Bjørn Bjarnesen Hovin

       
   

Bjørn Bjarnesen Hovin. Kongelig ombudsmann.
Gift Maritte Gautesdatter. Født omkring 1460.
Død etter 1516.
Aase Bjørnsdatter. Født omkring 1490.
Død etter 1548 på Blakar, Lom (OP).

Biografi - Biography

Levde mellom 1482 og 1520 på Hovin, Fåberg (OP).

    Marit var trolig gift med Bjørn Bjarnesen som bodde på Hovin (Hove) i Fåberg, nevnt i 1491-97, kongelig ombudsmann i Gudbrandsdalen [Per Reidar Bjørnerud Christiansen: «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene», N.S.T. XXXV (1996), side 427].

    "
«Slekts»-gårder i Fåberg:.Hovin.

    Storhove er en gammel storgård på Fåberg.
    Som navnet «Hove» (Hofvin) indikerer, har det sannsynligvis stått et hov her på 800-tallet. På 1300- og 1400- tallet ble stedet omtalt som stevnebø hvor det ble holdt ting. Storhove refererer til en storgård som eksisterte fra år 1400 og fram til 1800-tallet. I en periode var også gården kongen sitt krongods og på det meste lå 77 andre gårder under Hovegodset.

    Som kongens ombudsmann foretok han 20.05.1491 sammen med 3 svorne lagrettesmenn ettersyn av fiskeretter i Øyer og Tretten (DN XXI 648):
  «Alle de gode Mænd som dette Brev see eller høre, det kiendes mig Øsar Østensen, Haldor Halvarsen og Amund Halvarsen soerne Laugrættesmænd Qvedie Gudes og sine kunnogt giørende med dette vort obne Brev at mig varom a Trættena ved Skiøene Fredagen næst før *Hevitesims Dag Anno Domini 1491, og louglig tilkrevede af Koninngens Ombuds-Mand Biøn Biennes(en), som med var og ganga og skoda fiske *vateter som te Trættedeum, Øyeværenne og Trætlengane; gingo vi ta først fir Skiøne i norder og syder til vaasiøen og tæda i grynen, sida tæda og i Gapallen, og sidan i Axsiøen, tæda og i deypen, sagom vi ter ingen fiske Bygning av Øynom, uden een liden Teine, og hun lag up paa Land; Enn 14 smaae og stoere teinor som Trætlingarne hørde til; Sagom mer og 6 Simmar og 100 i Nættia garn som havde allesamman Trætlengane og Øynar været. - Jtem og alle te vatn som meg ginge um alle vasaarerfalle, atter til Maaxaaen og rinner nider mit i Bygdenne a Trættene og ter havde te tre Bryer over baade vinter og Somer. Jthem Syner te og Øynen og Trætlengane mellem dyupen og Gapall som te var vnnder kiende for Danne-mænd. - Sida for vi tæda fra te vattnen og til Øye, og nider til Hovve samme Dagen, funne vi tet ta *san før at Tou-vattnen lage nærmer til Trættena eller til Øye. - Til ytmeyer visso og vittnesbyrde herum ta Heingiom vi vor Jnsigle før tette Brev, som giort var Dag og Aar som forsiger» (L: S:) (L: S:) (L: S:) (L: S:)
Sammendrag:
3 svorne lagrettemenn, innstevnt av kongens ombudsmann Bjørn Bjarnesson, gir melding om at de sammen med nevnte ombudsmann foretok ettersyn av fiskeretter som folket i Øyer og Tretten (i Gudbrandsdalen) trettet om. Jfr. nr. 652.     Bjørn oppgir i et diplom skrevet på Hove i 1491 at han hadde bodd på Hove i 9 år (DN XXI 651):
  «Ollum mannom som şeta breff se helder høyræ, sendher Engilbrith Lafransson kwnnochtgerande, şeth jek sedess up a Hofwinæ aff barndom, oc sath ek ş(e)r vi ar siden jek var gifth, medh fadher min, oc ingen hørdhæ jek lyctthæ sek in i şe halvæ varpon, som lagæ til Hofvinæ, wttan Her Benthss Ervingæ. Jtem witner oc [vi] min Modhr Gudrun Asgarssdottr, şeth hun tientæ Hustru Joran hel i xl aar, oc fyldhæ Hennæ ş(e)r i warpomæ [Warpona], oc aldræ seges hun vithæ, ath nokon gek i skiptæ medh Hustrunæ herkiedh [herkieldt] i nedræ warpedh, heldhr øfræ, i halfth warpedh uttræ oc halth andræ partæ austh. Jtem kiennes Jæk Biorn Biernæson oc Berswen Jonsson [Joelson] şeth wi sethæ a Hofvinæ vel i IX ar, oc şa garnædhæ vii i Glotten halfannon tenæ [se note] oc halffannon Ervinganæ, oc ingen gek i skiptæ medh oss uttom Her Benthss Ervingæ i şe halvæ Varpanæ.
Og til ytræ meræ sanindh her vm hengæ vi vor insiglæ for şetæ breff, som skrividh var a Hofvinæ Ao Dni. MoCDXC primo.»
Note:
Tene kaldes endnu ¼ af de fiske Nøter som bruges til LageSilde-fangsten, men i dette her omtvistede fiskerie har kun været brugt 3 Tener udi Noden.
Sammendrag:
Engilbrikt Lavransson kunngjør vitnesbyrd av seg og av sin mor Gudrun Åsgeirsdotter om herr Bents arvingers fiskerett i et varp som lå til garden Hove (i Fåberg). Videre avlegges vitnesbyrd i denne saken av Bjørn Bjarnesson og Bergsvein Jonsson, som hadde bodd på Hove i 9 år og da hadde satt garn i Glotten.   «Biørn Bianassen» nevnes som lagrettesmann 18.08.1492 da Bjørn Hallvardsen, lagmann i Opplandene, og 12 menn fastslår grensen mellom fiskerettene til folket i Tretten og Øyer sogn (DN XXI 652).

