Valter Thomassen Haug
1605?-1667?

       
   

Valter Thomassen Haug. Født omkring 1605 i Vanvikan, Leksvik (NT). Død omkring 1667 på Haug, Rissa, Stadsbygd (ST). Bonde, laugrettesmann.
Gift Gautesdatter Eli. Død før 1665 på Haug, Rissa, Stadsbygd (ST).
Gaute Valtersen Haug/Olsøy. Soldat.
Født omkring 1655 på Haug, Rissa, Stadsbygd (ST).
Død 1707 på Olsøy, Rissa, Stadsbygd (ST).
Begravet 14.07.1707 i Rissa, Stadsbygd (ST). 1
Gift Stenor Carlsdatter. Død 1886 på Haug, Rissa, Stadsbygd (ST).

Biografi - Biography

Bonde, laugrettesmann.
Født omkring 1605 i Vanvikan, Leksvik (NT).
Død omkring 1667 på Haug, Rissa, Stadsbygd (ST).

    I 1635 måtte Walter Vandvig i Leksvik bøte for leiermål med Elin Gautesdatter – vi får også vite at de skal gifte seg.

    "
Fogderegnskap 1635-36, G Stjørdals og Selbu, Sakefald (Lensregnskap, Tronheim len, eske 56, legg 4, litra 3, bilde 230).

  «Aff sognit med Walter Wandvig i Lexuigens gield for leyemaall med Elling Goutisdatter,
Ægter huer Andre – gaff Penge 5 D.»

    Det er trolig at Valter og Eli fra Vanvikan utenfor Trondheim er identiske med det ekteparet vi finner på Bustad i Rissa sogn ved koppskatten i 1645.

    "
Rissa og Vanvikan ligger på nordsiden av Trondheimsfjorden.

    Ellin og Walter kom ikke langveis fra da de slo seg ned på Bustad. en gang mellom 1635 og 1645. Vanvikan og Rissa er nabobygder og kirkebøkene vitner om stor konakt mellom disse.

    Valter og Eli bor sammen med 3 andre familier på Bostad ved koppskatten i 1645.


    "
Koppskatten i 1645, Trondheims Len, Fosen fogderi, Rissa tinglag (Lensregnskap, Trondheims len, eske 85, legg 8, folio 5).

 «N 1 Walter Boestad
           Quindenn Ellj
   N 2 Joen Joennsenn ibm
           Quindenn ???
           Sæn Joenn Joeenß:
   N 3 Joenn Oelß: ibm
           Quindenn Marite
   N 4 Olluff ibm
           Qindenn Maritep..datz».

    Skattematrikkelen i 1647 nevner kun en Jon (Jonsen eller Olsen) som bruker av Bostad, mens Valter og de to øvrige trolig satt på husmannsplasser.

    "
Kontribusjonsskatt 1647. Trondheims lehn, Fosen fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 90, legg 4, folio 9).

                                   «Ridtzen Tinglaug
    Er till lanndtz och giffuer smør och meel j lanndschyld.»
«......
Joenn Boestaad – 6 dr.
    till Reinns c[kloster] 2 spd.»

    I 1661 finner vi Valter på Haug i Rossa sogn.

    O. Rygh skriver følgende om gården i «Norske Gaardsnavne»:
  «Rissen Sogn Rissen Herred Søndre Trondhjems amt
41. Haugen - Hug 1559 Houg 1723».

    Valters patronymikon var Tommas og han var lagrettesman i 1661.

    Dette framgår i
             «Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661»,
        i avsnittet om arvehyllingen i 1661 – Bøndernes fullmakter, side 231:
  «1704 Stadsbygd prestegjeld, 23. mars. – Orig. med 12 segl uten underskrift.
    Olle Fendstad, Biørn Haasagger, Olle Biørnaas, Amund Fendstad, Olle Erisland och Poffuell Hermstad, sampt Ouden Melland, Siffuer Rogsett, Suend Offuerland, Johan Landerøen, Michel Størdahll och Tørris Meelhuus, samptlige Laugrettismend udi Stadsbiugdens prestegield, for Poffuel Isachsen Grøning och Waltter Tommesen Houg, laugrettismend.
        Actum Nørsten tingsted dend 23. martij anno 1661.»

    i 1647 var en Annders bruker på «Haff» som gården kalles i denne matrikkelen.
Gården skylder 1 spann til Reins kloster.

