Gunnar Ivarsen Sandbu
1412?-1495?

ff
Tjøstolv Ivarsen Sandbu. Født omkring 1350.
  mf
Ivar Kolbeinsen Røssum. Født omkring 1350 på Harildstad, Kvikne, Nord-Fron (OP).
 
f
Ivar Tjøstolvsen Sandbu. Født omkring 1375 på Sandbu, Vågå (OP). Død omkring 1439 på Sandbu, Vågå (OP).
m
??? Ivarsdatter Røssum. Født omkring 1385 på Røssum, Nord-Fron (OP). Død etter 1412.

Gunnar Ivarsen Sandbu. Født omkring 1412 på Sandbu, Vågå (OP). Død omkring 1495 på Sør-Sandbu, Sandbu, Vågå (OP).
Gift .
Ivar Gunnarsen Sandbu. Født omkring 1445 på Sør-Sandbu, Sandbu, Vågå (OP).
Død før 1515.

    Gunnar var sønn til Ivar Tjøstolvsen Sandbu (~1375 - ~1439) og
                                      en datter til Ivar Kolbeinsen Røssum (~1385 - >1412).

    Han skal ifølge gamle oppgaver være født i 1412 og død i 1495. Det er ingen grunn til å tvile på at dette er korrekt, selv om man ikke lenger kjenner kilden til opplysningen.

    Hans mor hadde to sønner i sitt første ekteskap med en Endrid som het Helge og Erling. I sitt andre ekteskap med Ivar Tjøstolven hadde hun datteren Synnøve i tillegg til Gunnar.

    Gunnar overtok hele det gamle samlede Sør-Sandbu.

    Som vist nedenfor hadde Gunnar to sønner som delte Sandbu:
Ca. 1440: Amund, fikk Nigard Sør-Sandbu, levde enda i 1514, og døde senest ca. 1520.
Ca. 1440-50: Ivar, fikk Uppigard Sør-Sandbu, nevnt i 1491 og 1526.

    "
Sleketstavle i Engebret Hougens «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind I, side 56 – Omarbeidet.

    Han nevnes første gang 21.01.1441 når han, sammen med sine farbrødre Arne og Gudmund, avstår 1 markebol i gården Rolstad i Sør-Fron til Haakon Sigurdsens barn (DN VIII 311).
  «Ollom monnom them som thetta bref see eller høyræ sender Gudmund oc Arne Testolfs søner q. g. oc sinæ kungørande at med ia oc handerbande Gunnar Iværsson brodorson warom hawom mer aller samtygt tha giof oc afhent som thaw gawost sin a millom i Roalstadum hustru Iartrud Palsdottor oc Hakon Sigu(r)dson som gud theræ sæl nade oc efther ty som thetta bref som wart er wider fest wtwisar ta hawom wi afhen(t) tessæ fyrnemdæ giof fra os oc warom erwingiom oc wnder fyrnemdz Hakons Sigurdsson barn oc theræ erwingiæ med ollom lutum oc lunnendom som til teræ iord i Roaldstadom hawer legit fra forno oc nygio wttan gardz oc innan til æwordelega eigo oc aldz afradis. til meiræ wisso oc sannind settom mer wor incigle for thetta breff som scriwat war a logurdagen nest efther Antunus møsso anno dominj mo cdo xxxo xi.»
Sammendrag:
Gudmund og Arne Thjostolfssönner med Samtykke af sin Brodersön Gunnar Ivarssön overdrage i Henhold til Gertrud Paalsdatters og Haakon Sigurdssöns gjensidige Gavebrev disses Jordegods i Roaldstad paa Fron til Haakons Börn.     Han må allerede ha overtatt gården, for 24. mars samme år ble en sak om markeskillet mellom Sandbu og Blakar, der Halldor Sigurdsen levde, av lagmannen i Oppland, Niculas Aslesen vist til synfaring av 12 mann (DN X 744):
  «Žæt see ollom godhom monnom kunnukt ath æk Niclis Aslasson logman a Vplandom war i Hambre a Maria messo aptan i langafastonne a ii are ok l rikis mins vyrdulikx herra herra Erikx medh gudz nadh Norikx konungx, komo a stempno for mik af enne halfwo Gunnar Juarsson æn af annare halfwo Haldor Siughurdzsson ok war ža žæira retter stempno dagher ok laghar maal vm markstenæ nidhersetningar. ath bæggias žæira proffve ransakadho ža dømde æk žætta maal hæim atir i bygdina vndir xii danda men ath ransaka til fwlnadha vm markstena ængghia skipte ok vm alt žæt som žæira millom ær. skal žæt wara a manadaghen nest æptir paska vikuna nu næst komandes ok koma swa ather til Hamars for loghen iii daghom syknom nest forer tridhia uoku nu næst komandes medh ruddo male vndir æin ændelikan dom. for sanninda skuldh hær vm sette æk mith insigle for žetta breff som giort war a stad dæghi ok are som for sægher som ær anno domini mcdxlio.»
Sammendrag:
Nikolaus Aslessön, Lagmand i Opland, henviser en Markeskjels-Trætte mellem Gunnar Ivarssön og Haldor Sigurdssön til 12 Mænds Aastedsbefaring i Hjembygden, hvorpaa Parterne atter skulle möde for Lagmanden og faa endelig Dom i Sagen.     02.04.1449 krevde Gunnar som ombud for Paal Ivarsen, som da bodde på kongsgarden Breden, takst over boskap og løsøre ifølge et diplom i arkivet på Sundbu. Det var mye gods, taksten var 22 kyrlag (DN III 803).

