Haavard Ivarsen Sandbu
1163?-(..1239)

       
f
Ivar «Gamle» Gjesling av Sandbu. Født mellom 1135 og 1150. Død omkring 1200. Lendmann.
 

Haavard Ivarsen Sandbu. Født omkring 1163. Død før 1239. Sysselmann.
Gift .
Ivar «Unge» Gjesling av Sandbu. Født omkring 1200.
Død omkring 1240.

Biografi - Biography

Levde 1235.

    «Havardur af Sundbui» må ha vært sønn til Ivar «Gamle» Gjesling (~1135/50 - ~1200).

    Han er født ca. 1163 og død ca. 1238.

    Vi vet at han en tid før 1223 ble kong Haakon Haakonsens sysselmann i Gudbrandsdalen.

    Han var tilstede på det store høvdingmøtet i Bergen 20.08.1223 da kong Haakon ble hyllet som enekonge. Da ble det også avtalt med Skule Baardsen jarl at han skulle rå for Nord-Norge til Sunnmøre.
    På høvdingmøtet i Bergen var det også tilstede en Ivar Gjesling, prost i Oslo, som er med og vitner på et diplom hos bispen i Oslo i 1224. Da han bør være født før ca. 1190 – man måtte være 30 år gammel for å bli presteviet – kunne prost Ivar for alderens skyld godt ha vært bror til Haavard. Om det er slik, bør han være født allerede ca. 1170, men da levde Ivar «Gamle» Gjesling, og en sønn ble ikke oppkalt etter sin far, om han da ikke døde kort tid før sønnen ble døpt. Det er da mer trolig at han har vært i nær slekt, men av en annen gren.

    "

    Fra Norges Kongesagaer - Haakon Haakonssøns, kapittel 86:
  «Dette stevne begyndte Olavsvoka (209). Kongen var før i Bergen [1223], og med ham biskop Haavard, biskop Heinrek av Stavanger og biskop Sørkve av Færøene (210) og disse lærde mænd: Nikolas erkedjakn og Sigurd abbed (211). Disse lendermænd var der ogsaa: Paal Flida, hans søn Peter, Brynjulv Knutsson, Jon Staal, Gaut av Mel og Ivar Nev. Der var og kommet Jon jarl av Orknøene og Bjarne biskop og Gregorius Kik (212) fra Hjaltland og lagmændene fra Gulatingslagen, Dagfinn bonde og Aamunde Remba. Fra hvert fylke var de bedste bønder opnævnt, og alle abbeder og sysselmænd kom. Fra Trøndelagen kom disse: Erkebiskop Guttorm, Svein prior av Elgesæter, abbed Aasgaut i Holm (213), abbed Sigurd i Tautra, mester Bjarne, Peter av Husastader og Øystein raadsmand (214) og disse lendermænd: Gregorius Jonssøn, Paal Vaagaskalm og Aasulv av Austraat (215), lagmændene Gunnar Grjonbak, Bjarne Mardssøn og Torstein Aasmundssøn (216). Østenfra Viken kom Skule jarl, Arnbjørn Jonssøn, Lodin Gunnessøn, Lodin Paalssøn, Simon Kyr (217) og lagmændene Øystein og Tord Skalle (218). Fra Oplandene var disse lagmænd: Sakse av Haug (219) og Tord Gudmundssøn (220) og sysselmændene Hallvard Bratte, Gunnbjørn Jonsbror (221), Kolbjørn Raude og Harald Vesetessøn. De fleste av disse hadde raadd og sagt Skule jarl, at han var ret arving til Norge efter kong Inge. Der kom og biskop Nikolas av Oslo, Askatin, abbed i Hovedøy, og Orm abbed i Tunsberg, og provstene Ivar Gjæsling fra Oslo, Jofrøy fra Tunsberg, Aamunde fra Grenland, Olav fra Konungahella og Torgeir erkedjakn. Fra Oplandene kom mester Torleiv og Baard provst og sysselmændene Olav Mok, Harald Stangarfylja, Aslak, Torgeir biskopsmand,
        Haavard i Sandbu (222),
Fridrek Slavse, Eindride Bekkil og Eiliv Keik.»
Fotnoter:
209. Olsok, 29 juli; «vaka» er samme ord som «voka» i norsk folkemaal.
210. Biskop paa Færøene 1216-1237.
211. Av Munkeliv?
212. Kongens sysselmand paa Hjaltland.
213. D. e. Nidarholms kloster paa Munkholmen ved Trondhjem.
214. Mester Bjarne, Peter av Husastad (senere erkebiskop) og Øystein raadsmand
       var korsbrødre eller kanniker. Husastad er gaarden Hustad i Inderøens prestegjeld.
       «Raadsmand» kaldtes en forstander eller gaardstyrer ved en bispestol.
215. Sønnedattersøn av Guttorm Aasulvssøn paa Rein (omkr. 1136); han hadde faat
       Austraat ved giftermaal med Baugeid Jonsdatter av Saksvik-ætten.
216. Gunnar Grjonbak var lagmand i Trøndelagen, Bjarne Mardssøn i Haalogaland
       og Torstein Aasmundssøn rimeligvis i Jemteland.
217. Simon Ko (Kyr) var en gammel baglerhøvding; han blev lendermand i julen
       1223-24, rimeligvis sønnesøn av Simon i Skriksvik, som var lendermand i Ranrike
       under Magnus Erlingssøn.
218. Øystein Roessøn var lagmand for Viken nordenfor Svinesund og Tord Skalle
       for Viken søndenfor Svinesund
219. Lagmand for Hedemarken og den nordre del av Oplandene.
220. Lagmand for den sydlige del av Oplandene.
221. Baade Hallvard Bratte og Gunnbjørn Jonsbror blev senere lendermænd. Gunnbjørn
       var bror til lendermanden Jon Drotning og hadde hjemme paa øen Tjørn.
222. Sandbu i Vaage i Gudbrandsdalen.     Fra Norges Kongesagaer - Haakon Haakonssøns, noe fra kapittel 87:
  «Saa har kloke mænd, som dengang var i Bergen, sagt, at ikke har det i deres dage kommet bedre mandevalg sammen i Norges rike. ...»     Haavard i Sundbu var fremdeles sysselmann i Gudbrandsdalen i 1235 da hertug Skule gjorde opprør. Det er derfor klart at Haavard har hatt den makt og det embetet Ivar «Gamle» Gjesling hadde før ham, og slike ombud var på den tiden vanligvis arvelige.

