Hans Nielsen Tennæs
1753?-1812

    mf
Lars Olsen Tennæs. Født omkring 1672. Død 1759 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
mm
Marith Baardsdatter. Død omkring 1751 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
f
Niels Haldorsen Tennæs. Født omkring 1717. Død 1786 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
m
Kirsten Larsdatter. Født omkring 1715. Død 1800 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).

Hans Nielsen Tennæs. Født omkring 1753. Død 1812 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR). Fæstebonde, jæktebygger og fisker.
Gift 12.11.1775 i Karlsøy (TR) 1 Kirsten Nielsdatter. Født 1751 i Ullsfjord, Karlsøy (TR).
Døpt 11.07.1751 i Karlsøy (TR). 2
Død 21.06.1836 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
Begravet 03.07.1836 i Balsfjord (TR). 3
Hans Peder Hansen Tennæs/Langstrand. Født 1789 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
Døpt 18.10.1789 i Balsfjord (TR). 4
Død 02.08.1871 på Rakfjord, Tromsøysund (TR).
Begravet 10.08.1871 i Tromsøysund (TR). 5

Biografi - Biography

Fæstebonde, jæktebygger og fisker.
Født omkring 1753.
Død 1812 på Tennæs Indre, Balsfjord (TR).
Begravet 07.06.1812 i Balsfjord (TR). 6

    Hans ble konfirmert 20. søndag etter Trefoldighet i 1769, 17 år gammel. Det angis ikke hvilken gård han kommer fra.

    Hans og Kirsten giftet seg på Karlsøy i 1775:
«13: Søndag efter Trefoldighed.
    Trolovet Ungkarl Hans Nielsen af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsdt. af Ulfsfjord.
    Sponsores: Anders Andersen Tennes og Hans Sørensen Bakebye».
«22: Søndag efter Trefoldighed.
    Ægteviet Ungkarl Hans Niels: af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsd: af Ulfsfjorden».

    Hans far, Niels Holdersen, var fadder da deres eldste sønn Niels ble døpt i 1776.

    I boka om «Endreslekta» oppgis feilaktig at den Kirsten - født i 1751 - som var datter til Niels Endresen og Karen Joensdatter ble gift med Hans Nielsen Røsnes (1748-98). Om dette skulle være korrekt ville hun ikke være identisk med den «Kirsten Nielsdatter af Ulfsfjord» som giftet seg med Hans Nielsen [Tennæs] fra Tromsø sogn i 1775.
    Da barna til Hans døpes angis ikke morens navn, mens han hver gang oppgis å bo på Tennæs. Imidlertid finner vi såvel barna som hans hustru, Kirsten Nielsdatter, i såvel folketellingen fra 1801 [Tennæs kalles her Sennæss] som i skiftet etter Hans i 1813.
    Det oppgis ikke hvilke gårder Hans og Kirsten kom fra da de giftet seg i 1775. Forloveren Anders Andersen Tennæs var imidlertid enten svoger til Hans Nielsens mor, Kirsten Larsdatter, eller - mer sannsynlig - hennes søstersønn og Hans Nielsens fetter med samme navn. Denne Anders Andersen Tennæs var omkring 47 år i 1775.
    Det er videre klart at familiene kjente hverandre. Morbroren til Hans, Jacob Larsen Skittenelv, var gift med Kirsten Endresdatter, søster til Kirstens far.
    Noen annen Kirsten Nielsdatter i Ullsfjorden, født omkring 1751, har jeg ikke funnet!

    Hans bodde på Indre Tennes og hans bruk skattet av 6 merker. Han beholdt sitt bruk udelt til 1801, da han overlot halve bruket (3 merker) til sønnen Nils.

    På sommertinget i Helgøe tinglag 02.06.1788 gikk Hans til sak mot sin nabo Ole Andersen for hugst i hans skog på Tennes:

    "
Tingbok Senja og Tromsø nr. 55, 1786-89, folio 174b.

    «Folio 101 Hans Nielsen Tennes contra Naboen Ole Andersen Tennes for ulovlig Baadhugst paa Citantens Lejemaal. Begge Parter mødte personlig for Retten ved denne Sags paaraab.
    Citanten kunde ikke på Rettens Tilspørgelse gotgiøre at Skogen imellem Ham og hans Naboe paa Gaarden Tennes, findes at være deelt, men derimod paastod en jndstevnte Naboe Ole Andersen at de altiid havde haft den udj Fælleskab. Paa denne Grund frafaldt Sagsøgeren denne Sag imod at han heller ikke af nogen af Naboerne maatte formaas at hugge i skogen paa andre Stæder end de som støder til Hans Jord . ...».