    En må se dette i sammenheng med skiftet på Oden mellom Gunnar og hans halvbrødre, Helge og Erling Eindridssønner avholdt 03.11.1469. Hans søster, som bare nevnes 07.09.1465 da hun gjorde jordskifte med Botolv Bjørnsen, må være død før denne dato (DN II 874):
  «Ollom mannom theim som thetta bref see eller høra sender Ragwald Nielsson riddare oc lagman a Wplandhen Jon Olafson prester a Fron Niels Torkelson Paal Augmundhson Erik Olafson Sigurd Azsarson Olaf Alfson Østhein Arneson logretthes men a Fron q. g. oc sina kunnikt gørandhes med thesso woro opno brefwe at mith warom a Oudhene a Fron anno domini mcdlx ix fredaghen nest epter alla helgon dag worom vi ther ner oc fleirom adrom godhom mannom nerwarandes hørdom vi a ordhom oc soghom handerband theires af eino halfwo Helge oc Ellinger Endridsøner en af adro Gwnnar Jfuerson. wortho the tho satter oc alsotter epter danda manna til laghw med thessom skilordhom som her epter følgia at fornemd Gwnnar wploth allan sin arfdeld j Oudhene som ligger a Fron j Lizstada kirkio sokn oc ein ødhegard som ligger j Lydhen som heiter Wlberg a fornemdFron vndhan sig oc sina erwinghia oc atter wnder fornemda brøder Helge oc Elling oc theres erwinghia alz afrædhes til æwerdheliga eigho j sa mottho at fornemda brøder Helge oc Elling skula gifwa broder sinom Gwnnare atter a mothe viii kørlag j femmæthnom peningom oc ther med skulde oc wara alzstinghes satthe om alt thet arf skipthe oc ythermer til thalan wm theira vidher skipthe. ær oc ooss thet vitherlekth at førnemda brøder Helge oc Elling bythalade om sama dag oc wm morghonen epter eina sølyo som allas theira møderne war fore iiii kørlag oc j fyrskept aklede oc j benkeklede vii alna langt wm ii kørlag oc ther til skulu the fornemda brøder hwar theira gifwa fornemdom Gwnnare eina wor fødda koo som hwarke skerdar verd fore leigho plegar ganga ath woren nw komande lofwade oc fornemd Gwnnar ooss ath han skulde fa fornemda brøder sin jardha bref i ghen. til saninde her om henger fornemd sith incigle med wor fore thetta bref som giorth war a deghi oc are som firi seger.»
Sammendrag:
Ragvald Nilssön, Ridder og Lagmand paa Oplandene, Jon Olafssøn Prest paa Fron og 6 Lagrettemænd kundgjöre et Arveskifte mellem Brödrene Helge og Elling Endridssönner samt deres Halvbroder Gunnar Ivarssön, hvorved denne afstod til dem sin Arvelod i Auden i Listad Sogn paa Fron og i Ödegaarden Ulveberg i Liden, imod 8 Körlag i Penge. (jfr. No. 599).     Dertil også med ett tredje diplom skrevet 22.07.1408 på Oden, der Guttorm Haldorsen solgte 6½ øresbol i Ulberg til Torleiv Ivarsen (DN II 599):
  «Žet se ollom gošom monnom kunigt ad ek Audfinner Helghæssom sworin logrætto man a Frone kiennis meder žesso mino opno brefue ad ek war a Aušene er liggir a Frone a sunudaghin nestæ firi Olafus woko fyrre a xix are rikis mins wyrduligs herræ herræ Eriks meder gudes naadh Noregs kunungs saa ek ok hørde ek a ad žeir heldo handom saman Gužormmer Haldorsson af einne halfw en af annare Žollefuer Jwarsson meder žeim skilmala ad Gužormmer kiændis at han hafde sælt Žollefue halft syaunda øres bool jærder j Vlfwaberghe meder fullo iayrde Žoro eghin kono sinne er liggir j Langalidenne a Frone friælst ok heimult firi hwariom manne meder ollom žeim lutum ok lunadom sem til firnæmdt halft syaunda øres bol jærder j Wlfuaberge hæfwir leghit at forno ok nyghio vttan gardz ok innæn til ewerdelighar egho ok alz afrædis, jtem kiendiz ok firnæmder Gužormmer ad han hafde op borit af firnæmdom Žollefue fystæ peningh ok sidastæ ok alla žer j millom sem j kaup žeirræ kom firi firnæmt halft syaunda øres bol jærder j Vlfwaberghe. ok til sannyndæ sætte ek mit incigle firi žettæ bref er gort war dæghi ok are sem fyr sighir.»
Sammendrag:
Audfinn Helgessön kundgjör, at Guttorm Haldorssön solgte 6½ Öresbol i Ulveberg i Langeliden i Fron (Gudbrandsdalen) til Žorleif Ivarssön.     En ser at de tre brødrene har fått Oden og Ulberg, eller parter i disse gårdene, i arv fra Torleiv Ivarsen. Dertil må de være arvinger etter Paal Ivarsen som må ha levd de siste årene sine hos Gunnar på Sundbu. Torleiv og Paal var sønner til Ivar Kolbeinsen og derfor brødre til deres mor. Og så har Gunnar blitt forlikt med halvbrødrene sine om at arven, slik at han ga fra seg det som hadde blitt ham tildelt i Oden og Ulberg.