    Fra Norges Kongesagaer - Haakon Haakonssøns saga, kapittel 183:
  «Da kong Haakon kom til Nidaros, blev det sagt ham, at jarlen var redet bort. Han sendte da med sine venners raad Paal Vaagaskalm og Ivar Nev efter jarlen. De traf ham i Opdal og sa, at kongen vilde, at han skulde snu om, og at de skulde forlike sig og sitte begge sammen i Trondheim om vinteren. Jarlen holdt da samtale med sine mænd, og de fleste raadde ham til at vende tilbake. Men somme sa, at det saa ilde ut saa snart at gjøre om det raad, han hadde tat. Jarlen svarte: "Jeg ser, at det vilde være raadeligere at snu om; men de faar raa, som egger mig til at fare sydpaa." Derefter tok han veien op til fjeldet og videre sydover. Da kong Haakons sysselmænd paa Oplandene spurte, at jarlen var kommet nordenfra, tok de alle de skibe, som var i Mjøsen, og gik ombord paa dem, 11 sveitehøvdinger. Formænd for dem var: Gregorius Andressøn,
        Haavard av Sundbu (471),
Aslak Smørstakk, Jon Ketling, Aamunde av Folavold, Dag av Grova (472), Odd Eirikssøn og Sakse Bladspjot. De hadde mandsterke sveiter. Skule jarl stanste ikke, før han kom til Hamarkaupang paa Hedemarken; der dvælte han en stund med alle sine mænd.»
Fotnoter:
471. Sandbu i Vaage i Gudbrandsdalen.
472. Rimeligvis Grue i Udenes sogn, Nes paa Romerike.     En kan nevne at kong Haakon Haakonsen i 1218 gjorde Eindride Bokil og Baard Hole til sysselmenn i Gudbrandsdalen, men om en av disse har hatt Norddalen i syssel, kan det bare ha vart en kort tid. Det bør i så fall ha vært Baard Hole (hell Hale), for Eindride er nevnt i 1223 også, sammen med Haavard i Sundbu.

    Haavard er ikke nevnt etter 1235 og må ha gått bort før 1239. 1

 

  1. Norges Kongesagaer - Haakon Haakonssøns saga, kapittel 86, 87 og 183 - 1914-utgaven oversat ved Alexander Bugge - I. M. Stenersens Forlag, Kristiania, 1914. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind I, side 14-15.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29