Gunnar Ivarsen Sandbu
1412?-1495?
ff
Tjøstolv Ivarsen Sandbu. Født omkring 1350. |
mf
Ivar Kolbeinsen Røssum. Født omkring 1350 på Harildstad, Kvikne, Nord-Fron (OP). |
||
f
Ivar Tjøstolvsen Sandbu. Født omkring 1375 på Sandbu, Vågå (OP). Død omkring 1439 på Sandbu, Vågå (OP). |
m
??? Ivarsdatter Røssum. Født omkring 1385 på Røssum, Nord-Fron (OP). Død etter 1412. |
||
Gunnar Ivarsen Sandbu. Født omkring 1412 på Sandbu, Vågå (OP). Død omkring 1495 på Sør-Sandbu, Sandbu, Vågå (OP). |
|||
Gift |
. | ||
Ivar Gunnarsen Sandbu.
Født omkring 1445 på Sør-Sandbu, Sandbu, Vågå (OP).
Død før 1515. |
Født omkring 1412 på Sandbu, Vågå (OP).
Død omkring 1495 på Sør-Sandbu, Sandbu, Vågå (OP).
Gunnar var sønn til Ivar Tjøstolvsen Sandbu (~1375 - ~1439) og
en datter til Ivar Kolbeinsen Røssum (~1385 - >1412).
Han skal ifølge gamle oppgaver være født i 1412 og død i 1495. Det er ingen grunn til å tvile på at dette er korrekt, selv om man ikke lenger kjenner kilden til opplysningen.
Hans mor hadde to sønner i sitt første ekteskap med en Endrid som het Helge og Erling. I sitt andre ekteskap med Ivar Tjøstolven hadde hun datteren Synnøve i tillegg til Gunnar.
Gunnar overtok hele det gamle samlede Sør-Sandbu.
Som vist nedenfor hadde Gunnar to sønner som delte Sandbu:
Ca. 1440: Amund, fikk Nigard Sør-Sandbu, levde enda i 1514, og døde senest ca. 1520.
Ca. 1440-50: Ivar, fikk Uppigard Sør-Sandbu, nevnt i 1491 og 1526.
" |
Sleketstavle i Engebret Hougens «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind I, side 56 Omarbeidet. |
En må se dette i sammenheng med skiftet på Oden mellom Gunnar og hans
halvbrødre, Helge og Erling Eindridssønner avholdt 03.11.1469. Hans søster, som bare
nevnes 07.09.1465 da hun gjorde jordskifte med Botolv Bjørnsen, må være død før
denne dato (DN II 874):
«Ollom mannom theim som thetta bref see eller høra sender
Ragwald Nielsson riddare oc lagman a Wplandhen Jon Olafson prester
a Fron Niels Torkelson Paal Augmundhson Erik Olafson Sigurd Azsarson
Olaf Alfson Østhein Arneson logretthes men a Fron q. g. oc sina
kunnikt gørandhes med thesso woro opno brefwe at mith warom a
Oudhene a Fron anno domini mcdlx ix fredaghen nest epter alla helgon
dag worom vi ther ner oc fleirom adrom godhom mannom nerwarandes
hørdom vi a ordhom oc soghom handerband theires af eino
halfwo Helge oc Ellinger Endridsøner en af adro Gwnnar Jfuerson.
wortho the tho satter oc alsotter epter danda manna til laghw med
thessom skilordhom som her epter følgia at fornemd Gwnnar wploth
allan sin arfdeld j Oudhene som ligger a Fron j Lizstada kirkio sokn
oc ein ødhegard som ligger j Lydhen som heiter Wlberg a fornemdFron
vndhan sig oc sina erwinghia oc atter wnder fornemda brøder
Helge oc Elling oc theres erwinghia alz afrædhes til æwerdheliga eigho
j sa mottho at fornemda brøder Helge oc Elling skula gifwa broder
sinom Gwnnare atter a mothe viii kørlag j femmæthnom peningom oc
ther med skulde oc wara alzstinghes satthe om alt thet arf skipthe oc
ythermer til thalan wm theira vidher skipthe. ær oc ooss thet vitherlekth
at førnemda brøder Helge oc Elling bythalade om sama dag oc
wm morghonen epter eina sølyo som allas theira møderne war fore iiii
kørlag oc j fyrskept aklede oc j benkeklede vii alna langt wm ii kørlag
oc ther til skulu the fornemda brøder hwar theira gifwa fornemdom
Gwnnare eina wor fødda koo som hwarke skerdar verd fore
leigho plegar ganga ath woren nw komande lofwade oc fornemd Gwnnar
ooss ath han skulde fa fornemda brøder sin jardha bref i ghen.
til saninde her om henger fornemd sith incigle med wor fore thetta
bref som giorth war a deghi oc are som firi seger.»
