Jacob Gunnarsen Fellese/Valbjør
1612?-1682?
f
Gunnar Fellese. Død omkring 1643 på Fellese, Vågå (OP). |
|||
Jacob Gunnarsen Fellese/Valbjør. Født omkring 1612. Død omkring 1682 på Valbjør, Vågå (OP). |
|||
Gift |
Eli Pedersdatter Valbjør.
Født omkring 1615.
Død etter 1697. |
||
Ingeleiv Jacobsdatter Valbjør.
Død 1697.
|
Født omkring 1612.
Død omkring 1682 på Valbjør, Vågå (OP).
Levde 1645 på Valbjør, Vågå (OP).
Jacob var sønn til Gunnar Fellese som brukte gården mellom 1610 og 1643.
" |
Valbjør i Vågå. |
I koppskattemanntallet i 1645 står han sammen med sin svigerfar Peder Trondsen, og hadde antagelig allerede da overtatt det meste daglige arbeidet.
" |
Koppskatt 1645. 17 Gudbrandsdalen (Lensregnskap Akershus len, eske 185, legg 7, litra 2, folio 11). |
Kun hans svigerfar nevnes ved skattemanntallet i 1647.
Jacob eide 5½ skinn 1 fetling i Fellese i 1657 og 1660-61.
Odelsjordeboken fra 1657 for Gudbrandsdalen (Stattholderarkivet. D.IX, pakke 31) er bevart. Den viser for Valbjør i Vågå:
" |
Stattholderarkivet. D.IX, pakke 31. Jordebøker 1633-58, 1651-58. Diverse jordebøker, 1657 - «GuldbrandtzDallens Fougderie, Waage Sogenn», side .135. |
En fetling er huden eller skinnet på en dyrefot. Som landskyldenhet brukt i betydningen et kvart kalveskinn.
Jordeboken fra 1660-61 viser at Jacob eide 5½ skinn 1 fetling i Fellese.
" |
Rosstjeneste 1660-61. EE Gudbrandsdalen (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 7, litra 1, folio 16a-16b). |
.....
«Endre Østreng bruger ibm: - 1 Hd 5 shd.
Amund Østreng bruger ibm: - 1 Hd 5 shd.»
Hans far, Gunnar Fellese, eide i 1624 3 huder med bygsel i Fellingså og 1 skinn i Bjølverud på Lesja.
" |
Prestenes manntall i 1666: 6 Gudbrandsdal prosti - Vågå, folio 195 - Utdrag. |
" |
Prestenes manntall i 1666: 6 Gudbrandsdal prosti - Vågå, folio 197 - Utdrag. |
Matrikkelen etter reskript 23.01.1665 for Valbjør i 1668.viser at Jacob fortsatt hadde gården.
" |
Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0014 - Gudbrandsdalen fogderi 1668, Waage prestegjeld, Waage sogn, folio 73a. |
Landskylda var en årlig leie som en leilending betalte til jordeieren. I eldre tid var
landskyld samtidig den faste målestokk for jordeiendom, ved kjøp, salg og arveskifte, og til
dels ved beskatning.
Landskylda skulle betales innen julaften Den var sjelden uttrykt i penger, i regelen i
forskjellige vareslag, «landskyldspecies». Det var et stort antall av dem, men de viktigste var
korn eller mel, smør, huder og fisk. Fisk dominerte i Nord-Norge, smør i Trøndelag og på
Vestlandet, huder på Agder og i fjellbygdene på Østlandet, korn og mel over resten av
Østlandet. I størstedelen av 1600-årene ble 1 skippund mel regnet lik 2 huder, 1 laup smør
eller 2 våger fisk.
En fetling er huden eller skinnet på en dyrefot. som landskyldenhet brukt i
betydningen et kvart kalveskinn
Norsk historisk leksikon).
Landskyld i Gudrandsdalen: 1 hud = 12 kalveskinn = 48 fetlinger.
Jacob døde antagelig på Valbjør i 1682.
Det ble holdt skifte etter ham 20.02.1682. Det fremgår her at skiftet mellom mor og barn skulle utstå inntil videre:
" |
Skifteprotokoll Gudbrandsdal sorenskriveri nr. 2 Nord-Gudbrandsdal, 1673-88, Vaage præstegield, folio 109b - Utsnitt. |