Gunnar Fellese
-1643?
Gunnar Fellese. Død omkring 1643 på Fellese, Vågå (OP). |
|||
Gift |
. | ||
Jacob Gunnarsen Fellese/Valbjør.
Født omkring 1612.
Død omkring 1682 på Valbjør, Vågå (OP). |
Død omkring 1643 på Fellese, Vågå (OP).
Levde 1574.
Levde 1610 på Fellese, Vågå (OP).
Gunnar hadde følgende barn (minst):
Ca. 1591: Hans, overtok Fellese, døde i 1675.
Ca. 1612: Jacob, gift med Eli Pedersdatter Valbjør, døde ca. 1682 på Valbjør.
" |
«Asbiørnn Felinnsø» (1591) og Gunder Fieldenßø (1610). Avtegnet i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt. |
Manntall på Landskatten av Gudbrandsdalens fogderi til St. Martini [11.11] 1610:
" |
Landskatt Martini 1610. 6 Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 5, litra 1, bilde 236). |
Han føres også blandt leilendiger ved landsskatten i 1612, 1618, 1620 og 1622.
Register og manntall på alle odelsbønder i Gudbrandsdalens fogderi,
17.02.1615.
Denne serien av jordebøker er utarbeidet etter ordre i Krigsordinansen 1614.
Hovedformålet med denne jordebokserien var å kartlegge hvem som var odelsbønder, med
sikte på å velge blant dem til den nyopprettede ståede norske hæren. Dernest skulle det
kartlegges det odelsgods disse odelsbøndene eide og hvilket krongods de i tillegg brukte
utenom odelsgodset, og Kronens inntekter av dette krongodset. Jordebøkene skulle ikke
inneholde alt odelsgods, men kun odelsgodset som var eid av en odelsbonde.
" |
Gudbrandsdalen fogderi 1615 (RA Danske Kanselli, Skapsaker, skap 9 pakke 351 A, litra G), side 172. |
Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 – «Waage Præstegieldt» – viser:
" |
Stattholderembetet 1572-1771, D IX Jordebøker, nr. 8.2: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste, Akershus len 1624-1626. Odelsjordebok Gudbrandsdalen, «Waage Præstegieldt», side 182. |
Lensregnskapene i Riksarkivet viser at Østen så brukte Forbrigd frem til 1643.
" |
Landskatt til 4 teminer 1627. 1 Gudbrandsdalen, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 82, legg 5, litra 1, bilde 244). |
Unionskatten til Jonsok 1643 viser:
" |
Unionsskatt 1643. 13 Gudbrandsdalen, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 158, legg 4, bilde 11). |
Gunnar døde antagelig i 1643.
Til Martini det året er sønnen Hans ført bland leilendinger som bruker av Fellese:
[5. leg] «Hans Fillingsøe» - 20 dr [i skatt innen legd med 10 leilendinger].
«Koppskatten» i 1645 viser for Fillingsøe i Waage Sougen:
" |
Koppskatt 1645. 17 Gudbrandsdalen (Lensregnskap Akershus len, eske 185, legg 7, litra 2, folio 11). |
Skattematrikkelen av 1647 viser for Fellingsøe:
" |
Kontribusjonsskatt 1647. Gudbrandsdalen fogderi (Lensregnskap Akershus len, eske 192, legg 3, litra 1, folio 30). |
Odelsjordeboken fra 1657 for Gudbrandsdalen (Stattholderarkivet. D.IX, pakke 31) er bevart. Den viser for Austrem i Vågå:
" |
Stattholderarkivet. D.IX, pakke 31. Jordebøker 1633-58, 1651-58. Diverse jordebøker, 1657 - «GuldbrandtzDallens Fougderie, Waage Sogenn», side .135. |
Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse i 1660 viser:
" |
Kontribusjonsskatt 1660. S Gudbrandsdalen (Lensregnskap Akershus len, eske 255, legg 5, litra 1, folio 181. |
Jordeboken fra 1660-61 viser at Hans eide 2 huder 4 skinn og en fetling i Fellese.
" |
Rosstjeneste 1660-61. EE Gudbrandsdalen (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 7, litra 1, folio 16a-16b). |
.....
«Endre Østreng bruger ibm: - 1 Hd 5 shd.
Amund Østreng bruger ibm: - 1 Hd 5 shd.»
Hans far, Gunnar Fellese, eide i 1624 3 huder med bygsel i Fellingså og 1 skinn i Bjølverud på Lesja.
Matrikkelen fra 1668 viser for Fellese:
Matrikkelen etter reskript 23.01.1665 i 1668 viser for Fellese:
" |
Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0014 - Gudbrandsdalen fogderi 1668, Waage prestegjeld, Waage sogn, folio 68b. |
Landskylda var en årlig leie som en leilending betalte til jordeieren. I eldre tid var
landskyld samtidig den faste målestokk for jordeiendom, ved kjøp, salg og arveskifte, og til
dels ved beskatning.
Landskylda skulle betales innen julaften Den var sjelden uttrykt i penger, i regelen i
forskjellige vareslag, «landskyldspecies». Det var et stort antall av dem, men de viktigste var
korn eller mel, smør, huder og fisk. Fisk dominerte i Nord-Norge, smør i Trøndelag og på
Vestlandet, huder på Agder og i fjellbygdene på Østlandet, korn og mel over resten av
Østlandet. I størstedelen av 1600-årene ble 1 skippund mel regnet lik 2 huder, 1 laup smør
eller 2 våger fisk.
En fetling er huden eller skinnet på en dyrefot. som landskyldenhet brukt i
betydningen et kvart kalveskinn
Norsk historisk leksikon).
Landskyld i Gudrandsdalen: 1 hud = 12 kalveskinn = 48 fetlinger.
1