.    Fogdemanntallet for Fosen fogderi 1663-66 mangler, men vi finner Valter i to sogneprestmanntall for Stadsbygd prestegjeld og Rissa sogn. Det første er antagelig fra 1665 og det andre datert 11.04.1666.
    I manntallet fra 1665(?) føres Valter sammen med sine to voksne sønner, Joen og Thomas, mens han i det andre føres med sine to yngste barn, Gaute fra ekteskapet med Eli Gautesdatter og Carl i hans andre ekteskap med Stenor Carlsdatter.

    Takk være skiftet etter Stenor Carlsdatter 07.07.1686 i hennes andre ekteskap med Ole Cristophersøn får vi vite at Thomas Valtersen er halvbror til Carl Valtersen.

    Vi kan derfor væte sikre på at det er den samme Valter vi finner i de to manntallene!

    "
Manntallet i 1664-66 (1665?), 30 Prestenes manntall, Fosen prosti , Stadsbygd prestegjeld, Rissa sogn, folio 166.

        «Fosens Len – Stadsboygdens Prstegield.
               Ridssen Annex – Halfve gaarder»
«Gaarder
    Houg 1 Spand
Opsideren.
    Valter 60 aas, bruger ½ spann
Sønner.
    Joen 26 aar.
    Tomaß 23 aar
Opsideren.
    Enken bruger ½ spand.
Sønner.
    Biørn 20 aar».

    "
Manntallet i 1664-66 (1666), 30 Prestenes manntall, Fosen prosti , Stadsbygd prestegjeld, Rissa sogn, folio 180.

        «Fossens Lena Prostie – Stadsboygdens Prstegield.
               Rissens Kierkesogn – Hallfve gaardsmend»
«Gaarder
    Nom. 17 – Houg 1 span.
Opsideren.
    Walter Haug.
Sønner.
    Gauth Waltersøn 11 [aar]
    Carll – ½ aar».

    Walter er fortsatt leilending og betaler sine skatter i 1667, men i 1668 er han borte.


    "
Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Fosen: W Leilendingskatt 1667, Upaginert, bilde 104.

«Jordebog och Skattemantall ovuer
            Foesenn Fougderij
              Riidtzens Tingl:
                Halfue gaarde
Hough Valter – 1 spann – 4 dr.[Skatt]».

    Valters andre hustru – Stenor Carlsdatter – har nå giftet seg igen med Ole Christohersen som har overtatt gården.

    "
Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Fosen: W Leilendingskatt 1668, Upaginert, bilde 146.

  «Risens Tinglaug
Hough Ole – 2(?) spann – 6 dr. [skatt]».

    Et stort antall gårder i Rissa sogn tilhørte Reins kloster. 2

    "
Fogderegnskap Fosen fogderi 1690-91 - K Rosstjeneste Fosen 1690 - Rissa tingsted - Bilde 146 - Reins klosters gods i Rissa.