Sammendrag:
Ragvald Nilssön, Ridder og Lagmand paa Oplandene, Jon Olafssøn Prest
paa Fron og 6 Lagrettemænd kundgjöre et Arveskifte mellem Brödrene Helge
og Elling Endridssönner samt deres Halvbroder Gunnar Ivarssön, hvorved
denne afstod til dem sin Arvelod i Auden i Listad Sogn paa Fron og i
Ödegaarden Ulveberg i Liden, imod 8 Körlag i Penge. (jfr. No. 599).
Dertil også med ett tredje diplom skrevet 22.07.1408 på Oden, der Guttorm
Haldorsen solgte 6½ øresbol i Ulberg til Torleiv Ivarsen (DN II 599):
«Žet se ollom gošom monnom kunigt ad ek Audfinner Helghæssom
sworin logrætto man a Frone kiennis meder žesso mino opno
brefue ad ek war a Aušene er liggir a Frone a sunudaghin nestæ
firi Olafus woko fyrre a xix are rikis mins wyrduligs herræ herræ
Eriks meder gudes naadh Noregs kunungs saa ek ok hørde ek a ad
žeir heldo handom saman Gužormmer Haldorsson af einne halfw en af
annare Žollefuer Jwarsson meder žeim skilmala ad Gužormmer kiændis
at han hafde sælt Žollefue halft syaunda øres bool jærder j
Vlfwaberghe meder fullo iayrde Žoro eghin kono sinne er liggir j
Langalidenne a Frone friælst ok heimult firi hwariom manne meder ollom
žeim lutum ok lunadom sem til firnæmdt halft syaunda øres bol jærder
j Wlfuaberge hæfwir leghit at forno ok nyghio vttan gardz ok innæn
til ewerdelighar egho ok alz afrædis, jtem kiendiz ok firnæmder
Gužormmer ad han hafde op borit af firnæmdom Žollefue fystæ peningh
ok sidastæ ok alla žer j millom sem j kaup žeirræ kom firi firnæmt
halft syaunda øres bol jærder j Vlfwaberghe. ok til sannyndæ sætte ek
mit incigle firi žettæ bref er gort war dæghi ok are sem fyr sighir.»
Sammendrag:
Audfinn Helgessön kundgjör, at Guttorm Haldorssön solgte 6½ Öresbol
i Ulveberg i Langeliden i Fron (Gudbrandsdalen) til Žorleif Ivarssön.
En ser at de tre brødrene har fått Oden og Ulberg, eller parter i disse gårdene, i arv
fra Torleiv Ivarsen. Dertil må de være arvinger etter Paal Ivarsen som må ha levd de siste
årene sine hos Gunnar på Sundbu. Torleiv og Paal var sønner til Ivar Kolbeinsen og derfor
brødre til deres mor. Og så har Gunnar blitt forlikt med halvbrødrene sine om at arven, slik at
han ga fra seg det som hadde blitt ham tildelt i Oden og Ulberg.
Når en har gjort Paal og Amund Ivarssønner til Gunnar Ivarsens brødre Torleiv Ivarsen har en ikke vært oppmerksom på så er dette ikke mulig. Hadde de vært Gunnars brødre, måtte de ha blitt nevnt i avtalen om Rolstad i Fron i 1441. Slektskapet må ha vært på Gunnars mors side, og da de hører til slektsleddet før ham, må de ha vært hans morbrødre, og sønner til Ivar Kolbeinsen Røssum.
16.07.1478 fikk han stadfesting av kong Christian 1. på retten til Heimdalen,
skrevet «ombord på skipet Balgere i Oslo Fjord» (DN III 923):
«Wii Cristiern meth guds nade Danmarcks Norges Swerikes
Wendes oc Gothes koningh hertwgh vdi Sleswiigh oc i Holsten Stormarn
oc Ditmersken hertugh greffue vdi Oldenborg oc Delmenhorst
gøre alle vitherligt at Gwnnar Ywersson i swder Sandbo haffde for oss
eet vidisse breff aff koning Magnus breff oc flere andre breffue ludendes
at Hemdals fiske watn war hans eyget fiiske watn oc haffde aff
arild leyget till forne Sandboo gardh. huilke breff oc vidisse breff wii
meth wore elskelige raadh haffue stadfest oc fulburdh oc meth thette
wort obnebreff stadfeste oc fulburde wiidh theres fulle mackt at bliffue
vdi alle theres ordh oc article som the jnneholde oc vtwise, fforbywdendes
alle ehwo the helst ære eller (wære) kunne wore fogede oc
embitzmen oc serdelis ether bonder oc almwe som bygge oc boo omkringh
forne fiske watn forne Gunnar her emodh thette wort breff som
hengt er wiid forne koning Magnusses vidisse breff nogher hinder at
gøre eller gøre lade paa forne fiske watn vdi nogre made vnder wor
koningslige heffnd oc wrede. Datum in naui nostra dicta Balgere in
Osloo fiordh nostro sub signeto in crastino diuisionis apostolorum anno
domini millesimo quadringentesimo septuagesimo octauo.»
