Biografi - Biography

Lensmann.
Født omkring 1280.
Død omkring 1349 på Hundorp, Sør-Fron (OP).

    Guttorm var sønn til Tjøstolv [Haakonsen?] Dikter (~1250 - >1330).

    Han giftet seg ca. 1310 med en datter til Sigurd Eldjarn på Sandbu.

    De hadde antagelig 2 barn:
    1. Paal, født ca. 1315, nevnt i 1345, 1346 og 1362, men var antagelig død i 1362. Han ser ut til å ha vært gift 2 ganger. Hans første hustru er ukjent, men de hadde datteren «Hustru» Gjertrud Paalsdatter, født ca. 1345-49, gift med Hallvard Alvsen og odelsarving til Sandbu-godset. Paal var gift 2. gang med Margit Toraldsdatter, nevnt i 1362, ingen kjente barn.
    2. En datter, antagelig Synne eller Synnøve, født ca. 1320, som ble stammor til den ætta som arvet Sandbu-godset etter Hustru Gjertrud Paalsdatter. Det ser ut til at hennes sønnesønner, Ivar, Arne og Gudmund Tjøstolvssønner, har vært brorsønner til en Gunnar Ivarsen som eide Veikle i Kvam. Hun var gift med en Ivar, men eller kjenner en ikke mannen fra gamle diplom.

    Guttorm levde i 1345, men døde antagelig i den store mannedøden høsten 1349.

    Gården Askehaug i Øyer, som «Hustru» Gjertrud Paalsdatter eide, tilhørte i 1330 en kvinne som het Turid Haakonsdatter, selv om det muligens bare var en part. Et brev skrevet på Hundorp 14. mai det året, forteller at Haakon Tjøstolvsen, lensmann for sysselmannen Guttorm Eiriksen, kunngjorde at hun solgte det hun hadde i arv etter sin far i Askehaug til Heinse Jonsen. Hennes ombudsmann ved dette salget var Finn Tjøstolvsen. Han kan ikke ha vært gift med henne, det hadde i så fall blitt nevnt i brevet. Hun var nok gammel da og han en nær slektning (DN II 177, «Regesta Norvegica» IV, nr. 748):
  «Allum mannum þeim sem þetæ bref sea æder hœyræ sendir Hakon Þiostolfs son lensmadr Gudþorms Æirix sonar Gudþormer a Hunþorpe q. g. ok sinæ ydær gerom mit kunnict at mit varom j hia a Hunþorpe a Frone a manadagen nestæ firir Haluars mæsso a xi are rikis okars virdulix herræ Magnusar Norex Suiæ ok Gota konongs heldo þau þer hondom soman Hænsi Jons son j æinni halfu en af annere Þurid Hakonar doter ok Finnar Þiostolfs so(n) j vmbode henner mædr þui skilyrdi at Hænsi skal æiga þa iord er Þurid laut æftir Hakon faudur j Asku haugi j Œyæ frealsæ ok hæimola firir Þuridu ok henner barnnum til alre æigu ok afrædes ok lauk þa þæim ii kyr log j hand ok þa hafde hon alt firir þa iord. til sannyndæ situ mit okor insigli firir þetæ bref þæimæ mannum hia verandom Æiriki skiæg Þiolliote Arnnæ ryt Ogmundi rigi Jone gyltu.»
Tillegg: Bagpaa omtrent samtidigt: vm Askuh(a)ugh i Œyæ.     Sammendrag:
  «Vitnebrev om salg fra Håkon Tjostolvsson, Guttorm Eirikssons lensmann, og Guttorm på Hundorp:
    De var på Hundorp i Fron, da Turid Håkonsdatter med sin ombudsmann Finn Tjostolvsson solgte til Hønse1 Jonsson det hun hadde arvet etter sin far i Oskehaug i Øyer; hun fikk 2 kyrlag og hadde da fått full betaling.
    Til stede var Eirik skjegg, Torljot, Arne ryt, Ogmund rigi og Jon gylte.
    Beseglet av utstederne [og vitnene?].».
Orig (perg): Rindal i Øyer (1852).

