Biografi - Biography

Født omkring 1200.
Død omkring 1240.

    Ivar «Unge» av Sundbu var sønn til Haavard Ivarsen Sandbu (~1163 - <1239).

    Han må være født ca. 1200 og død ca. 1240.

    Ivar var tilstede på det møtet hertug Skule Baardsen holdt i Trondheim 06.11.1239, da hertugen «fikk» kongsnavn på Øretinget. Ivar «Unge» Gjesling brøt dermed med den politiske linjen hans farfar og far hadde holdt seg til.

"

    Fra Norges Kongesagaer - Haakon Haakonssøns saga, kapittel 198:
  «Hertug Skule fór efter dette ind til byen igjen og holdt ofte samtaler med sine mænd og raadgivere. Disse lendermænd var da hos ham: Alv av Tornberg,
            Ivar av Sundbu,
Baard Bratte, Baard Varg, Olav av Vigdeild (518), Erling Ljodhorn (519), Vesete litle, Klemet Fader og Guttorm av Sudrheim (520). Hertugen talte jevnlig med dem om det, som siden kom frem, at han vilde la sig gi kongsnavn. Stundom lot han dem tale med sig enkeltvis og vilde paa den vis bli viss paa, hvad hver av dem syntes. Men det var begge slag: somme egget ham til ulov og sa, at han var blit ranet for sin brorsarv, og at han hadde ret til at bære kongsnavn efter kong Inge; men somme talte noget imot. Han hadde ogsaa jevnlig samtale med korsbrødrene og spurte dem tilraads. Av dem var det ogsaa somme, som egget ham og sa, at han var ret arving til kongedømmet, endda en anden bar kongsnavn. De læste op for ham bøker (521), og efter det hadde han ikke mindre ret til at ta kongsnavn i arv end eiendommer og odel. Hertugen hadde jevnlig nogen av korsbrødrene hos sig. Det begyndte nu at bli snak mand imellem om, at han nok hadde noget nyt raad under hænderne. Hans egen hug samtykket altfor meget med disse mænd, som raadde ham til ugagn og unytte. Og tilslut drev hans egen æresyke og de andres fortaler ham til at stevne Øreting og sende bud til de bedste bønder baade inde og ute i Trondheim. ....»
Fotnoter:
518. Gaarden Vigtil paa Frosta i Trondhjemsfjorden.
519. Tidligere sveitehøvding hos kong Haakon og av Standhaleætten.
520. Gaarden Sørum i Leinstranden sogn i Guldalen eller Sørum paa Romerike?
       Ifølge Flatøyboken var Klemet far til Guttorm.
521. D. e. lovbøkerne.     Etter tinget ble Ivar sendt til Opplandene med oppdraget å drepe de av kong Haakons menn han kunne komme over.
    Fra Norges Kongesagaer - Haakon Haakonssøns saga, kapittel 201:
  «Efterat hertug Skule hadde latt sig gi kongsnavn, kaldte han sine lendermænd og raadgivere til sig og spurte, hvad for et raad var det likeste at ta til. Somme raadde til, at han straks skulde fare sydover mot kongen med hele sin styrke, før det kom nys derom iforveien; for alle veier blev vogtet, baade paa sjø og land. Somme gav det raad, at han skulde fare op i landet med hele sin hær og være der, mens vinteren var paa det haardeste. Somme egget ham til at bli i Trondheim, til det blev vaar, og ruste sig der som bedst. Det var ogsaa nogen, som gav det raad at skifte sin hær og sende folk ut alle vegne fra sig og la dræpe de kongsmænd, som de fik tak i. Dette raad blev tat, for det hadde han selv mest hug paa. Disse sveitehøvdinger fór nord paa Haalogaland: Algaute, Paal Pott (531) og Sigurd Patten. Til Oplandene fór
        Ivar i Sundbu,
Alv av Leivastader, Vesete litle, Gudine Geig (532), Sigurd Tolessøn, Sigurd Hit (533), Ulv Fase (534) og Eirek Gullvægg med fem hundrede mand. Sydover mot kongen sendte han Olav av Vigdeild og Guttorm av Sudrheim med hirdmændene, gjestene og kjertesvendene og den største og bedste del av hæren.»
Fotnoter:
531. Potte, gryte.
532. Gudine er egentlig et engelsk navn (Godwin); tilnavnet betyder
       «trussel, skade».
533. En anden Sigurd Hit (farfar til denne?) faldt i Nordfjorden paa
       Magnus Erlingssøns side i 1184. Tilnavnet betyder bælg, flettet skind.
534. Kanske en svensk mand. Der var ved denne tid en svensk jarl av
       Folkungeætten ved navn Ulv Fase. Tilnavnet kommer av svensk fasa, «frygt»?     Antagelig har han så fulgt Skulle Baardsen på hans senere ferder, og deltatt i striden på Låke i Nannestad mot den gamle baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsen og Ribbungehøvdingen junker Knut Haakonsen, som begge nå var kong Haakons menn. Han var trolig også med i striden 21.04.1240 i Oslo da kong Haakon Haakonsen vant den avgjørende seieren.

    Senere er intet kjent om Ivar, men det er godt mulig at han kom fra striden med livet i behold og har deltatt nok en gang, da hertug Skule reiste tilbake til Trondheim, og at han først mistet livet da hertug Skule ble drept i Elgeseter kloster 21. mai samme år.

    Ett er sikkert: Selv om kong Haakon hadde det ettermele at han var meget villig til å gi sine motstandere grid, er det klart at Ivar – om han kom fra dette i live – ikke kunne regne med fortsatt å være sysselmann i Gudbrandsdalen.

    Han hadde ingen sønner, men en datter som ble gift med den neste beboeren på Sandbu, Sigurd Eldjarn. Dette stemmer helt ut overens med det folkeminnet kan fortelle, og det virker rimelig at en svigersønn, som hørte til en annen ætt, kunne bli forlikt med kongen og derfor arve både godset og ombudet. 1