Peder Fastesen [Schanke]
1660?-1733

ff
Peder Jensson. Født omkring 1570. Død før 28.12.1647 i Hackås (Z). Lensmann.
fm
Brita Mårtensdotter. Født omkring 1584 i Torp (Y).
mf
Peder Olsen Bock.
 
f
Faste Pedersen [Schanke]. Født omkring 1620 i Hackås (Z). Død 1694 på Røros (ST). Buntmaker, berggesell, bergsknekt.
m
Ildri Pedersdatter [Bock]. Født omkring 1628. Død 14.08.1728 på Røros (ST).

Peder Fastesen [Schanke]. Født omkring 1660 på Røros (ST). Død 1733 på Røros (ST). Stiger, ertzschneider.
Gift 1681 1 Gunilla Knudsdatter [Drake]. Født omkring 1652.
Død 1744 på Røros (ST).
Begravet 19.01.1744 på Røros (ST). 2
Knud Pedersen Schanke. Ertzscheider.
Født omkring 1685 på Røros (ST).
Død 1752 på Røros (ST).
Begravet 11.06.1752 på Røros (ST). 3

Biografi - Biography

Stiger, ertzschneider.
Født omkring 1660 på Røros (ST).
Død 1733 på Røros (ST).
Begravet 08.03.1733 på Røros (ST). 4

    Peder var storgutt og berggesell ved Røros kopperverk omkring 1678-79.

    I 1691 fant Peder Fastesen en ny gruve, Christian Qvintus eller Christian den 5.s gruve, som i lang tid ble verkets hovedgruve. I 1694 fant han Myrgruven som lå like ved. Også denne hadde rike forekomster, og etter noen års drift ble begge gruver forenet med et «durchslag».

    I 1692 Peder fikk 50 rdl. i finnerlønn. Han ble ertzscheider ved gruven etter egen søknad der han forsikrer at «Gud i Himmelen skall Eder med ganske Familie Rigeligen igien belønne».

    Manntallet for 1701 viser:


    "
Manntallet i 1701, 13 Gauldal fogderi, Røros kobberverks prestegjeld, gruvefolkene, folio 145.

c«Røraas Kaaber Werckis Præstegield - Grube Folchene.
Deris Stand:
    Ertzscheider.
Mændenis Nafne - Deris Alder:
    Peder Fastensen - 40.
Deris Sønners Nafne og hvor de findes - Deris Aar og Alder:
    Faste Pedersen - 18.
    Knud Pedersen - 14.
    Reinholt Pedersen - 12.
    Jens Pedersen - 6.
    Peder Pedersen - 3».

    Peder var ertzscheider 1700 - 1709.


    "
Fogderegnskap L3951 Orkdal og Gauldal fogderi 1701 - Ekstraherte poster 1697-1701 - Manntall 1705 for Røros kobberverk.

        «Mandtal. –
Ofver Røraas Kobberwerchs Officiantere og Betientere, sambt gemene Arbeidere og Indvaanere, med en huers specificerede Familie – forfattet den 24:de Juli Ao 1705».

    I manntallet for 1705 oppgis at de har tre sønner og en datter.

    Han var så understiger ved Christian V gruve, korporal ved 2. gruvekompaniet på Røros senest i 1700 og senere sersjant. Peder brukte seteren Skåkåsen, også benevnt Skokaas, Skakaasen, Schachaasen.

    Peders mor, Ildri, hadde en brorsønn, berggesell Nils Olsen Bock, som det ble holdt skifte etter i 1706. Han etterlevnet seg to barn som hans kusine ertzcheider Peder Fastesen, barnets nærmeste pårørende, ble formynder for. Peder hadde også vært fadder til en avdød sønn, Peder Nilsen Bock, født i Røros og døpt 02.07.1696.

    Han festet i 1733 Skåkåsen, tidligere brukt av monsr. Mølman, sammen med sønnen Peder og svigersønnen Lars Mogensen.

    Peder døde i 1733:


    "
Kirkebok Røros prestegjeld, Røros sogn nr. 3, 1727-66, Døde og begravede, folio 74b, nr. 25.

    «Peder Fastesen begraft d. 8 Mart. gl. 73 Aar».