    "
Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 201a.

    Ved folketellingen i 1801 oppgis for gården Sennæss:
Hans Nilsen - husbonde - 52 år - Fæstebonde, jægdebygger og fisker.
På gården bodde da også hans hustru Kirsten Nilsdatter - 50 år - begge i 1. ægteskab - og barna:
Niels (22 år og ugift), Kristiana (16 år og ugift), Hans Peder (12 år), Kristen (9 år) og Sølvie (8 år).
Dertil Ane Hinricsdatter, ett fosterbarn 4 år gammelt.

    Gårdmand Hans Nilsen Tennæs døde i 1812, 59 år gammel.

    Skiftet etter Hans ble avholdt 01.12.1813:

    "
Skifteutlodningsprotokoll Senja og Tromsø, Tromsø distrikt, nr.140, 1751-70, folio 466a.

    «Johannes Henrich Aas, Kongelig Majstedts virkelig Kanulliraad Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjens og Tromsøe Fogderie under Finmarkens Amt, samt Ridder av Dannebrogen
    Giør Vitterligt at Aar 1813 Onsdagen den 1. December, blev paa Skifteforvalterens Boepel Gaarden Storsteennesset i Tromsøe Sogn og Fogderi, i Overvær af de 2de Vidner Jon Grønberg og Ole Hallen, samt efter bekiendtgiorte Placat af 6 Novbr: fødsteleden en Skifteret sadt og fremmet i Stervboet efter afgangne Hans Nilsen af Gaarden Tennes i Tromsøe Tinglaug; alt til Rigtighed for Boets retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig Skifte og Deeling imellem den afdødes Enke Kiersten Nilsdatter, samt Børn der er opgiven at være 2 Sønner og 3 Døtrer, Nemligen:
    1. Sønnen Hans P Hansen, myndig, boende paa Gaarden Erichsjord.
    2. Sønnen Christen Hansen, 22 Aar gammel.
    3. Datteren Ane Maria Hansdatter, gift med Andreas Larsen Tennes.
    4. Datteren Christiana, gift med Henrich Larsen Tennes.
    5. Datteren Sølvie Hansdatter, 20 Aar gammel, Ugift.
....».

    "
Klinkhammer, teksel, navar og saum med ro.

    Hans var jektebygger ved siden av å være festebonde og fisker. Det som blant annet preget hans etterlatte bo, var den lange rekken av håndverksredskaper. I tilknytning til smiehuset med et gammelt og nytt smiested, smiebelg og skrusted, fantes en rekke hammere, smietenger og økser, foruten boreredskaper, høvler av ulike slag og andre hjelpemidler som Hans har brukt i forbindelse med jektebygging. Det er godt mulig at Hans og hans bror bygde jekten til Elias sammen med Peder Christensen, fagmannen som var hentet opp fra Salten og som bosatte seg i Lodbukt til sin død. Det er åpenbart at disse representerte et visst båtbyggermiljø i Balsfjorden. Det er ikke usannsynlig at dette miljøet har hatt sin tilknytning til Tennes hvor styrmannen Daniel Normand også holdt til omkring år 1800, også han med en del redskaper, sag, høvler og øks i sitt etterlatte bo fra 1807. Adrian Hemmingen på Gammelgaard var også jektebygger. 7

 

  1. Kirkebok Karlsøy 1775-1823: Gifte, folio 9 og 13.
  2. Kirkebok Tromsø 1709-1771, «Ao: 1751», folio 116.
  3. Kirkebok Tromsø 1829-37: «Døde Qvindekjøn 1836», folio 879.
  4. Kirkebok Tromsø 1779-96: «Ægte og uægte Børns Daab», folio 47.
  5. Kirkebok Tromsøysund nr. 2: «D. Begravede og Dødfødte», folio 193, nr. 26.
  6. Kirkebok Tromsø 1806-21: Begravede, folio 836.
  7. Kirkebok Tromsø 1753-78: «Confirmationer», folio 67. Tingbok Senja og Tromsø nr. 55, 1786-89, folio 174b. Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 201a. Skifteutlodningsprotokoll Senja og Tromsø, Tromsø distrikt, nr.140, 1751-70, folio 466a. N. S. Magelssen og Peter A. Larssen: Balsfjords bygdebok, 1925, side 96. Anders Ole Hauglid: Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra, side 230-231. Hans E. Johansen, Jøvik: Endreslekta, side 2.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2019-10-22