Andres Sigurdsen
1340?-(..1390)

       
   

Andres Sigurdsen. Født omkring 1340. Død før 1390.
Gift Ragnild Ivarsdatter.
Grim Andressen Glømmen. Født omkring 1370.
Død før 1452 på Glømmen, Tretten, Øyer (OP).
Gift ukjent.
Stefan Andressen Glømmen.
Niclas Andressen Glømmen.

    12.01.1390 fikk Eirik (Josteinsen) på Romsaas, Hilstad i Ringebu Tore Baardsen til å oppta vitneprov av Sigurd Halldorsen og Sigrid Sigmundsdatter, om at Andres Sigurdsen og Sigrid, som det var falt arv etter, hadde vært søsken på morsiden. Dertil vidnet Gyrid Einarsdatter og Sigrid Sigmundsdatter at Andres Sigurdsen hadde festet Ragnhild Ivarsdatter. Dermed bevitnes at Grim Andressen er ektefødt (DN VI 329, «Regesta Norvegica» VII, nr. 1574):
  «Ollum monnum žæim sem žættæ bræf sæia ædær œyræ sændæ Guttormær Žoræsson ok Žorkæil Gudbranszson q. g. ok sinæ. mitt wilium ydær kunnight gæra at mitt warum a Heillæstodum sem ligær j Ringæbu sokn a myduikædagæn næstæ æftir Brettiuæ mæsso dagg a fystæ aræ wars wyrdæligæ hærræ hærræ Erikkær mædær guds naad Noregs konongær sagom ok hœyrdum a at Erikkær a Raumssasum tok iiii mannæ witni sem Žorær Bardæ son lætt gangæ er sua eitæ Sigurdær Haldorsson ok Sigridh Sigmundæ dotter er sua sor a bok mædær fullum eidi at Andres Sigurszson ok Siggæridh sem arfveræn fel eftir varu sysskynæ sin j mællum žo mœdh saman. jtæm læidi ok Žorær Bardæ son samstundis ii mannæ er swa eitæ Gyridh Einars dottær ok Sigridh Sigmundæ dottær at žær satu brylaup ok hœyrdu feisting ža er Andræs Siggurdæsson feisti Ragnildu Juarsz dottær mædær guds lagum. žær mædær er Grimær Andres son skilgætæn vitnaa. Till sannydum settum mit wor jnsigghli firir žættæ bref er gæiort war a dægi ok are sem fyr segir.»     Sammendrag.
  «Vitnebrev om prov utst av Guttorm Toresson og Torkjell Gudbrandsson:
    De var samme dag på Hilstad i Ringebu sogn da Eirik på Romsås ved Tore Bårdsson førte disse fire vitnene:
    Sigurd Halldorsson og Sigrid Sigmundsdatter, som avla ed på at Andres Sigurdsson og Sigrid som det falt arv etter, var søsken på morsiden.
    Likeledes avla Gyrid Einarsdatter og Sigrid Sigmundsdatter ed på at de var i bryllup og hørte på da Andres Sigurdsson festet Ragnhild Ivarsdatter. Dermed bevitnes at Grim Andresson er ektefødt.
    Beseglet av utst.»
    "
Med forbehold om Andres Sigurdssons antall ekteskap, med forbehold om Grim, Stefan og Niklas er fullbrødre eller halvbrødre samt med forbehold om hvem som er deres mor/mødre kan denne hypotetiske ættetavle oppstilles. (Olav T. Forseth: "Omkring Glømmen-ætta", N.S.T. Bind XXX (1985-86), side 204-10 med kommentarer av Tore H. Vigerust, side 215).

    Sønnen Grim hadde to halvbrødre – Stefan og Niklas – som var helbrødre. Deres mor er ukjent:
– Stefan, far til Anders Stefansen, kjent som farbror til biskop Olav.
– Niklas, kjent i 1394, far til biskop Olav Niklassen i Bergen. Olavs mor var Jorunn Sunnelvsdatter.

