Hallvard er kjent gjennom sønnenes – Hr. Jon Hallvardsen Smør's og Hallkjells – patronymikon.

    Han var antagelig gift med en søster til Hr. Svale Ølversen, nevnt 1353 og død 1363.

    Jon Hallvardsons sønn, hr. Svale Jonsen Smør, var den første som synes å ha brukt slektsnavnet Smør. Han var en av de mektigste menn i landet i begynnelsen av 1400-tallet, og er nevnt fra 1397 til 1442, dvs. bl.a. i regjeringstiden til Erik av Pommern fra 1386 og Kristoffer av Bayern fra 1442. Jon Smør bodde i Bergen og var lensherre på Bergenshus i 1404. I 1425 og 1426 var han som riksråd med og avgjorde flere store saker mellom Norge og Skotland. Han var ridder i 1442 og var med i Oslo og kronet Kristoffer av Bayern til norsk konge.

"

Slektstavle – Fra Geirr I. Leistads artikkel «Om ættene Rømer og Smør», side 130.

    I en artikkel «Om ættene Rømer og Smør» (NST XXX, side 124-130) skriver Geirr L. Leistad:
  «Sollied henleder i NST VII (s. 262-264) oppmerksomheten på noen brev fra årene 1368-69 om en godsavhendelse fra en "Hallkell Hallvardsson. Av disse og en påskrift i et brev av 25.08.1399 (DN II 561) fremgår det at dette godset var en arv etter hr. Svale Ølversson og at hr. Otte Rømer er Hallkells medarving til samme gods. Godset som Hellkell selger ligger i Rygge og Onsøy. Hovedgården i det må ha vært "Fresje i Rygge". Det er dette "Fræsiæ gotz" som Svale Ottesson Rømer pantsatte til erkebiskop Aslak Bolt (DN I 749). Kjøperen av Hallkell Hallvardssons gods var hr. Agmund Berdorsson Bolt. Otte Rømer må derfor som odelsberettiget ha innløst størstedelen av godset fra hr. Agmund.
    Det fremgår av kildene at Hallkell Hallvardsson var søstersønn av hr. Svale Ølversson som døde i 1363. Helt berettiget slutter Sollied at også Otte Rømer var hr. Svales søstersønn (NST VII s. 263). [I teorien kan riktignok Otte Rømer være hr. Svales morbror – en omstendighet som sikkert kan lates ute av betraktning]. Sollied antar forøvrig, nærmest en passant, at Hallkell Hallvardsson, Otte Rømer og Svale Ølversson alle er utlendinger, født i Sverige. Av det eksisterende kildemateriale kan det imidlertid trekkes andre konklusjoner. Sollied berører ikke dette nærmere idet avhandlingens emne jo er Boltætten. Et par momenter er dog så viktige at de bør påpekes.
    For det første er Otte Rømer naturligvis ikke sønn av Svale Ølversson. Derimot må en søster av denne være Ottes mor. Videre følger det at Otte Rømer i Norge ikke er identisk med Otte Rømer i Mecklenburg, nevnt sammen med sin bror i brev av 12/5 og 29/8 1370, som formodet av Sollied (dog med det forbehold at de kan ha vært brødresønner) og senere av Eyvind Dahl (NST XV s. 231 ff.). Sollieds tabell over slekten Rømer setter, med forbehold, hr. Otte Rømer i Norge opp som bror av brødrene Harnikt og Henning Henningssønner (NST VI s. 276). Harnikt var som kjent far til erkebiskop Aslak Bolt, som jo fører Rømervåpnet. Men Henningsønnene var neppe Svale Ølverssons søstersønner og da er det mer sannsynlig at deres p.t. ukjente far Henning er en bror av Otte Rømers like ukjente far. Sollied antar også at hr. Otte og Henningssønnene kan ha vært brødresønner, fjernere kan ikke slektskapet ha vært, mener han.
    Muligens er Rømerne innkommet til Norge via Sverige. Når Sollied gjør Hallkell Hallvardsson til utlending (NST VII s. 263) kan jeg imidlertid ikke følge ham. Som kjent hadde Otte Rømer sønnen Svale Ottesson n. 1388-1415 og avdød 1435 (NST VI s. 257). Foruten av Svale Ottesson og Svale Ølversson er navnet Svale kjent båret av bare en person til i middelalderens Norge, nemlig riksråden Svale Jonsson (Smør) n. 1397-1434. Hans far het utvilsomt hr. Jon Hallvardsson Smør, men moren kan ikke, som Sollied antar, være hr. Svale Ølverssons datter. Etter arve- og navneforholdene er det derimot rimelig å formode at Jon Hallvardsson Smør er bror av den ovenfornevnte Hallkell Hallvardsson og som denne hr. Svale Ølverssons søstersønn. Smørætten er antatt å vare av norsk opphav og det er derfor ikke noen grunn til å gjøre Hallkell Hallvardsson till svenske, dersom han var hr. Jon Hallvardssons bror. Deres far Hallkell har jeg hittil ikke kunnet identifisere i norske kilder, men Jon og Hallkell er trolig født senest ca. 1340-45 og Hallvard kan være revet bort i Manndauden. Videre må den ukjente Hallvard være en nærfrende av væpneren Torgaut Jonsson som førte Smørvåpnet, nevnt som fehirde i Tunsberg 20.06.1350 (DN VIII 156, RN V 1245) Han døde i 1375. Torgaut hadde datteren Ulfhild – likeledes hadde Svale Jonsson (Smør) en søster Ulfhild. Trolig har da Torgaut Jonsson vært en (yngre?) bror av Jon og Hallkell Hallvardssønners far, som rimeligvis også har hatt Jonsson som patronymikon.
    Torgaut og Hallvards fødselsår faller trolig rundt 1310. Hvem deres far Jon kan ha vært håper jeg å kunne drøfte i en annen forbindelse. Identisk med "Jon Ragnaldsson, ridder og gjaldker i Bergen, n. 1280-1300, er han i hvert fall ikke. En oversikt over disse slektsforholdene gis i vedføyde tavle. – Det eneste positive vi vet om hr. Otte Rømers hustru er navnet Gjertrud. Hvem hun var datter av er p.t. helt ukjent. Men det må som nevnt ha vært hun som bragte Austråt til Ottes datter Elsebe (Sollied, NST VI s. 259 ff.). Det er rimelig å tenke seg at Gjertrud nedstammer fra eller er beslektet med Austråtmenn som nevnes i 1311 (DN I 127). Men hvordan forholdet har vært er p.t. heller ikke kjent.»