    Denne Heinse Jonsen må være død kort tid senere, Han ser ut til å ha vært gift med en Eldri Berdorsdatter, for 05.11.1332 – sted ikke nevnt – ble det skrevet et brev der det står at Guttorm på Hundorp betalte Eldrid Berdorsdatter 7 kyrlag for Askehaug «thau er fyrnemfder Gudthormer ate lukœ Heinse». Med «lukœ» skulle her være ment at Guttorm hadde lagt ut pengene for Heinse, og så har han med dette tatt gården i bruk (DN II, 196, «Regesta Norvegica» IV, nr. 909).
    Den neste eieren vi kjenner er «Hustru» Gjertrud. En må naturligvis regne med den mulighet at gården har blitt solgt en eller flere ganger i de nærmere hundre år som ligger imellom. Med det er her mer grunn til å tro at det ikke finnes noen brev, da gården har gått i arv.

    Guttorm på Hundorp må ha vært bror til Haakon, for han må være identisk med Guttorm Tjøstolvsen. Dette fremgår av et brev skrevet på Rindal i Øyer 19.05.1345 der det er sagt at Bård Olavsen, Gunnar ..... Thore Snyri, Arnfinn Petersen og Halstein på Listad vitner at Guttorm Tjøstolvsen solgte 5 øresbol i Rindal til Alv Haakonsen, og at sønnen Paal Guttormsen ga samtykke til dette (DN II 271, «Regesta Norvegica» V, nr. 772):
  «Ollum monnum þæim [sem] þettæ bref sea ædær hœyra sendæ Bardær Olafs son Gunnær . . . . . . . . . . Þorer snyrii *Anfinni Petærs son ok Halstæin a Liidstadum q. g. ok sinæ mer gerom [ydær] kunnict at a þosdaghen nest eftir Haluardz mœsso a setto are ok .xx. rikis vars vy[rdul]ægs herræ Magnus med guds miskun Noregs Suyæ ok Skanæ konongs varom mer j hia j Rindædalii j Œyæ er Gudthormær Þestolfs son seldii Alfue Hakonær syni fim auræ boll jærdær j Rindædallii frialst ok hæimolt firir huarium manne med ollom lynnændum sæm till eighu at lighiæ at forno ok nyu vttæn gardz ok jnnæn firir þesse alnæmdæ peningghæ fim kyr j var ok fim hundræt jans ok fim hundræt jans at midfostu þær nest eftir ok .x. kyr at Haluardz mœsso þær nest eftir þett þa heldo þæir þa samstundis ok samdax hondom somon Pall Gudthorms son ok Alfuær Hakonær son med þuy skylyrdii at fyrnæmdær Pall samþykty þa vidær Alf med ja ok handsalii þuy jærdær kaupii sæm Gudthormær fader Paals hafde gort vidær Alf vm fyrnæmt jærdær kaup j Rindædalii at þett skall standæ *vbrighdilighær a veghnæn Palls sæm Gudthormær fader hans gerde sua at aldrii skuldii oft næmdær Pall aghaunghu þesse jord *væitti huarke Alf ædær hans arfum sætozst þæir þa ok vinsamlighæ med handærbande oft næmdær Paall ok Alfuær a þænn haatt at Paall gaf þa Alf allungis kuittæn ok lidughæn firir þætt knifs lagh sæm Alfuær hafde gefuet Paale sua at [þæi]r skulu nu vera sater ok alsater huar þæiræ vidær annæn en huar sæm þette [ryfuær] ædær rofs men till fær þa skall þæn iþuyliku firir suara sæm han ganghe a gr[id o]k gorrær sætter till sannyndæ sakar þa settum mer vor jn siglii firir þette bref [er gort] var a deghi ok are sæm fyr seghir.»     Sammendrag:.
  «Vitnebrev om salg fra Bård Olavsson, Gunnar ..., Tore snyrii, Arnfinn Petersson og Hallstein på Listad:
    De var samme dag på Rindal i Øyer, da Guttorm Tjostolvsson solgte til Alv Håkonsson 5 øb i Rindal for 5 kyr i vår og 500 jern, 500 jern neste midtfaste, og 10 kyr til hallvardsmesse dernest etter.
    Samtidig samtykte Pål Guttormsson i det salget far hans hadde gjort og lovet at han aldri skulle bestride det.
    Pål ble forlikt med Alv om det knivstikket Alv hadde gitt ham.
    Beseglet av utstederne.»
    Orig (perg): Rindal i Øyer (1852).