Sammendrag:
Kong Christiern I stadfæster paa Ansögning af Gunnar Ivarssön Kong
Magnus Eirikssöns Værnbrev for Gaarden Sundbus Eiere angaaende Heimdals
Fiskevand. (jfr. No. 185. 943.)
Tillegg:
Sub plica: Ad relacionem domini Karoli episcopi Hamarensis.
01.08.1483 fikk han på Steig den samme stadfesting av kong Hans (DN III
943):
«Wij Hans medh gudz nade Danmarckes Norges Wendes oc
Godes koning, vdwald koning til Sweriges rige, hertug vdi Slesuigh
oc hertug vdi Holsten Stormarn oc Ditmersken greffue vdi Oldenborgh
oc Delmenhorst gøre wittherligt fore alle at Gwnnar Jwersson i suder
Sandboo hade her fore oss eeth høgboren førstes koningh Cristierns wor
kære herre faders hwes siell gud nade stadfestelsse breff pa vidisse breff
aff koning Magnus oc flere andre breffue ludendes at Heimdals fiskewatn
ær hans eyghet fiskewatn oc haffuer ligghet til forne Sandboogard aff
arild tiid. Tha effther thij som forne wor kære herre fadher forne breff
stadfesthet hade swo stadfeste oc fulburde wij them medh thette wort
obne breff faste oc vbrudelige atholdes i alle the greinom oc articulis
som thesse breff thette wort breff tilhengd ær sielffuom vtuise.
fforbiwdendes alle ehwo the helst ære eller wære kunne wore fogethe
oc embitzmen oc serdeles ether bønder oc almwe som bygge oc boo
om forne fiskewatn forne Gwnnar emod thette wort breff athindre eller
hindre lade eller i nogher made at vforrette pa forne fiskewatn vnder
wor koningslige heffnd oc wredhe. Datum in curia nostra Stigh jpso
die sancti Petri ad vincula anno domini millesimo quadringentesimo
octuagesimo tercio nostro sub secreto.»
Sammendrag:
Kong Hans stadfæster for Gunnar Ivarssön i söndre Sundbu denne Gaards
ældre Rettigheder til Heimdals Fiskevand. (jfr. No. 923.)
Trolig er det også han som var lagrettesmann i en sak på Ringsaker 19.02.1475,
da denne gjaldt Gudbrandsdalen.
Etter 1483 er han ikke nevnt, og man ved ikke hvem han var gift med. Da de hadde
en sønn som het Amund, het antagelig også hans svigerfar Amund.
I Riksarkivet i Oslo er den en avskrift av et brev fra Sandbu. Det er skrevet på Øy
tingstue 23.03.1626:
«Knut Holbø, Ole Valle, Thore Sandbu, Guttorm Hammer, Anders Viste og Ole
Øverøy, lagrettesmann i Vågå gjør vitterlig at de bedagede menn Iver og Stener Sandbu
avgav forklaringer til efterretning for deres efterkommere om deres odelsgårde, gården
Sandbu.
Det var oprindelig en gård, der beregnedes til 10 huder innbefattet Heimdal
fiskevann samt Skjedsvold.
Den mann som allene eiet Sandbu [d.e. Søre-Sandbu] het Gunnar Iverson. Han
efterlot to sønner, Amund og Iver Gunnarsønner, som skiftet i to gårder. Amund hadde en søn,
Gunnar, som hadde en datter Gunhild, som var Steners mor. Iver Gunnarson hadde en datter
Synnøve og hun var «Iver Sandboes Moder som Endnu lever og besidder Sandboe.»
Det var selvfølgelig ikke Synnøve Iversdatter som fortsatt levde i 1626, men sønnen Iver.
En kan ikke gå ut fra at alle Gunnar Ivarsens etterkommere er nevnt i dette brevet, da de «bedagede menn» bare har vært interessert i å klarlegge ættefølgen med hensyn til odelsretten.
I tiden omkring 1500 ble gårdsnavnet endret fra «Sundbu til «Sandbu».
1