    Når en har gjort Paal og Amund Ivarssønner til Gunnar Ivarsens brødre – Torleiv Ivarsen har en ikke vært oppmerksom på – så er dette ikke mulig. Hadde de vært Gunnars brødre, måtte de ha blitt nevnt i avtalen om Rolstad i Fron i 1441. Slektskapet må ha vært på Gunnars mors side, og da de hører til slektsleddet før ham, må de ha vært hans morbrødre, og sønner til Ivar Kolbeinsen Røssum.

    16.07.1478 fikk han stadfesting av kong Christian 1. på retten til Heimdalen, skrevet «ombord på skipet Balgere i Oslo Fjord» (DN III 923):
  «Wii Cristiern meth guds nade Danmarcks Norges Swerikes Wendes oc Gothes koningh hertwgh vdi Sleswiigh oc i Holsten Stormarn oc Ditmersken hertugh greffue vdi Oldenborg oc Delmenhorst gøre alle vitherligt at Gwnnar Ywersson i swder Sandbo haffde for oss eet vidisse breff aff koning Magnus breff oc flere andre breffue ludendes at Hemdals fiske watn war hans eyget fiiske watn oc haffde aff arild leyget till forne Sandboo gardh. huilke breff oc vidisse breff wii meth wore elskelige raadh haffue stadfest oc fulburdh oc meth thette wort obnebreff stadfeste oc fulburde wiidh theres fulle mackt at bliffue vdi alle theres ordh oc article som the jnneholde oc vtwise, fforbywdendes alle ehwo the helst ære eller (wære) kunne wore fogede oc embitzmen oc serdelis ether bonder oc almwe som bygge oc boo omkringh forne fiske watn forne Gunnar her emodh thette wort breff som hengt er wiid forne koning Magnusses vidisse breff nogher hinder at gøre eller gøre lade paa forne fiske watn vdi nogre made vnder wor koningslige heffnd oc wrede. Datum in naui nostra dicta Balgere in Osloo fiordh nostro sub signeto in crastino diuisionis apostolorum anno domini millesimo quadringentesimo septuagesimo octauo.»
Sammendrag:
Kong Christiern I stadfæster paa Ansögning af Gunnar Ivarssön Kong Magnus Eirikssöns Værnbrev for Gaarden Sundbus Eiere angaaende Heimdals Fiskevand. (jfr. No. 185. 943.)
Tillegg:
Sub plica: Ad relacionem domini Karoli episcopi Hamarensis.     01.08.1483 fikk han på Steig den samme stadfesting av kong Hans (DN III 943):
  «Wij Hans medh gudz nade Danmarckes Norges Wendes oc Godes koning, vdwald koning til Sweriges rige, hertug vdi Slesuigh oc hertug vdi Holsten Stormarn oc Ditmersken greffue vdi Oldenborgh oc Delmenhorst gøre wittherligt fore alle at Gwnnar Jwersson i suder Sandboo hade her fore oss eeth høgboren førstes koningh Cristierns wor kære herre faders hwes siell gud nade stadfestelsse breff pa vidisse breff aff koning Magnus oc flere andre breffue ludendes at