Andres Sigurdsen
1340?-(..1390)
Andres Sigurdsen. Født omkring 1340. Død før 1390. |
|||
Gift |
Ragnild Ivarsdatter. | ||
Grim Andressen Glømmen.
Født omkring 1370.
Død før 1452 på Glømmen, Tretten, Øyer (OP). |
|||
Gift |
. | ||
Stefan Andressen Glømmen. | |||
Niclas Andressen Glømmen. |
Født omkring 1340.
Død før 1390.
12.01.1390 fikk Eirik (Josteinsen) på Romsaas, Hilstad i Ringebu Tore Baardsen
til å oppta vitneprov av Sigurd Halldorsen og Sigrid Sigmundsdatter, om at Andres Sigurdsen
og Sigrid, som det var falt arv etter, hadde vært søsken på morsiden. Dertil vidnet Gyrid
Einarsdatter og Sigrid Sigmundsdatter at Andres Sigurdsen hadde festet Ragnhild Ivarsdatter.
Dermed bevitnes at Grim Andressen er ektefødt (DN VI 329, «Regesta Norvegica» VII, nr.
1574):
«Ollum monnum þæim sem þættæ bræf sæia ædær œyræ
sændæ Guttormær Þoræsson ok Þorkæil Gudbranszson q. g. ok sinæ.
mitt wilium ydær kunnight gæra at mitt warum a Heillæstodum sem
ligær j Ringæbu sokn a myduikædagæn næstæ æftir Brettiuæ mæsso
dagg a fystæ aræ wars wyrdæligæ hærræ hærræ Erikkær mædær guds
naad Noregs konongær sagom ok hœyrdum a at Erikkær a Raumssasum
tok iiii mannæ witni sem Þorær Bardæ son lætt gangæ er sua
eitæ Sigurdær Haldorsson ok Sigridh Sigmundæ dotter er sua sor a
bok mædær fullum eidi at Andres Sigurszson ok Siggæridh sem arfveræn
fel eftir varu sysskynæ sin j mællum þo mœdh saman. jtæm
læidi ok Þorær Bardæ son samstundis ii mannæ er swa eitæ Gyridh
Einars dottær ok Sigridh Sigmundæ dottær at þær satu brylaup ok
hœyrdu feisting þa er Andræs Siggurdæsson feisti Ragnildu Juarsz
dottær mædær guds lagum. þær mædær er Grimær Andres son skilgætæn
vitnaa. Till sannydum settum mit wor jnsigghli firir þættæ bref
er gæiort war a dægi ok are sem fyr segir.»
Sammendrag.
«Vitnebrev om prov utst av Guttorm Toresson og Torkjell Gudbrandsson:
De var samme dag på Hilstad i Ringebu sogn da Eirik på Romsås ved Tore Bårdsson
førte disse fire vitnene:
Sigurd Halldorsson og Sigrid Sigmundsdatter, som avla ed på at Andres Sigurdsson
og Sigrid som det falt arv etter, var søsken på morsiden.
Likeledes avla Gyrid Einarsdatter og Sigrid Sigmundsdatter ed på at de var i bryllup og
hørte på da Andres Sigurdsson festet Ragnhild Ivarsdatter. Dermed bevitnes at Grim
Andresson er ektefødt.
Beseglet av utst.»
" |
Med forbehold om Andres Sigurdssons antall ekteskap, med forbehold om Grim, Stefan og Niklas er fullbrødre eller halvbrødre samt med forbehold om hvem som er deres mor/mødre kan denne hypotetiske ættetavle oppstilles. (Olav T. Forseth: "Omkring Glømmen-ætta", N.S.T. Bind XXX (1985-86), side 204-10 med kommentarer av Tore H. Vigerust, side 215). |
Tore H Vigerust:
«Den siste som har tolket denne kilden Olav T Forseth, har kommet frem til at dette
ekteparet var foreldre til Grim Andresson på Glømmen, som er kjent i 11 dokumenter fra 1390
til 1452, se hans artikkel "Omkring Glømmen-ætta" i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXX
(Oslo 1985-86), s. 204-210 med noter og kommentarer av Tore H Vigerust, s. 211-215.
Grim Andresson og Stefan Andresson var halvbrødre, og Stefans mor er helt ukjent.
Stefan har en fullbror (og dermed også Grims halvbror), Niklas Andresson, kjent
06.07.1394 (DN III 515, «Regesta Norvegica» VIII, nr. 324), som igjen er far til biskop
Olav Niklasson i Bergen. For videre argumentasjon viser til jeg NST XXX !
....
Grim Andresson er far til Amund Grimsson på Glømmen, kjent 1429 til 1468 (farskapet
nevnt 20.06.1452 (DN VIII 347). Amund må være far til Bård Amundsson på Glømmen og
hans brødre, kjent fra 1490 til 1505. I hans tid blir Glømmen delt i to.»
Tore H. Vigerust i «Glommen-ætten fra Øyer» (på internet 05.10.2003):
«Årsaken til forvirringen med hensyn til Andres Sigurdssons hustruers navn, er tidligere
slektsforskeres bestrebelser etter å finne forklaringen på det kompliserte slektskapet mellom
Olav, biskop i Bergen, og ridderen Bengt Harniktsson. En fullstendig litteraturliste over den
tidligere debatten er gitt i NST XXX, s. 211.
Man trodde at biskop Olav og herr Bengt var brødre, siden de i et skiftebrev i 1442
skifter etter deres "far og mor", som ble tolket som begges far og begges mor (Harnikt
Henriksson på Glømmen og Jorunn Sunnulvsdotter, senere på Hove i Fåberg). Og siden
Bengt Harniktsson var nærmeste arving til erkebiskop Aslak Bolt, har en anntatt at Bengt var
etterkommer til slekten Bolt. Dernest ble det kjent at Aslak Bolt stammet fra slekten Bolt på
morsiden og fra slekten Rømer på farsiden, hvoretter slektsforskerne antok at Bengt
Harniktsson også måtte være etterkommer til slekten Rømer. Aslak Bolt hadde en kjent søster,
Elsebe Harniktsdotter (Rømer), kjent 1419, og gift med ridderen Johan Molteke. Men denne
Elsebe kan ikke være stammor til Bengt Harniktsson, av grunner som er publisert tidligere men
som det vil være for vidløftig å gå nærmere inn på her. Blant annet var det jo henne eller
hennes barn som skulle være Aslak Bolts nærmeste arving, og ikke Bengt Harniktsson, og
Bengts far er Elsebes samtidige og ikke hennes barn.
Løsningen idag er at biskop Olav var sønn av Jorunn Sunnulvsdotter og stesønn av
Harnikt Henriksson, og Bengt Harniktsson hennes stesønn, og at Olav tilhørte den samme
Glømmen-ætten som Grim Andresson. Biskop Olav kaller Stefan Andresson sin farbror, noe
som må være rett, og Olav må derfor være Niklas Andressons sønn, fra dennes ekteskap med
Jorunn. Forhold og personer knyttet til slektene Bolt og Rømer skal fullstendig utgå av
drøftingene og problemene vedrørende Glømmen-ætten, men hører fortsatt hjemme i
drøftingene av forfedrene til Bengt Harniktsson og hans far, Harnikt Henriksson. Disse to
sistnevnte kan tilhøre slekten Rømer på sin farside, eller Harnikt Henriksson stammer fra
Rømer på annen måte. At Andres Sigurdsson skulle være gift med en Elsebe, var altså kun en
gjetning som bygde på noen forutsetninger som ikke lenger er til stede, for å forklare en
vanskelig problem, som nå er forklart uten denne gjetningen.»
1