    I norsk slektshistorisk litteratur er det tre personer med samme fornavn og formodet samme farsnavn hvis slektsforhold fra tid til annen har vært gjenstand for diskusjon, nemlig far til ridderen herr Jon Hallvardsson (Smør), herr Hallvard Jonsson på Haga, fehirde i Oslo, og endelig herr Hallvard Jensson Næpa.

"

En slektstavle over etterkommere til slektene Kane og Smør, innsatt i et norsk lovhåndskrift påbegynt ca. 1557 med innhold vesentlig fra 1560-tallet og yngre (Det Amamgnæanske institut, København, ms AM 333 fol. ved blad 80).

    Geirr L. Leistad påviser artikkelen «De tre Hallvard'ene» (NST XXXV (1995-96)) at dette er tre forskjellige personer.
    Om ridderen herr Hallvardsson Smør skriver han:
  «Ridderen herr Jon Hallvardsson Smør er slik nevnt i en gammel stamtavle som trolig ble laget i forbindelse med en rettssak i midten av det 16. århundre om jordegods som stammet fra ættene Kane, Galtung og Smør. I samtidige kilder er det ikke mye å finne om herr Jon Hallvardsson (Smør), men han er muligens identisk med den Jon Hallvardsson som var en av kongens ombudsmenn i Bergen i 1375 (DN II 435, 440, 441). Ellers tier kildene om herr Jon, men i et brev av 1432 (DN XI 152) kan man slutte at hans ektefelle, mor til væpneren Svale Jonsson, må ha eid gården Djupvik – det senere Gjøvik – i Vardal. Denne gården hadde tidligere tilhørt Svales morfar. Som anført i min artikkel i NST XXX "Om ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger i norsk middelaldergenealogi" er det rimelig å anta at herr Jon Hallvardsson Smør hadde en bror Hallkjel Hallvardsson, som er nevnt i noen regester av brev fra 1368-69 og i en påskrift på et brev av 25.08.1399 (DN II 561), og at begge er søstersønner av herr Svale Ølvesson som døde i 1363. Likeledes må herr Otte Rømer være sønn av en annen søster av herr Svale. Det er også rimelig å trekke den slutning at far til brødrene Jon og Hallkjell må være nærfrende av væpneren Torgaut Jonsson som førte leopardhodet under sparren som våpenmerke. Det samme gjorde som kjent her Jon Hallvardssons sønn Svale og sønnesønn herr Jon Smør. Et annet indisium er navnet Ulvhild, som forekommer i både Torgauts og herr Jon Hallvardssons etterslekt, men som ellers ikke er noe vanlig kvinnenavn i middelalderens norske høyadel. Jons far, Hallvard, kan ikke identifiseres i noen kjent kilde og døde vel i manndauden. Tilnavnet Smør kan herr Jon ha arvet fra farfaren og sammenlagt blir konklusjonen at både Torgaut Jonsson og den ellers ukjente Hallvard kunne være sønner av en ellers ukjent Jon Smør – kanskje en av de personer Jon med dette tilnavn som er nevnt i "Biskop Eysteins Jordebog" (EJ s. 192) eller i "Bergens kalvskinn (BK s. 12a). Det kunne for så vidt være samme mann. Ellers skal man merke seg at innførselen i EJ gjelder en gård på Jeløya, gitt for Jon Smørs gravsted i Lavranskirken i Tønsberg, og Jeløya er ikke langt fra Rygge, hvor Torgaut Jonssons etterslekt residerte på Evje gård. Det er heller ikke urimelig å tro at den eldre Jon Smørs ektefelle og mor til Torgaut og Hallvard het Ulvhild.
    Alt dette forblir imidlertid hypoteser som ikke direkte kan bekreftes av kildematerialet. Konklusjonen må bli at hverken Jon Hallvardssons far eller farfar for tiden kan identifiseres i kjente kilder, og at opphavet til ætten Smør foreløpig er ukjent. De arbeider som hittil har vært publisert om ætten, også her i tidsskiftet, er høyst utilfredsstillende og inneholder en rekke feil og misforståelser. Det bør for øvrig understrekes at Smør både på 1300- og 1400-tallet er et personlig tilnavn, som riktignok gikk i "arv", slik at en eldre "Jon Smør" kunne bli oppkalt i en yngre Jon, som så fikk samme tilnavn.» 1