Heimdals fiskewatn ær hans eyghet fiskewatn oc haffuer ligghet til forne Sandboogard aff arild tiid. Tha effther thij som forne wor kære herre fadher forne breff stadfesthet hade swo stadfeste oc fulburde wij them medh thette wort obne breff faste oc vbrudelige atholdes i alle the greinom oc articulis som thesse breff thette wort breff tilhengd ær sielffuom vtuise. fforbiwdendes alle ehwo the helst ære eller wære kunne wore fogethe oc embitzmen oc serdeles ether bønder oc almwe som bygge oc boo om forne fiskewatn forne Gwnnar emod thette wort breff athindre eller hindre lade eller i nogher made at vforrette pa forne fiskewatn vnder wor koningslige heffnd oc wredhe. Datum in curia nostra Stigh jpso die sancti Petri ad vincula anno domini millesimo quadringentesimo octuagesimo tercio nostro sub secreto.»
Sammendrag:
Kong Hans stadfæster for Gunnar Ivarssön i söndre Sundbu denne Gaards ældre Rettigheder til Heimdals Fiskevand. (jfr. No. 923.)     Trolig er det også han som var lagrettesmann i en sak på Ringsaker 19.02.1475, da denne gjaldt Gudbrandsdalen.
    Etter 1483 er han ikke nevnt, og man ved ikke hvem han var gift med. Da de hadde en sønn som het Amund, het antagelig også hans svigerfar Amund.

    I Riksarkivet i Oslo er den en avskrift av et brev fra Sandbu. Det er skrevet på Øy tingstue 23.03.1626:
  «Knut Holbø, Ole Valle, Thore Sandbu, Guttorm Hammer, Anders Viste og Ole Øverøy, lagrettesmann i Vågå gjør vitterlig at de bedagede menn Iver og Stener Sandbu avgav forklaringer til efterretning for deres efterkommere om deres odelsgårde, gården Sandbu.
    Det var oprindelig en gård, der beregnedes til 10 huder innbefattet Heimdal fiskevann samt Skjedsvold.
    Den mann som allene eiet Sandbu [d.e. Søre-Sandbu] het Gunnar Iverson. Han efterlot to sønner, Amund og Iver Gunnarsønner, som skiftet i to gårder. Amund hadde en søn, Gunnar, som hadde en datter Gunhild, som var Steners mor. Iver Gunnarson hadde en datter Synnøve og hun var «Iver Sandboes Moder som Endnu lever og besidder Sandboe.»

    Det var selvfølgelig ikke Synnøve Iversdatter som fortsatt levde i 1626, men sønnen Iver.

    En kan ikke gå ut fra at alle Gunnar Ivarsens etterkommere er nevnt i dette brevet, da de «bedagede menn» bare har vært interessert i å klarlegge ættefølgen med hensyn til odelsretten.

    I tiden omkring 1500 ble gårdsnavnet endret fra «Sundbu til «Sandbu». 1

 

  1. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind I, side 67-68, 104.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29