    Antagelig bodde begge brødrene på Hundorp.

    Alv Haakonsen må ha vært sønn til Haakon Tjøstolvsen. Det ser ellers mest ut som om Alv Haakonsen også bodde på Hundorp, for i fasten 1341 ble det på Hundorp skrevet et brev om at Erling Olbjørnsen solgte 2 øresbol i «Loftsgard i Lid i Øyer» til Alv Haakonsen, og det er ikke noe som tyder på at vitnene, Sigurd Lotsen eller Alv Skinner, har levd på Hundorp (DN III 207, «Regesta Norvegica» V, nr. 737).
    Man skal også merke seg at det i en sak mellom Birger og Bjørn i Rud om en part i Reistad, «Bellegard», der det falt dom på Reistad 16.11.1331, er Guttorm på Hundorp nevnt som første mann, noe som peker på at han må ha overtatt ombudet etter broren og blitt lensmann i søre Gudbrandsdalen (DN IV 91, «Regesta Norvegica» V, nr. 852).

    Guttorms sønn Paal, må ha fått Askehaug etter faren. Han var trolig en ung mann i 1345, antagelig født omkring 1320-25.
    En mann med samme navn som 20.05.1336 var med å sette opp et brev på Segalstad i Ringebu må ha vært en annen og eldre mann (DN III 186, «Regesta Norvegica» IV, nr. 1179).

    Men så finnes det på Valbjør i Vågå, hvor så mange brev som gjelder Sandbu-ætta er samlet, et gammelt skinnbrev. Det er skrevet på Gardlaus i Fron 20.10.1346. Der står det at Jon Eiriksen, Jon Erlandsen, Paal på Hundorp og Eirik på Hundorp var vitner i en sak mellom brødrene Niculas og Bård Sigurdssønner (DN III 240, «Regesta Norvegica» V, nr. 893):
  «Ollum monnum þæim sæm þettæ bref sia æder hœyra senda Jon Æirixson Jon Ælænszson Ppall a Hundorphe ok Æiriker a Hundorphe q. g. ok sinnæ. mer wilium yder kunigkt gera at mer warom a Garllausum a hœrastæmpnu bœnom a Fronne er bod hafde firir faret a friadaghen nestæ æiptir wethænethæ a viii are ok xx rikis vars wirdulex herra Magnusær mæd gudæs miskunner Norex Siya ok Gotha konongs er Niculas Sigurdær son stæmpdi Barde brœdæ sinnum till logmansz siaunathom æiptir allæilagræmeso ok þria daga j stæmpnu. ok þesær a nempder saker vm lansky(l)d ok abud jerdær minni ok vm aller þær tilltalur sæm ek hæifuir till þui at talla mæd laugum. till sannynda sethu mer vor jncigli firir þete bref er gort var a dæigi ok are sæm fyr sæigir.»     Sammendrag:
  «Vitnebrev om stevning fra Jon Eiriksson, Jon Erlendsson, Pål på Hundorp og Eirik på Hundorp:
    De var samme dag på Garlaus i Fron, herredstevnebøen, da Nikolas Sigurdsson stevnet sin bror Bård til lagmannen angående landskyld og åbud på jorden hans.
Beseglet av utstederne.»
    Orig (perg): Valbjør i Vågå.