    Tore H Vigerust:
  «Den siste som har tolket denne kilden Olav T Forseth, har kommet frem til at dette ekteparet var foreldre til Grim Andresson på Glømmen, som er kjent i 11 dokumenter fra 1390 til 1452, se hans artikkel "Omkring Glømmen-ætta" i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind XXX (Oslo 1985-86), s. 204-210 med noter og kommentarer av Tore H Vigerust, s. 211-215.
    Grim Andresson og Stefan Andresson var halvbrødre, og Stefans mor er helt ukjent. Stefan har en fullbror (og dermed også Grims halvbror), Niklas Andresson, kjent 06.07.1394 (DN III 515, «Regesta Norvegica» VIII, nr. 324), som igjen er far til biskop Olav Niklasson i Bergen. For videre argumentasjon viser til jeg NST XXX !
    ....
    Grim Andresson er far til Amund Grimsson på Glømmen, kjent 1429 til 1468 (farskapet nevnt 20.06.1452 (DN VIII 347). Amund må være far til Bård Amundsson på Glømmen og hans brødre, kjent fra 1490 til 1505. I hans tid blir Glømmen delt i to.»

    Tore H. Vigerust i «Glommen-ætten fra Øyer» (på internet 05.10.2003):
  «Årsaken til forvirringen med hensyn til Andres Sigurdssons hustruers navn, er tidligere slektsforskeres bestrebelser etter å finne forklaringen på det kompliserte slektskapet mellom Olav, biskop i Bergen, og ridderen Bengt Harniktsson. En fullstendig litteraturliste over den tidligere debatten er gitt i NST XXX, s. 211.
    Man trodde at biskop Olav og herr Bengt var brødre, siden de i et skiftebrev i 1442 skifter etter deres "far og mor", som ble tolket som begges far og begges mor (Harnikt Henriksson på Glømmen og Jorunn Sunnulvsdotter, senere på Hove i Fåberg). Og siden Bengt Harniktsson var nærmeste arving til erkebiskop Aslak Bolt, har en anntatt at Bengt var etterkommer til slekten Bolt. Dernest ble det kjent at Aslak Bolt stammet fra slekten Bolt på morsiden og fra slekten Rømer på farsiden, hvoretter slektsforskerne antok at Bengt Harniktsson også måtte være etterkommer til slekten Rømer. Aslak Bolt hadde en kjent søster, Elsebe Harniktsdotter (Rømer), kjent 1419, og gift med ridderen Johan Molteke. Men denne Elsebe kan ikke være stammor til Bengt Harniktsson, av grunner som er publisert tidligere men som det vil være for vidløftig å gå nærmere inn på her. Blant annet var det jo henne eller hennes barn som skulle være Aslak Bolts nærmeste arving, og ikke Bengt Harniktsson, og Bengts far er Elsebes samtidige og ikke hennes barn.

    Løsningen idag er at biskop Olav var sønn av Jorunn Sunnulvsdotter og stesønn av Harnikt Henriksson, og Bengt Harniktsson hennes stesønn, og at Olav tilhørte den samme Glømmen-ætten som Grim Andresson. Biskop Olav kaller Stefan Andresson sin farbror, noe som må være rett, og Olav må derfor være Niklas Andressons sønn, fra dennes ekteskap med Jorunn. Forhold og personer knyttet til slektene Bolt og Rømer skal fullstendig utgå av drøftingene og problemene vedrørende Glømmen-ætten, men hører fortsatt hjemme i drøftingene av forfedrene til Bengt Harniktsson og hans far, Harnikt Henriksson. Disse to sistnevnte kan tilhøre slekten Rømer på sin farside, eller Harnikt Henriksson stammer fra Rømer på annen måte. At Andres Sigurdsson skulle være gift med en Elsebe, var altså kun en gjetning som bygde på noen forutsetninger som ikke lenger er til stede, for å forklare en vanskelig problem, som nå er forklart uten denne gjetningen.» 1

 

  1. Olav T. Forseth: «Omkring Glømmen-ætta», N.S.T. Bind XXX (1985-86), side 204-10 med kommentarer av Tore H. Vigerust, side 211-215. Tore H Vigerust: «Glømmen-ætten fra Øyer» - http://www.vigerust.net/redaksjon/adel2003_glommen.html.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29