Grim Andressen Glømmen
1370?-(..1452)
f
Andres Sigurdsen. Født omkring 1340. Død før 1390. |
m
Ragnild Ivarsdatter. |
||
Grim Andressen Glømmen. Født omkring 1370. Død før 1452 på Glømmen, Tretten, Øyer (OP). |
|||
Gift |
. | ||
Amund Grimsen Glømmen. |
Født omkring 1370.
Død før 1452 på Glømmen, Tretten, Øyer (OP).
Levde mellom 1412 og 1429 på Glømmen, Tretten, Øyer (OP).
Grim var sønn til Andres Sigurdsen (~1340 - <1390) og
Ragnild Ivarsdatter (nevnt i 1390).
Han er kjent i 11 dokumentrer fra 1390 til 1452.
14.02.1412 ble det på Glømmen utstedt et vitmebrev (DN VIII 248, «Regesta
Norvegica» IX, nr. 778):
«Ollum monnum þem sem þetta bref sea edher høra sendher
Bersuein Gunnarsson ok Enar Paalsson *logretestmen a Þrøtene hørdum
ok saghum a handaband þeirra at annare aluo Þorer Elifsson ok
(af) annare aluo Grimer Andresson ok gaf þa adher nempdher Þorer
fyrnempdan Grim qvittan ok lidhugan for v ara [aars?] lanskuld som
giik af Jons garde ok vange ok fyrer alla þa ivirferd han hafver faret
ivir spitals iarder vttan gards ok inan ok til sannende herum settum mitt
okor insigle for þetta bref er gort var a Glømene a Þretene in festo sancti
Valentini a iii are ok xx rikis vars virdeligs herra herra Erix med
guds nadh Noregis kunungs.»
Sammendrag.
«Vitnebrev om kvittering, utstedt Valentinsdag av Bergsvein Gunnarsen og Einar
Paalsen, lagrettesmenn på Tretten:
De var til stede da Tore Eilivsen med håndtak kvitterte Grim Andressen for fem års
landskyld av Jonsgard og vange [kan tenkes å være feilskrevet/feillest for Enge] og for
tilsynet med hospitalets eiendommer.
Beseglet av utstederne.»
15.08.1421 [feil år i diplomatariet] kunngjorde Asgaut, prest i Øyer og 3
lagrettesmenn at Jerthrud Jonsdatter med sin husbondes samtykke ga seg inn til Grim med alt
sitt gods, og at han skulle sørge for henne til hennes død (DN II 658, «Regesta Norvegica» X,
nr. 160):
«Ollum godhum monnum þeim sem þetta bref sia ædher hører
sender Asgauther prester j Œyia Steffan Andresson Aluer Haldorsson
oc Amundher Alfsson sworne logrettho men q. g. oc ware. þet se
ydher kunnikt ad mer warum a Glœmene vm worfrumessa fyrre som
ligher a Þrœtthene j sydreluthanum j Gudbrandalane a xii are oc xx
rikis wars wirdelexs herra herra Eirexz mædher gudz nad Norex konongs
saghum oc hœrdum a ad Jerþrud Jons dotther helt j hond Grimer
Andresson mædher þæim skylmalum fyrnemd Jerþrud gaf sik jn
thil Grimer mædher ollo þy hon atthe oc æighende virdhe badhe i
lausse gosse oc fasthe fral(s)t oc hemolt firi hwarum manne oc
akareslaust gaf oc Þorstein Josteinson henner bondha sit iaord til.
j sama hander band til þæire samthyk oc kendes oc þa þratnemd Jerþrud
firi os ad Grimer var henner eruingher etther hona. kendes þet þa
þratnemder Grimer han skylde wera henner framfølleman madan hon lifdhe
ædher hans eruinger firi sanninde skuld setthum mer vor jnsigle fyr
*nemdhum men Asgauther Steffan Alfuer Amunder firi þetta bref giort
var a deghi oc are sem fyr sighir.»
Sammendrag.
