Hans Peder Hansen Tennæs/Langstrand
1789-1871

ff
Niels Haldorsen Tennæs. Født omkring 1717. Død 1786 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
fm
Kirsten Larsdatter. Født omkring 1715. Død 1800 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
mf
Niels Endresen Lakselvnes Ytre/Sjursnes. Født omkring 1695. Død 30.04.1788 i Ullsfjord, Karlsøy (TR).
mm
Karen Joensdatter. Født omkring 1711. Død 1788 i Ullsfjord, Karlsøy (TR).
f
Hans Nielsen Tennæs. Født omkring 1753. Død 1812 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR). Fæstebonde, jæktebygger og fisker.
m
Kirsten Nielsdatter. Født 1751 i Ullsfjord, Karlsøy (TR). Død 21.06.1836 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).

Hans Peder Hansen Tennæs/Langstrand. Født 1789 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR). Død 02.08.1871 på Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Gift 15.01.1809 i Balsfjord (TR) 1 Margarethe Maria Pedersdatter. Født 1789 på Kaldsletten, Tromsøysund (TR).
Døpt 12.07.1789 i Tromsøysund (TR). 2
Nils Hansen Grønaas/Rakfjord. Gårdbruker.
Født 1819 på Langstrand, Sletten (Sletnæs), Balsfjord (TR).
Døpt 11.07.1819 i Balsfjord (TR). 3
Død 25.12.1881 i Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Begravet 29.12.1881 i Tromsøysund (TR). 4

Biografi - Biography

Født 1789 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
Døpt 18.10.1789 i Balsfjord (TR). 5
Levde 1809 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
Levde 1810 på Kaldsletten, Tromsøysund (TR).
Levde fra 1812 til 1814 på Erichsjord, Balsfjord (TR).
Levde fra 1814 til 1834 på Langstrand, Sletten (Sletnæs), Balsfjord (TR).
Levde fra 1845 til 1868 på Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR).
Flyttet 1868 fra Grønaasen Nedre, Balsfjord (TR) til Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Død 02.08.1871 på Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Begravet 10.08.1871 i Tromsøysund (TR). 6

    «Hans Peder af Tennæss» ble døpt «19de Søndag P Trinit» (19. søndag etter Trefoldighet) i 1789.
    Faddere var Anders Andersen Tennæss, Anders Mathisen Storstennæss (30 år i 1801), Jørgen Andersen Weiholmen (36 år i 1801), Ane Andersdatter Tennæs og Berit Jensdatter Tennæs.

    Ved folketellingen i 1801 var Hans Peder 12 år og bosatt hos sine foreldre på gården Tennæs.

    Hans Peder på Tennæs ble konfirmert i 1807, 18 år gammel.

    Da Hans Peder Hansen Tennæs giftet seg med Margarethe Maria Pedersdatter Kaldsletten i 1809 var Adrean Hemmingsen (Tennæs, 30 år i 1801) og Andreas Larsen Tennæs forlovere.

    Ved skiftet etter hans far i 1813 bodde Hans Peder på Erichsjord. Da sønnen Hans Peder døpes i 1812 og sønnen Peder døpes i 1814 oppgis familien å bo på på Berg, men de bor rimeligvis også da på Erichsjord som ligger noe lenger syd.

    Sletten, opprinnelig kalt Sletnes, ligger lengst ute i Balsfjorden mot Balsnes og var den siste nordmannsgården som ble lagt for skyld i 1741. Den ble først ryddet av nordmannen Jens Christophersen som bosatte seg der ca. 1715 ifølge tillatelse av forvalter Karsten Berenhoff. Da skyldsetningsforretning ble avholdt 26.08.1741, var hans enke, Berit Eriksdatter, bruker av gården. Grenseskillet ble satt fra Lerelven til en stor sten som ligger på nesset straks utenfor gården. Jorden ble erklært å være lettbrukt, ganske god til gress og med tiden også til noe kornavl. Den kunne da føde 3 kyr og hadde tilstrekkelig bjørkeskog. Skylden ble satt til 18 mark.