    Kong Kristian I.s regjeringstid hadde vært en fredelig tid for det norske samfunnet. Fra annen halvdel av 1490-årene skyller imidlertid en bølge av uro over landet. I 1496 slo bøndene på Sunnmøre i hjel riksråden og lensherren Arild Kane og flere av hans svenner på selve tinget. Tidlig på høsten året etter ble en av Knut Alvsens fogder, Lasse Skjold, slått i hjel på Romerike. Dette fogdedrapet kom dessuten meget ubeleilig, ettersom kong Hans, hans lensherrer og de to rikenes våpenmakt på dette tidspunkt var dypt engasjert i erobringen av Sverige. Så snart nyheten kom til kongen, skrev han derfor straks et brev til allmuen hvor han beroliget den og lovet å komme til landet for å skaffe den lov og rett. Det endelige vedtak om kongebesøket ble fattet på et dansk-norsk riksrådsmøte i København følgende år. Kongen skulle på en planlagt reise til Sverige først på nyåret legge veien om Båhus, slik at han var der 25. november.
    Bøndene var kraftig opprørt. De mente å ha blitt utsatt for alvorlige overgrep i lengre tid. Noen måneder etter fogdedrapet skrev allmuen i søndre delen av Gudbrandsdalen i Akershus len til kongen, takket for brevet hans og klaget sin nød.

