Biografi - Biography

Født omkring 1535 på Helle, Vågå (OP).
Død før 1611 på Vestad, Ringebu (OP).

Levde 1601 på Vestad, Ringebu (OP).
    Østen var sønn til Jon Trondsen Tynnøl/Glømmen (~1515 - <1573) og
                                   Anne Eiriksdatter Glømmen (~1515 - >1601).
    Hans farfar var Trond Eindridsen[?] Tynnøl (<1490 - >1533) og
    hans morforeldre Eirik Olsen Glømmen (død >1528) og
                                 Gjøda Finnsdatter Glømmen (~1493 - >1557).

    Østen bodde på Vestad i Ringebu i 1601.

    Engebret Hougen fikk et brev fra Per Bø Landheim i Follebu med et dokument som han skulle ta avskrift av slik at det ble leselig:
  «Dokumentet var svært godt halde vedlike. Der var berre somme skadda stadar som var noko vanskeleg å tyde. Men skrifta var klår og grei, som ein kunne vente når lagmannen Berrel Mule sjølv hadde skrivi det. Per Bø Landheim har vore så gild å samtykke i at dokumentet vert gjort kjend, noko ein lyt vera svert takksam for, ettersom det for meg var ein sensasjon om ein kalla noko for det. Ein skal ikkje ta med heile dokumentet her, berre så mykje som trengst for å klårgjera saka. Elles viser ein til det som Ola Vigerust og eg har skrive i "Gudbrandsdølen" om dette 12. og 14. september, 5, 9. og 31. oktober 1953. I dokumentet gjer lagmannen kjend at»:
  «Anno Chritj 1615 Snt Martini Afften paa Laugtinget vdj Hammer ...
War shicket for Rette Jørgenn Trunndsønn paa sinn Moders Johanne Joensgaardt i Øier sogenn i Guldbrandtzdallenn hindes wegne ...».
    Johanne Jonsgard hadde stevnet
        «O1uff Glommen, John Weestad, Erich Hiellen, Jonn Hellen,
          Ragnild Brede, Giertrud Lequam och Ingeborrigh Lauckan»
fordi hun som enke etter Trond Glømmen ikke fikk den retten som tilkom henne etter skifte som ble holdt etter Jon Trondsson Glømmen 23.08.1601. Det fine med dokumentet er at skiftet her er tatt inn ord for ord og nevner arvingene som var tilstede:
    Eirik Jonsson på Hellen i Vågå, Eystein Jonsson på "Wettestad i Ringeboe Sogenn", Finn Jonsson på Hjelle i Ringebu, Oluf og Trond Jonssøner på Glømmen i Øyer og søstrene Ingebjørg, Ragnhild og Gjertrud Jonsdøtre for å skifte arven etter
    «vores salige affgagne Fader Jonn Thrundsønn, saavel och paa huis goeds som voris kiere Moder Anne Erichsdotter eigendis er, effterdj hun er enn gandske gammel och udleffuen quinde, och er kommen i barndoms vanmagt ...»
    Det gods som skulle skiftes var 4 huder i Hellen, Vågå, 3 huder i Kvamme, Lom, 2½ hud i Hjelle, Fåvang, 3 huder 9 skinn i Glømmen, 8 skinn i garden Sogge (antagelig) i Romsdal, ½ hud i Laukam-øygarden i Øyer, ½ hud i Enge øygard, 1 hud i Sør-Bjørke øygard, 4 skinn i Bjørke, ½ hud i Viker, ½ hud i Rokvam og 3 skinn i Ringdal.

    Østen arvet ved skiftet etter sin far på Glommen i 1601 2 huder 8½ skinn i Kvamme på Lom mens hans søster, Gjertrud Leikvam, arvet 3½ skinn i samme gård. Disse har Østen eller Marit og søsteren Gjertrud antagelig makeskiftet med Øystein Erichsen Rudi, eller med hans enke, slik at Marit Vestad ble eier av 2 huder 9 skinn i Vestad. Samtidig overtok Eirik Leikvam med «sine medeiere» 3 skinn i Vestad. Selv om en til nå ikke har funnet noe dokument som viser dette, er det likevel trolig, for Eilev Graffer eide i 1610 de 3 hudene i Kvamme, mens Øystein Erichsen [Bratt] på Rudi bl. a. hadde arvet 3 huder i Vestad. Den fjerde huden i Nigard Vestad var det Guttorm Erichsen på Heringstad som arvet og fortsatt eide i 1615.
    Øystein og Guttorm var sønner til Erich Trondsen Tynnøl og Tora Øysteinsdatter [Bratt].

    Dokumentet fra 1615 viser at Østen levde i 1601 når det ble skiftet etter hans far,

    Østen døde før 1611, da det er hans hustru, Marette (Marit) Vestad, som bruker Nigard Vestad fra 1610.

    Navnet til Marits far er ukjent.

