Karin Paalsdatter Alme
1445?-1520?

    mf
Steinar Østensen [Bratt]. Født 1390. Død omkring 1450. Sysselmann i Sødre Gudbrandsdalen.
mm
Eldrid Eiriksdatter.
f
Paal Amundsen Alme/Bø. Død omkring 1480.
m
Gjertrud Steinarsdatter . Død omkring 1500.

Karin Paalsdatter Alme. Født omkring 1445. Død omkring 1520 på Alme, Sør-Fron (OP).
Gift Ivar Gunnarsen Sandbu. Født omkring 1445 på Sør-Sandbu, Sandbu, Vågå (OP).
Død før 1515.
Synnøve Ivarsdatter Sandbu. Født omkring 1510 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).
Død omkring 1585 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).

Biografi - Biography

Levde 1515 på Alme, Sør-Fron (OP).

    Karin var datter til Paal Amundsen Alme/Bø (<1458 - ~1480) og
                                     Gjertrud Steinarsdatter Bø (nevnt 1490-91).

    "
Slektstavle fra Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 48.

    I et utrykt diplom skrevet på Listad i Fron 29.09.1515 står det:
  «Erkebiskop Erik i nærvær av velbårne Hr. Nils Henriksen kongens hovmester i Norge kunngjør at Gørid Bjørke gjorde bytte med sin søsterdatter Karine på Alm, så den lengstlevende skulle eie den annens gård idet (dog?) Gørdis landbo Havik skal besidde Bjerke i 8 år efter hennes død mot å gi Karine landskyld.»

    "
«Slekts»-gårder i Sør-Fron: Alme. Listad. Sør-Fron var, med sitt sterke jordbruk og sentrale plassering i dalen, et maktsenter for Gudbrandsdalen gjennom minst tusen år; de første århundredene av vår tidsregning i Rysslandsgrenda med Grytting, fra 600 til 1021 er Gudbrands-ætta på Hundorp dalens herse. Etter møte mellom Hellig-Olav og Dale-Gudbrand på Hundorp, som ble skildret av Snorre Sturlason, ble maktsentret flyttet opp til gården Steig, som blir kongsgård med veitslehall og kapell.

    Hun var første gang gift med Ivar Gunnarsen Sandbu.
    De hadde antagelig følgende barn (minst):
Ca. 1510: Synnøve, gift med Aasmund på Harildstad.

    Etter at Ivar døde giftet hun seg med Torstein [Toresen?].
    De hadde følgende barn (minst):
En datter gift med en Torgeir.
Gunnild på Bjørke, nevnt i 1547, på Nørstegard 1557-61, gift med en Hallvard.

    Karin nevnes også i 1597, lenge etter at hun var død. Dette i forbindelse med endringene i skiftet fra Steig 01.04.1588 som ble foretatt det året ifølge et diplom datert 25.10.1599.

    Om datteren Gunhild kan nevnes:
    20.11.1514 kunngjør Magnus, biskop i Hamar, at Gunhild Torsteinsdatter har sonet for samleie med sin «fadder og frende» Jens Kolbjørnsen.
    I et annet brev datert Hjelmsøy i Finnmark 19.07.1547 skriver Paal Hallvardsen til sin mor, Gunhild Torsteinsdatter Bjørke i Fron, og forteller at han er i fiskeværet Hjelmsøy i Finnmark i tjeneste hos en Hans Skott i Trondheim. Han ber om at Jon Toresen Bjørke må ta hånd om hans farsarv og kreve inn leie for to kyr han hadde hos en Amund på Lesja.
    I «Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567. I Rekneskap for Akershus Len 1557-1558»:

    "
Regnskap for Akershus len 1557-58, Gudbrandsdalen (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 3, legg 1, litra 1, folio 81). Trykt i «Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567, bind 1 Rekneskap for Akershus len 1557-1558, side 31).

«Opbørsel aff Gulbrandtzdals fogedij»
                       «Foring»
                     «Fron so:»
  «½ dale Aff Gunill Nestegordt».