Skiftet etter Peder ble avholdt samme år, men skifteprotokollen er bortkommet. 5

    Storwartzfeltet
    Gruvene i området strekker seg over store areal. Nye Storwartz, som har vært hovedgruven til Røros Kobberverk i mer enn 200 år, har en utstrekning på hele 300 mål. Kruttet ble i noen grad brukt mot slutten av 1600-tallet, men da helst i sammenheng med ortedriften, dvs. sprenging av ortene som ble drevet parallelt nedover i malmgangen, når malmfeltet skulle åpnes eller fares opp. Ellers så brukte man stort sett fyrsetting til langt ut på 1700-tallet.
    Takket være privilegiebrevet fra Kong Christian IV av Danmark og Norge (1577- 1648) fikk Røros Kobberverk retten til all skog, elver og sjøer til vannkraft, malmer og mineraler som måtte finnes, samt menneskenes arbeidskraft i dette området. Her kunne bøndene dessuten bli pålagt, «mot enkel betaling», å selge sine produkter og varer og utføre transportarbeid for Kobberverket.     Storwartz-feltet omfatter i alt 9 gruver:
Gamle Storwartz (1645-1946)
Nyberget (1650-1713, 1859-90)
Hestkletten (1659-1756)
Gamle Solskinet (1673-1730, 1870-90)
Christianus Qvintus (1691-1775)
Myrgruva (1694-1770)
Nye Storwartz (1708-1946)
Nye Solskinet (1854, 1861-1890)
Kronprins Olavs grube (1937-1972)

    "
Christianus Quintus gruve og Myrgruva som begge ble funnet av Peder Fastesen [Schanke] i henholdsvis 1691 og 1694.

    Quintus gruve og Myrgruva
    På toppen av bakken, der veien oppover forbi sjakthuset mot Kvintushøgda eller Kletten passerer under taubanen, ligger en av hovedfaringene til Quintus gruve. Her omkring ligger også murer etter flere bygninger, blant annet brakken som de første årene også ble brukt av mannskapet på Olavsgruva. Quintus gruve ble anlagt så tidlig som i 1691, og er oppkalt etter kongen på den tiden, Christian V.
    Faringen til Myrgruva ble påbegynt et par år etter Quintus. Disse to gruvene er forent ved et gjennomslag. Mellom Myrgruva og Hestkletten gruve lå en mindre gruve som ble omtalt som 'Banken'. En bank er betegnelsen på en liten høyde i terrenget. Faringen til Banken lå i nærheten av Hestkletten gruve. Selve gruven gikk litt inn under denne, og strakte seg østover til Myrgruva. Myrgruva og Quintus ble etterhvert hovedgruvene for Kobberverket. På slutten av 1700-tallet begynte utbyttet derimot å bli dårlig, og i 1790 ble driften stanset. Tidlig på 1900-tallet ble driften gjenopptatt for en kort periode, og på 60-tallet var det omvisninger i gruven for publikum.

    Bergstaden hadde omkring 1700 blitt en typisk gruveby med ganske stor bebyggelse. Jordboken nevner det året 17 større gårdsbruk i hele sognet og ikke mindre enn 1688 skyldsatte plasser. De fleste av disse var bygslet av oppsitteren, og dette lille bondebruk ved siden av gruve- eller hyttearbeidet gjorde sitt til å trygge tilværelsen for bergfolket, men gjorde dem også mer avhengige og stedbundet. Etter ødeleggelsen under krigen ble det først og fremst bygd hus langs de to hovedgatene Hyttegata eller Storgata og Litjgata, idag Bergmannsgata og Kjerkgata. Videre langs de små tverrgater mot elven og langs innkjøringsveiene til Bergstaden. Selve anlegget var stort sett slik det er bevart inntil våre dager. En kan anta at Bergstaden ved 1700-årsskiftet hadde noe over 1500 innbyggere. I en dansk beskrivelse av Røros-verket fra omkring 1700 heter det at på bruksplassen Røros bor bruksbetjenter, arbeidere og andre private folk «til mere end 300 Familier, har sin egen Kirke og Skole, som af Værkets Kasse underholdes og Præsten lønnes». Verkets første skole ble besluttet opprettet i 1697, da Henning Irgens foreslo at de 121 Rdl. som partisipantene hadde til gode i Volqvart Jøns' bo «maatte forundes till en Scholis opbyggelse herpaa Werchet. Huilchet Participanterne bevilgede och consenterede». 6

 

  1. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 133.
  2. Kirkebok Røros prestegjeld, Røros sogn nr. 3, 1727-66, Døde og begravede, folio 81a, nr. 9.
  3. Kirkebok Røros prestegjeld, Røros sogn nr. 3, 1727-66, Døde og begravede, folio 86a, nr. 18.
  4. Kirkebok Røros prestegjeld, Røros sogn nr. 3, 1727-66, Døde og begravede, folio 74b, nr. 25.
  5. Manntallet 1701, 13.2.4 Gauldal Fogderi, Røros prestegjeld, folio 146. Roger de Robelin: Skanke ätten, side 132-133. Rørosboka, 2. bind, side 106, 111; 4 bind, side 57, 422.
  6. Bergstaden.org - Om Bergstaden Røros og Kobberverket. Wikipedia - Røros kobberverk

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-23