Tjøstolv [Haakonsen?] Dikter Hundorp[?]
1250?-

       
   

Tjøstolv [Haakonsen?] Dikter Hundorp[?]. Født omkring 1250. Ombudsmann.
Gift .
Haakon Tjøstolvsen Hundorp. Lensmann.
Født omkring 1275.
Død omkring 1330.
Finn Tjøstolvsen Hundorp. Født omkring 1275.
Guttorm Tjøstolvsen Hundorp. Lensmann.
Født omkring 1280.
Død omkring 1349 på Hundorp, Sør-Fron (OP).

Biografi - Biography

Levde 1330.

    Tjøstolvs foreldre er ikke kjent, men det er trolig at hans far het Haakon.

    Han hadde følgende barn (minst):
Ca. 1275: Haakon, levde i 1323 og døde ca. 1330.
Ca. 1275: Finn, nevnt i 1323 og 1330.
Ca. 1280: Guttorm, gift med en datter til Sigurd [Eldjarn] på Sundbu,
                                nevnt i 1345, begge døde trolig høsten 1349.

    Tjøstolv hadde trolig følgende søsken:
Turid Haakonsdatter(?).
Bjarne.

    "
Sleketstavle i Engebret Hougens «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind I, side 56 – Omarbeidet.

    Tjøstolvssønnene som tok arv etter «Hustru» Gjertrud Paalsdatter, må ætte fra en farsøster til «Hustru» Gjertrud, og etter alderen må det da være denne Tjøstolv som er hennes søskenbarn.
    Det var ikke lite gods den mektige fruen på Sandbu eide. Først og fremst hele Sør-Sandbu som i 1600-årene hadde en landsskyld på 10 huder med Heimdalen og Heimdalsvannet, to gårder i Nord-Sandbu, trolig hele Sandbu da ikke noen annen eier er nevnt i den tiden. Dertil 1 markebol i Rolstad, Fron, de tre ødegårdene i Øyer, og nordigard Bjørke på Tretten, Geisar på Lom, sygard Sunde og en part i Råstad, Sørem, Rud (Rudi) og Snerle i Vågå, kvernene i Tesse, minst 5 øresbol i Lid, Gausdal, og de tre gårdene i Dal sokn i Luster.

    Hvem kan så ha vært far til disse Tjøstolvssønnene, Guttorm, Finn og Haakon? Tjøstel eller Tjøstolv, som nok var den vanlige skrivemåten, er et navn som var svært lite brukt i Gudbrandsdalen i så gammel tid som først i 1300-årene. Blandt alle de brev vi kjenner, er det bare nevnt en gudbrandsdøl som bar det navnet. Det er Tjøstolv Dikter, som nevnes i to diplomer omkring 1330 som ombudsmann for sysselmannen i Gudbrandsdalen, hr. Guttorm Eiriksen.

