leistad har sønnen Ragnvald med i sine plansjer over «Slekten Smør og Evje-ætten», henholdsvis «Om ættene Rømer og Smør».
Odd Handegaard angir i «Vår felles slektshistorie» at hans navn var Jon Hallkjellson
(Smør) i en slektstavle. Det kan vel dreie seg om samme slags resonnement, da en av
sønnen Halvards sønner het Hallkjell.
1