«Vitnebrev om flerførsel, utst. vårfrumesse fyrre av Asgaut [Kjetilsson], prest i Øyer, og
lagrettemennene Stefan Andresson, Alv Halldorsson og Amund Alvsson:
De var samme dag til stede på Glømme på Tretten i søndre Gudbrandsdalen da
Jartrud Jonsdatter, med samtykke fra sin husbond, Torstein Josteinsson, inngikk avtale med
Grim Andresson, sin arving, om at hun skulle gi seg inn til ham med alt det hun eide og måtte
komme til å eie, både i løst og fast gods.
Grim forpliktet seg til at han selv eller hans arvinger skulle forsørge henne så lenge
hun lever.
Beseglet av utst.»
18.10.1429 kunngjorde 3 lagrettesmenn at Harnikt Henriksen [Gyldenløve], Grim
og William Bendorsen, samt deres sønner, var enige i at stenen som delte åen ved Glømmen
skulle legges på sin gamle plass, og at Grim og Villiam hver i 8 dager skulle ta vannet fra hele
åen når den var liten (DN VIII 284, «Regesta Norvegica» X, nr. 954):
«Ollom godhom monnom them som thetta bref see ædher hœra
sendom meer Jon Biornssun. Torer Ionssun. ok Berdor Jonssun logretto
mæn. q. g. ok wara. kunnigt gœrande. at meer warom wppi
skoghenom. owan fore Glœmena. ther som aanne skilias aat.
tisdaghin næsta æptir winter nætter a eno are ok firatykto rikis wars
wyrdeligs herra. herra Ericx med gudz naad Noregs konongs. saghom ok
hœrdom a. ok mange andre godhe mæn med oss. at thet war Harnicts
Henricssuns samtykt. ok beggis thera Grims Andressuns ok Wilialms
Berdorssuns. ok thera suna. at then stenen som i aanne hafde
leghat ok ana hafde skilt i tua iamstora grena. war atter lagder i sith
gambla rwm. ok skulde sua huar thera rydhia sit aarfar. nædhan fore them
[s]tenenom. ok thet war ok beggis thera samtykt Grims ok Wilialms
ok thera suna. at tha aan ware liten skul[de] hon aal atta daghalœpa
til Grims quærna. ok andra atta til Wilialms quærna til skiptis.
ok huargin [skal] byggia androm til skadha i firnæmpda aa: ok ther
med skuldo titnæmpder Grimer ok Wilialmer wara aal[saatter] wini wm
alla the trætto ok missemio. som the hafua saman haft her til. i
huat matto thet hæ[lst ware]. ok huar thennæ satmala. ryfuer ædher
roofs mæn til faar. hafue rofuit troo ok tryghet xii [manna dom] ok
logmanz oorskurd. ok til sanninda her vm settom meer woor incigle fire
thetta bref [som gort war] a Glœmena i Trœttena sokn dæghi ok are som
fire seghir.»
Sammendrag.
«Vitnebrev om overenskomst utst på Glømme i Tretten sogn tirsdag etter vinternettene
av lagrettemennene Jon Bjørnsson, Tore Jonsson og Bergtor Jonsson:
Samme dag var de til stede oppe i skogen ovenfor Glømme, der elva deler seg, der
de sammen med andre gode menn så og hørte at Harnikt Henriksson og Grim Andersson,
Viljalm Bergtorsson og deres sønner ble enige om at steinen som hadde ligget i elva og delt
den i to jevnstore greiner, skulle legges tillbake på sin gamle plass, og at hver av partene
skulle rydde sitt elvefar nedenfor steinen.
Grim og Viljalm og deres sønner ble seg i mellom enige om at når elva var lita, skulle
den åtte dager løpe til Grims kvern og de neste åtte dagene til Viljalms kvern og så skiftevis.
Ingen av dem skulle gjøre inngrep i elva til skade for den andre, så de skulle unngå trette og
uenighet slik det tidligere hadde vært.
Brudd på avtalen skal være jevngodt med brudd på tolv manns dom og lagmanns
orskurd.
Beseglet av utst.»
1