    Han satt opp et brev på Jorekstad (Jørstad i Fåberg), datert 21.05.1330(?). Dateringen er uviss, brevet er antagelig noe eldre. Det gjaldt en sak som Bjarne Eysteinsen på Myre hadde reist om pantsetting av Enge på Tretten (DN VII 132 «Regesta Norvegica» IV, nr. 749):
  «Allum mannum žeim sem žettæ bref sea ok höyræ sændir »iostolfr diktære vmbodæs madr Gušžorms Eiriks sunar q. g. ok sinæ. ek gere ydr kunnikt at a manædagen nestæ æftir hælgæ žorsdagh var ek a Joregstadum stæmnbönom a Fogabæ(r)gi let ža Biænne j Myri ganga vitni firir mer er baro Öystein Hauardr sun ok »olleifr Jons sun at žeir varo hia ok höyrdu a Noršreimi er Biænna j Myri stæmdi Jfuære tava vi nattæ stæmnu til Joregstada at lydæ žær vitnum sinum vm ioršænæ j Eingivm a »röten. žet hafdu žeir ok i vitnis burš sinum at Biænne stæmdi fyrnæmdum Jfuære til logma(n)zs i Hamar vi *mattom firir Botholfs vaku vm *fy(r)nændæ iorš. æ(f)tir žet baro žeir vitni vm Agmundr træntær ok »olleifr at Öystein fader Biænnæ fek Jfuære taua iii kyyr ok sætti iorš sinæ j væd j mote j Eingium ok skildi Öystein eigæ a köypi a sua myklu sem fall vyrdi j Eingium af Jfuære. item toko žeir bok j hond ser ok vitnædo Alfr *Gušrnær sun ok »olleifr Jons sun at Jfuær taue veiti žui vidr gaungu at han hafde fystæ pening ok öfstæ ok allæ žær j millim af Öysteini bondæ firir halft fimtæ öyris boll j Eingium ok ero nu lišnir xiii vetr sidæn er žesser iorš var vt sæt att vede ok til sanzs vitnis burdr sætti Asle a Jostadum sit insighli med minu insigli firir žettæ bref er gort var a žeim timæ sem fyr sægir.»     Sammendrag:
  «Provsbrev fra Tjostolv "diktære", Guttorm Eirikssons ombudsmann:
    Han var på Jørstad, da Øystein Håvardsson og Torleiv Jonsson vitnet at de var på Nordrum da Bjarne [Øysteinsson] i Myre stevnet Ivar tave angående jordene i Enge på Tretten, først til Jørstad og så til lagmannen i Hamar.
    Videre vitnet Agmund træntær og Torleiv at Bjarnes far Øystein gav Ivar 3 kyr og [Ivar?] satte sin jord i Enge i pant imot, og at Øystein skulle ha rett til å kjøpe så mye jord i Enge som Ivar ville være av med.
    Likeså vitnet Alv Gudrunsson og Torleiv Jonsson at Ivar vedgikk å ha fått full betaling av Øystein bonde for 4½ øb i Enge, og at det var gått 13 år siden denne jorden var satt i pant.
    Beseglet av utstederen og Asle [Ivarsson?] på Jostadum.»
    Orig (perg): Jørstad i Fåberg (1867).

    Det andre diplom er datert 08.03.1329 (DN XXI 42, «Regesta Norvegica» IV, nr. 653):
  «Provsbrev fra Tjostolv "dictere", ombudsmann for Guttorm Eiriksson:
    Han var samme dag på Jørstad, da Agmund i Kasterud og Trond vitnet at Alv på Fliflet hadde stevnet Audun Klundr til Jørstad angående en ku. Torleiv Jonsson og Dis Håkonsdatter vitnet at de hadde sett kua, som Alvs far Øystein hadde eid, og likeså at de hadde vært til stede da kua ble solgt. Agmund og Trond vitnet dessuten at Audun hadde avlagt ed på at han ikke skyldte Øystein eller hans arvinger noe.
    Beseglet av utstederen og Reidar på Jørstad.»

    Dette viser at vi er på rett vei. Først har Tjøstolv "Dikter" hatt lensmannsombudet, så sønnen Haakon, og da han døde kom hans bror, Guttorm Tjøstolvsen, og etter ham sønnen Paal Guttormsen.

    Antagelig hadde Tjøstolv en søster som het Turid Haakonsdatter, i så fall var hans patronymikon Haakonsen.
    Et vitnebrev datert 14.05.1330 fra Haakon Tjøstolvsen, Guttorm Eiriksens lensmann, og Guttorm på Hundorp omhandler et salg (DN II 177, «Regesta Norvegica» IV, nr. 748):
  «Vitnebrev om salg fra Håkon Tjostolvsson, Guttorm Eirikssons lensmann, og Guttorm på Hundorp:
    De var på Hundorp i Fron, da Turid Håkonsdatter med sin ombudsmann Finn Tjostolvsson solgte til Hønse1 Jonsson det hun hadde arvet etter sin far i Oskehaug i Øyer; hun fikk 2 kyrlag og hadde da fått full betaling.
    Til stede var Eirik skjegg, Torljot, Arne ryt, Ogmund rigi og Jon gylte.
    Beseglet av utstederne [og vitnene?].»
    Orig (perg): Rindal i Øyer (1852).