    Overlærer Per Berg, Hamar, skriver i «Omkring jordskiftet på Steig 1588» i N.S.T. XV (1955-56), side 76-77:
  «I N.S.T. XII, s. 225 ff., har Engebret Hougen "Nogen nye opplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen", og kjem her fram til mange forvitnelege slutningar. Det viser seg at ikkje alle desse held når dei vert nøgjare saumfare. Seinare, XII, s. 409, legg hr. Hougen fram eit jordskifte, halde på Steig 1. april 1588. Desse to artiklane høyrer for ein del saman, men når ein her er så fri fyrst å gå gjenom dette jordskiftet på Steig ein gong til, så er det fordi det ser ut til å ha vore 2 skifter, og dessutan finst det fleire kjelder som kan nyttast til å fylle ut der ein er på usikker grunn.
    Etter skifteforliket, som ligg i Norsk Kjeldeskiftinstitutt, var jordeiga som vart skifta, 44 huder 4½ skinn (ikkje 2½ skinn), og det er truleg største jordeiga som har vore skifta på ein gong i Gudbrandsdalen. Jordi, som hadde vore eige til Gjesling-ætti på Sandbu i Vågå i minst to ættleder før, vart nå delt millom etterslekti av dei tre systrene: Synnøve Ivarsdotter Sandbu, Gunhild Torsteinsdotter Nørstegard og ei syster som ikkje er namngjevi.
    Synnøve Sandbu var gift med Amund Harildstad og hadde 4 born: Nils, Tjøstolv og Ivar, og dotteri Anne. (I skiftet i 1588 heiter ho Kari, men sidan står ho i eit anna skifte, og dessutan i eit anna skriv, skrivi for Anne, så det er visstnok det rette navnet.)
    Gunhild Nørstegard på Fron var vel ugift, eller iallfall utan born. Ho nemnest i skattelister frå 1557 og 1560.
    Den systeri som ikkje er namngjevi, hadde ei dotter Giøde (Gyda) Torgeirsdotter – gift med Tore Gyrdsson og budde på Alme på Fron.
     Borni på Sandbu arva både mori og Gunhild Nørstegard, eller 2/3 av jordeiga. På deira lott fall: Bjørke på Fron, 5 huder, Nørstegard, Fron, 6 huder, Sandbu, Vågå, 3½ hud, Øy, Vågå, 3 huder, Holen, Fron, 1 hud, Lykre, Skjåk, 3 huder, Reinshus, Fron, ½ hud, Galde, Lom, 2½ hud, Lund, Skjåk, ½ hud, Røssem (Røysheim i Lom) 7 skinn, Høystad, Ringebu, ½ hud, Suleim, Lom, 2 huder, og Hånsnar, Skjåk, 1½ hud = 29 huder 7 skinn.
    Gyda Torgeirsdotter fekk: Alme, Fron, 5 huder, Heggen, Fron, 1 hud, Kvåle, Skjåk, 1½ hud, Kvitrud, Ringebu, 9 skinn, Bakke, Ringebu?, 2 huder, Refsholen og Grevelstad, 4½ skinn, og Røssem (Røysheim) 2 skinn = 14 huder 9½ skinn.
    Ein kunne kanskje ha venta at jordegodset ikkje hadde vorte delt akkurat i tre like delar, sidan systrene ikkje hadde same faren, – eller at det hadde vore skilt millom farsarv og morsarv, – men det er et anna spørsmål. Her vil ein berre ta for seg den jordi som vart skifta. I Hånsnar, eller Hansener som det den tid var skrivi, fekk kvar ein part på 1½ hud. Garden var riktignok den gongen på 3 huder, så det kunne nok passe, men dette høyrer visstnok med til det som seinare er brigda [endret]. I skiftebrevet frå 1588 står namnet så utydeleg skrivi at ein godt kan lesa det for Harsem, slik som Hougen og har gjort. Men Harsem var ein gard på 1½ hud, og han var nok denne tidi kyrkjegods, så det kan ikkje vera denne garden som er meint. Partar av Hånsnar finn ein seinare saman med delar av det jordegodset som fall på Gyda Torgeirsdotter.» 1

 

  1. Norske Lensrekneskapsbøker 1548-67, I Rekneskap for Akershus Len 1557-58, Gulbrandtzdals fogedij, side 31. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind I (1953), side 85. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II (1968), side 52, 62. Per Berg: «Omkring jordskiftet på Steig 1588», N.S.T. XV (1955-56), side 76-77. Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 48.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29