    «Biørn Biernesson» var blant ombudene (representantene) for de som bodde i den søndre delen av Gudbrandsdalen, dokumentert i brev datert 04.11.1497 (DN XXI 674):
  «Varom verdeligom Herre och Høxstom Hans meth Gudz nad Noriges Sueriges och Danmarkz Konwnge helse wi ødmiukeliga sa mangæ som byggæ och bo i sydre luthen Gwdbransdala i Akershus læn Kærlega meth Gwd och ware skyldogæ tienoste, Kiære herre vi takka yder Nade firer frid och Nade som vi hafwa haft af yder sidan Gwd wilde i worde war Konunger her i Norige sidan Konung Cristiærn war Konwng waar Gwd hans siel nade. Item Kiære herre skal yder verdoge Nad witherligeth ware ath wi hafua til hopa wareth och høreth yder Nadz breff och tilscrifningh sa ludende ath i wile koma her i landith och høyre hwarelund her tilgar meth ware fogueter och Embetzmen hwareleydes the halde lagh meth os och ware rettebøter hwlke som yder Nad os vnth och stadfesth hafuer och Konwngh Cristiærn then gode herre thes lykes och stadfeste then tiid han waar Konwnger war, hwar fire yder Gwd løne och sancte Olaff bade thesse heims och annars. Nu Kære herre skal yder nad forsta ath the foguthe som slotzfogutherne sende til os ther i læneth thee ero swmelega wtlenskæ men kwnne føgenth merke vtaff war lagh och sumlega wite inthet passe pa hware thet hafwer segh met fatika, taka kleen sak och leggæ them y stor sak och gøre sa læneth fatikth, thet burde icke ware, ath nar ein Man hafde ekke brotet til sith liiff han skulle ekke mere beskattes en han war mektoger betale Kongens skat nar han skal kræffwias, hware lund ware rettebother er halden her vti thet kan yder Nad wel merke Os er och forekometh ath suma af the slotzherena haffwa tekith breff wtaff somlega men her i læneth ath thee skulde engen aner lagh giørt ther i læneth ner os, er thet och sa tha er thet ekke alle ware samtykt ath siden breff war vtgeffwen. Item skal yder Nad witherliget ware, ath here ære mange fatikke men bade leikta och lærda och mangh ein fatik quinne som gerna wilde komæ til yder nad och kwunne eingalund suma firer siukdom skuld suma firer fatikdom och kiære sith mal firer yder Nad och haffwa thee fulstore mal at kiære wm thee ware mæktoger framkoma, hwarfirer biide wij yder Nad fore Gwdskuld ath ij sende nogon danneman hiith i landet ath skipa them reth som oreth sketh, pa yder Nades wegna, nar han kommer til yder Nad igen tha kan han ytermere sægia yder nad hwat her tiidt er en wi nw scriue yder til. Item om Gistingh och ower Passekosth her haffuer wæreth nw vm riider ther er wor rettebot liidteth halden vti och sa y thet ath thee taka lithen sak b.XXI s.512 och læggiæ i Aner passe penninggæ laath aff mange fatikka men som sigh liithet kwnne forswara, swma fyre rædduga skuld och suma firer bliugheith skwllde, star nw til Gwd och yder verdogæ Nad wm thesse ærinde och annor, wij luthæ Gernna til yder Nad i alle hande matte och wile Gerna gøre hwath yder Nad tykker liuffth wære altiid epter ware fatikka makt. ware Gwd meth yder Nad nw altiid Och till yttermere beuisningh och sanheit ta haffwa wi nw tilskikket tesse Gode Mens Incigle firer thette breff som sua heithe Swein Erixsson, Biørn Biernesson Hakon Biørnsson Thorer Hansson Haldor Esbiørnsson, som Giørt war sabbato ante festum Sancti Martini Episcopi et Confessoris Anno domini Mo.cdo.xc. vii.»
Sammendrag:
Bøndene i Sør-Gudbrandsdalen i Akershus len sender kong Hans brev med takk for nåde og fred som de har hatt siden kong Christierns tid, melder at de har vært samlet og har hørt hans brev om at han vil komme til Norge for å undersøke hvordan hans embetsmenn holder lovene, klager over de fogedene som slottsherrene har sendt dem, og ber kongen sende en særskilt utsending til Norge for å skaffe dem rett som har lidd urett, og kongen mer utførlige opplysninger om forholdene. Særskilt klager de over overtredelsen av deres retterbot om gjesting og "Passekosth". Innseglet av 5 navngivne bønder.     I et diplom datert Hiterdal 17.05.1520(?) bevitnet to menn at Eilif Haukom for over 10 år siden lovte Bjørn på Hove en trelods skje (DN XI 306):
  «Thet kennes vii effterscreffne men Svenung Heliesson och Foquard Torersson at vii varom j hia saagom och hørdom handerband theire Bion a Hoffve och [E]liff Haukom at ford Eliff loffvede ford Biøn ein iij lodt skeid ath ford skeid skulle vored betaled sama vinteren och sent hemme til Rolleiff Lindeim som er nw offver x aar forliden sidan at saa j sanhet trykker jeg ford Svenung mitt incigle fore thette breff med Olaff Jonsson prester j Hitterdals (dvs Hierdals) incigle datum ex Hitterdal die ascentionis dominj anno Christi m d xx (xix?)»
Sammendrag:
To Mænd bevidne, at Eilif Haukum for over 10 Aar siden lovede Björn paa Hove (Lillehered?) en Trelods Ske, som skulde betales samme Vinter og blev sendt til Rolleif (Thorsteinssön) Lindeim (i Neshered).     Tidligere har man trodd at Marittes ektefelle var identisk med væpneren Bjørn Hallvardsen [Skaktalv] som nevnes som lagmann på Hedmarken og Opplandene mellom 01.07.1478 og 21.03.1506 (Henning Sollied i N.S.T. VIII og IX). 1

 

  1. Henning Sollied: «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 401-02. Henning Sollied: «Nogen problemer omkring slektene Hummer, Haard og "Gyldenaar"», N.S.T. IX (1943-44), side 300-01. Ole Jørgen Benedictow: «Norges historie. Bind 5 - Fra rike til provins 1448-1536 (J. W. Cappelens Forlag A/S 1977), side 243-44. Per Reidar Bjørnerud Christiansen: «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene», N.S.T. XXXV (1996), side 416, 427.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29