    Tjøstolv hadde en bror som het Bjarne. Tjøstolvs sønn, Haakon, kjøpte et halvt øresbol i Rindal av sin farbror ifølge et brev skrevet på Rindal i Øyer 07.05.1323 (DN II 149, «Regesta Norvegica» IV, nr. 220):
  «Vitnebrev om salg fra Torleiv prest på Fåberg, Botolv prest i Øyer og Erlend vicarius:
    De var samme dag på Rindal, da Haakon Tjøstolvsen og Bjarne, hans farbror, håndtokes, og Bjarne vedgikk å ha fått full betaling for ½ øresbol i Rindal og fjerdedelen i kvernhuset i Megn, som Haakon hadde solgt ham.
    Beseglet av utstederne».

    Det har blitt skrevet mye i historiebøkene om den store mannedøden i 1349. Flere av våre mest kjente historiegranskere i eldre og nyere tid har forsøkt å regne ut hvor stort folketapet kan ha vært, men de har ikke klart å bli enige om ett visst antall. Det kan ha vært mellom en og to tredjedeler av befolkningen!
    Men det som fremvises her om Hundorpsætta, gjør det i det minste mulig å få rede på mannefallet i en spesiell ætt, selv om ikke det heller er helt pålitelig. Det er et minstetall, da vi ikke kjenner hele ættekretsen og må regne med at vi ikke har kunnskap om alle. Noen døde muligens i så ung alder at de ikke er nevnt i gamle brev. Men vi kjenner i det minste 25 kvinner og menn blandt de nærmeste slektninger og skyldfolk til Guttorm Tjøstolvsen og vet at av disse døde 10 i de forferdelige dagene i november og desember 1349. Guttorm selv strøk med, sammen med sin hustru, dertil en av brorsønnene hennes og hans hustru. Videre antagelig Guttorms sønn, hans datter og hennes mann, som nylig må ha blitt gift. Dertil døde to brorsønner til Guttorm og en brordatters sønn. De som fortsatt levde var 8 voksne – 4 av disse var gamle folk – og 7 småbarn!

    Hundorp gård i Sør-Fron er kjent som Dale-Gudbrands gård, og kjent fra Olav den helliges kristning av Gudbrandsdalen i 1021.

1
    "
T.v. En av gravhaugende ved Hundorp. T.h. Kong Olav taler til bøndene på tinget ved Hundorp i 1021.

    Gården ligger midt i et storhaugsentrum fra jernalderen. Gerhard Schøning beskriver i 1755 fem store gravhauger, og man holdt på å fjerne den ene av dem. Nå ligger fire igjen, med diameter mellom 23 og 32 meter er de utvilsomt de største i Gudbrandsdalen. Foruten haugene er det en firkantet steinsetning og rester av en rund steinsetning på stedet. En regner også to mellomstore hauger på nabogården Hjetlund med til storhaugene på Hundorp.
    «Dale-Gudbrand» er en person som opptrer i «Olav den helliges saga» i Snorres «Heimskringla». Han skal ha bodd på gården Hundorp i Gudbrandsdalen på 1000-tallet, og skal ha vært en av de mektigste menn i Gudbrandsdalen på den tiden, med rang som herse. Han nevnes i Håkon jarls saga som alliert med Håkon jarl i striden mot Harald Gråfell.
    Heimskringla, Snorre Sturlasons kongesagaer, beskriver i «Olav den helliges saga», møtet mellom Olav Haraldson og hersen Dale-Gudbrand på gården i 1021. Olav Haraldson lurte Dale-Gudbrand og bondehæren hans til å se bort fra Torsbildet ved å si «Se, der kommer vår gud med stort lys!» og peke på soloppgangen i øst. Samtidig tok en av mennene til Olav Haraldson, Kolbein den sterke, og knuste torsbildet med klubben sin. Det ble starten på innføringen av kristendommen i Gudbrandsdalen, og Dale-Gudbrand måtte senere bygge en kirke på gården sin. Klubben til Kolbein den sterke er også avbildet på Sør-Frons kommunevåpen (Wikipedia). 2

 

  1. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind I, side 39-40, 43, 46, 62-64.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29