    Hun og Østen hadde følgende barn (minst):
Ca. 1560: Jon, på Vestad i 1615, gift med Siugrid Ivarsdatter, døde i 1630.
Ca. 1570: Endre. til Åseng i Heidal, døde før 1657.
Ca. 1580: Ingebjørg, gift med Halvor Engebretsen Brandstad.
Oluf, til Sygard Bjørge, oppgitt å være 53 år gammel i 1665.
Gjertrud, gift med Hans Jørgensen Manstad i Follebu.
Per, døde i 1665 på Åseng, Heidal, skifte 06.05.1667.

    Noen datter ved navn Marit, gift med Olav Torsteinsen eller Østen [Olavsen] Forbrigd, er ikke ført blandt barna i Engebret Hougens «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind III, på side 98-99. Han skriver:
  «Elles kan det ha vore to døtter eller ein son til åt Eystein og Marit, noko ein kan rekna seg til etter odelsmanntalet for 1624. Men om så har vore er dei avfarne i yngre år og utan born».

    Marette Vestad føres som bruker av Nigard Vestad i 1610. Østen må nå være død.

  «Manndtall vdaff Guldbrandsdalens Fougderie paa Landskattenn, som er paabödenn till S. Martini [11.11] 1610 att schall Vdgiffuis».
    «Ringebu sogen - Leilendinge».
«Asgud Biörge
Jörgen Biörge
Peder Ranklöff
Johans Throstagger
Lauridzs Ranklöff
Elling Guttoff
Oluff Berg
Oluff Wettestad
Marett Wettestad».

    Marit føres også som leilending på Vestad i 1612, 1614, 1618 og 1620.

    I 1615 eier Marit 2 huder 9 skinn i Vestad.

    Register og manntall på alle odelsbønder i Gudbrandsdalens fogderi, 17.02.1615.
    Denne serien av jordebøker er utarbeidet etter ordre i Krigsordinansen 1614. Hovedformålet med denne jordebokserien var å kartlegge hvem som var odelsbønder, med sikte på å velge blant dem til den nyopprettede ståede norske hæren. Dernest skulle det kartlegges det odelsgods disse odelsbøndene eide og hvilket krongods de i tillegg brukte utenom odelsgodset, og Kronens inntekter av dette krongodset. Jordebøkene skulle ikke inneholde alt odelsgods, men kun odelsgodset som var eid av en odelsbonde.

"

Stattholderembetet 1572-1771, D IX Jordebøker, nr. 8.2: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste, Akershus len 1624-1626. Odelsjordebok Gudbrandsdalen, «Ringeboe Sougen», side 168.

            «Guldbrandtzdalls Fogderij.
Lit: G. – r. 166.
    Register och Mandtall paa alle Odelsbönderne, som wdj fornefnte Guldbrandzdalls fougderie, med samptt deris Odells godz, Wdj huilke gaarder dett findis att werre beligendes, som effter Kongelig Mayestets war Allernaadigste Heris Strenge och Aluarlige befalling, paa ditt fligtigste er Opschrefuen och Ahntegnidtt, med huis widere Höigbetroede Kongelig Maytestets och Norgis Cronne derhosß fölgendes ehr, werre sigh Landschyld foring wisöre och leding som Aarligenn deraff wdgiues, vdj lige maade hoß Odells böndernis Naffne findis anteignedt.
    Beregnid Wdj bönndernis Odell 12 kalschind paa 1 hud eller Ett hudelaug.»
    «Ringeboe Sogen»:
        ½ daller foring, 8 alb. leding.
    Bondens Odell er 6 schind i Schurdall.
Marett Wettestad [Nigard],
        ½ daller foring, 8 alb. leding.
    Bondens Odell er 2 huder 9 schind der samestedz.»

    Marit har nok skiftet med sin barn før 1624, for i odelsmanntallet det året finner en at
«Oluff Biørge - J bemeldte Biörge 2 huder. Böxel
                       - J Wettestad 3 skind
Joen Koldstad - J fornefnte Koldstad 1½ huud. Böxel
                       - J Wettestad 3 skind
                       - J Sandbo paa Fron 6 skind
Marrette Wettestad - J fornefnte Wettestad 1½ huud. Böxel
                               - J Prestegaard paa Woger 1½ skind
Endre Wettestad och hans Sydschend - J Wettestad 9 skind
                                                             - Noch i bemeldte Wettestad 3 skind pant».

    Dertil eide «Guttorm Heringstad» «J Wettestad i Ringebo 1 huud. Böxel». Han hadde arvet denne ene huden i Vestad etter sin far, Erich Trondsen på Tynnøl.

    Hun døde etter 1626, men før 1629, da det er sønnen Endre som står som bruker i 1628-29.

    1627: Landskatt 4 terminer:
«4 læg - Maritt Wettestad» - 10 Dr [i skatt innen legd med 10 leilendinger].
    Landskatt jul 1628 og påske 1629:
«4 [leg] - Endre Wettestad» - 30 Dr [i skatt innen legd med 10 leilendinger]. 1