    I 1787 finner vi 3 brukere på Sletten, bl.a. Ole Christophersen fra Kobbevaagnesset. Hvert bruk hadde en skyld på 6 mark. Ole satt som bruker på den ene tredjedel til og med 1798, det er dette bruk som senere kalles Langstrand. På bruket finnes 2 gamle gammetomter, hvor det har blitt funnet jernskrap, hornskjeer m. m. Sagnet sier at det først skal ha bodd to finner på Langstrand. Fra 1798 ble bruket delt mellom Anders Christophersen og Christian Olsen, hver med en skyld på 3 mark. Christian var sønn til Ole Christophersen, Anders var hans svigersønn, gift med Kristina Olsdatter. Christian utgikk som bruker i 1803 og Anders overtok også dette bruket. I 1789 hadde Anders vært i tjeneste på Sletnes hos Hans Olsen Hagen, og i rullen fra dette året står det at han var «frisk og før, men ladt». I 1896 var Anders i tjeneste hos Lars Pedersen på Balsnes. i skattelistene etter 1800 er han oppført som fattig, og i 1815 ser vi at flere av barna deres er fosterbarn på nabogårdene.

    I 1814 hadde han ikke betalt avgiftene til Moursund på noen år, så i mars 1814 oppga Anders Christophersen, som da satt med 6 mark av Sletten, bygselen av sitt bruk til fordel for Hans Peder «uden minste forbeholdelse»:
    «Sletten [Langstranden] - [Balsfjord].
Bygselseddel fra propr. Maursund til Hans Peder Hansen på 6 mark i denne gård,
tidligere brukt av Anders Christophersen (lnr. 193), datert 10.05.1828, tinglyst 23.06.1828».

    Det var Hans Peder som satt på plasssen da Matrikkelkommisjonen i 1819 vurderte stedet. Og det var matrikkelkommisjonen som foreslo at plassen burde hete «Langstrand», sikkert et gammelt navn.
    Kommisjonen sa om plassen at den «tilhører Proprietær Moursund. Jordvejen paa denne Deel af Gaarden er noget maver baade til Korn og Høe Avling. Jordbunden bestaaer for det meste af løs Sand og til dels Muld, fuktig og tør omhinanden, dyplent og letvindig; Den har fornøden Brændeskov og en god Havnegang; Fiskerie til Huusbehov om Sommeren, ingen andre Herligheder. Jorden kan modtage en ubetydelig Forbedring. Her kan udsaaes: 1½ Tønde Korn og ½ Tønde Potetes, og derefter avles: af Korn 3½ Fold og af Potetes 12 Fold; fødes: 1 Hest, 2 Kjør, 2 Ungfæe og 12 Smaafæe».

    Hans Peder satt så som bruker til 1834. Han oppga da bygselen til fordel for Jens Johannesen mot følgende kår:
    «Skal føde 1 Koe i 3 Aar og rett til at høste det halve dette Aar».

    Senere finner vi at Hans Peder og hans familie bor på flere steder i Balsfjorden. Sønnen Nils bodde på Markenæs da han ble konfirmert i 1835 og datteren Kirsten bodde på Tennæs da hun ble konfirmert i 1837. Ved folketellingen i 1845 bor Hans Peder og Margrethe Maria hos sønnen Nils på Nedre Grønaasen.

    Ved folketellingen i 1865 var Hans Peder enkemann og oppgis å være 79 år gammel. Han bodde igjen hos sin sønn Nils på Grønaasen og er oppført som født i Tromsø prestegjeld. Det er imidlertid kun en følge av at Balsfjord og Malangen ble utskilt som eget prestegjeld først ved en kgl. res. av 18.10.1856.

    Enkemand og inderst Hans Peder Hansen døde i 1871:
«Enkemd. Ind. Hans Peder Hansen - 89 Aar - Opholdstæd: Rakfjord - Kirkegaard: Gaasv[ær]». 7

 

  1. Kirkebok Tromsø 1806-21: Gifte, folio 634.
  2. Kirkebok Tromsø 1779-96: «Ægte og uægte Børns Daab», folio 46.
  3. Kirkebok Tromsø 1806-21: Døpte, folio 251, nr. 40.
  4. Kirkebok Tromsøysund nr. 4: «E. Døde», folio 236, nr. 36.
  5. Kirkebok Tromsø 1779-96: «Ægte og uægte Børns Daab», folio 47.
  6. Kirkebok Tromsøysund nr. 2: «D. Begravede og Dødfødte», folio 193, nr. 26.
  7. Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 201a. Kirkebok Tromsø 1806-21: Konfirmerte, folio 5. Pantebok Senja og Tromsø nr. 9, 1809-38, «Tromsø», folio 188b. Folketellingen for 1933 Balsfjord i 1845 og 1865. N. S. Magelssen og Peter A. Larssen: Balsfjords bygdebok, 1925, side 33-34, 96. Anders Ole Hauglid: Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra, side 99-100. Notater fra Alvin Andreassen, Billingstad. Brev fra Alvin Andreassen datert 15.3.2006.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2019-10-22