    Det viser at Guttorm på Hundorp må ha hatt en sønn som het Paal, likeledes som Guttorm Tjøstolvsen. At det derfor må ha vært samme mann kan det ikke være tvil om!

    Eirik på Hundorp kan ha vært i slekt med ham, men neppe hans sønn. Likevel fører Engebret Hougen opp denne «Eirik på Hundorp» (med spørsmålstegn) som sønn til Guttorm, død omkring 1349 (Engebret Hougen: «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind I, side 63).

    13.04.1432 gjorde lagrettesmennene Hogne Lavranssen, Elling Aslesen og Paal Jonsen det kjent at de hadde vært på Sandbu «vist 15 år før hustru Gjertrud Paalsdatter døde» og hadde hørt at hun og Haakon Sigurdsen var enige om at den som levde lengst, skulle ha begge markebol i Ralstad (Rolstad i Fron), nordenfor åa (DN VIII 287).
    Man kan se at de nok ikke var helt sikre på tidspunktet. Gjertrud døde 09.04.1428 og hadde nok ikke blitt husfrue på Sandbu så tidlig som i 1413-14. Det må ha vært sent på året 1415 eller noe senere. I overensstemmelse med dette ble det så 21.01.1441 skrevet et brev hvor Gudmund og Arne Tjøstolvsønner med godkjennelse fra brorsønnen Gunnar Ivarsen avsto til «Haakon Sigurdsens barn» det jordegods de hadde i Rolstad på Fron (DN VIII 311).
    Det siste brevet som gjelder dette spørsmålet ble skrevet 27.04.1465, der to lagrettesmenn vitner at de to år tidligere hadde vært tilstede da Botolv Bjørnsen og Synnøve Ivarsdatter skiftet jord. Hun hadde fått hele «Hekne i Hjordalen» (Sjårdalen i Vågå) og Botolv hadde fått hele øvre gården i nordre Bjørke «i Stafs Tinglag» på Tretten som Synnøve og hennes bror, Gunnar Ivarsen, hadde i arv etter Gjertrud Paalsdatter på Sandbu (DN XVIII 84).
    Det er disse, Gudmund og Arne Tjøstolvssønner og barna til deres bror Ivar Tjøstolvsen, Gunnar Ivarsen og Synnøve Ivarsdatter som var arvinger etter Hustru Gjertrud Paalsdatter. Ivar må ha vært eldst, da det var hans barn som beholdt godset. Det er ikke umulig at Gudmund og Arne har hatt barn.
    Haakon Sigurdsen og hans barn var også i slekt med Hustru Gjertrud, men de var ikke arvinger i Sandbu, noe som også gjaldt flere andre.
    07.08.1442 ga Paal Hallvardsen og Halldor Sigurdsen vitneprov på Skåden i Øyer etter anmodning av Finn og Gudbrand Alvssønner om det de hadde hørt «avdøde Hustru Gjertrud Paalsdatter på Sundbu» si da hun ga deres far, Alv Halldorsen, sin frende, øygårdene Skard, Kverndal og Askehaug, som ligger sør for Rindal i Øyer sogn. Likeledes vitnet de at Hallvard Alvsen hadde sagt at han ville ha Askehaug til nedre Stalsberg, men at Hustru Gjertrud da hadde svart at hennes frende Alv skulle ha Askehaug etter at Hallvard var død (DN II 750).
    Samme dag som Hustru Gjertrud hadde gitt Geisar til sin stesønn, Paal Hallvardsen, dvs. 09.04.1428 ble det skrevet et annet gavebrev der hun ga Halldor Sigurdsen gårdene Hauge, Bringe og Yttrin i Dal sogn i Luster (DN III 694). 1