  «Reins kloster len.
    Fru Inger till Austrått fikk livsbrev på Reins klosters gods allerede før reformasjonen. Etter at erkebispen hadde forlatt landet med kurs for Nederland i 1537, var det nok ingen i Trøndelag som torde å mukke mot den mektige frue på Austrått. Fru Inger hadde derfor godset til hun druknet på en reise til Bergen i 1555.
    Heldigvis eksisterer fortsatt en jordebok over klosterets eiendommer fra ca. 1550. Foruten hovedgården hadde godset i Rissa en samlet skyld på 44½ spann. Også i Stadsbygd hadde klosteret mange betydelige eiendommer. Jordeboken regner opp 18 gårder som sammen skyldte nesten 18 spann til klosteret. Senere jordebøker viser at Fenstad, Buan, Bjørnerås, Ersland og Slei lå til Reins kloster i sin helhet.
    Jordeboken viser også at klosteret hadde betydelige jordeiendommer i Bjørnør prestegjeld (særlig i Osen og Roan). Forøvrig lå eiendommene temmelig spredt over hele Trøndelag. Hele 21 spann lå i Inderøy. Av store enkelteiendommer utenfor Rissa kan nevnes gårder som Fossing i Åsen, Vist i Sparbu, Gjevran i Egge (alle 4 spann) og Fevåg (6 spann og 2 øre).
    Nesten halvparten av godsmengden (105 av knapt 226 spann) lå i Fosen fogderi, mens ca. 29 % lå i Inderøy fogderi. Vi må forbauses over den store spredningen i klostergodset. Riktig nok makeskiftet man til seg en del eiendommer i Rissa, men for øvrig ser det ikke ut til at det er gjort nevneverdige forsøk på å arrondere godset.
    I 1553 fikk Axel Gyntelberg lensbrev på Reins kloster under forutsetning av at han overlevde fru Inger. Fra 1556 gikk Reins kloster som et verdslig len fra lensherre til lensherre gjennom et tidsrom på vel hundre år. I 1561 ble Tautra klosters gods også lagt under Reins kloster. Godslenet økte ytterligere i 1567, da det såkalte "Vigs Gods" ifølge Mogens Pedersens lensbrev kom til. Hovedgården i dette godset var den gamle høvdinggården Viggja, som hadde hørt til Holms kloster. Med til dette godset hørte også erkesetets tidligere eiendommer i Børsa, Buvik og Skaun.
    Bakke kloster ble også opprettholdt som et eget len, mens Elgeseter og Holms klostergods ble administrert under Trondheim len. På landsbasis fikk vi 10 klosterlen etter reformasjonen. Disse lenene dannet ikke en geografisk enhet, men bestod av alle enkelteiendommer (i mange tilfeller skyldparter) som hadde ligget til vedkommende institusjon i katolsk tid.
    Reine kloster var et godslen, hvor lensherrene selv blandet seg lite i den daglige drift. Da de selv bodde i Danmark eller hadde viktige statlige oppgaver å ivareta i Norge, plasserte de sine fogder på Reins kloster. Fogdene krevde opp landskyld, leidang og tiende mm. Bukene som klosteret hadde bygselretten til stod også under klosterfogdenes jurisdiksjon. Det innebar at han hadde påtalerett og rett til bøter for forbrytelser som ble begått av Reins klosters bønder. Også de andre «uvisse» inntekter som bygselavgifter skulle fogden kreve inn. På denne måten ble de brukene som hadde Reins kloster som bygselrådig eier som en stat i staten. Valigvis finner vi heller ikke bøndene på disse gårdene i lensregnskapene. Ekstraordinære pengeskatter skulle imidlertid gå uavkortet i kongens kasse, og av slike ble det mange utover 1600-tallet.
    De fleste lensherrer måtte betale en avgift for å nyte alle inntekter av lenet. I første rekke fikk de nok likevel lenet for de tjenester de hadde gjort eller skulle gjøre staten.» 3

 

  1. Kirkebok Stadsbygd prestegjeld nr. A01, Rissa sogn, 1700-09: «Kronologisk liste 1707, folio 21.
  2. Fogderegnskap 1635-36, G Stjørdals og Selbu, Sakefald (Lensregnskap, Tronheim len, eske 56, legg 4, litra 3, bilde 230). Koppskatten i 1645, Trondheims Len, Fosen fogderi, Rissa tinglag (Lensregnskap, Trondheims len, eske 85, legg 8, folio 5). Kontribusjonsskatt 1647. Trondheims lehn, Fosen fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 90, legg 4, folio 9). Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661, utgitt av Kjeldeskriftfondet ved Rolf Fladby, tredje bind, første hefte., side 231. Manntallet i 1664-66 (1665?), 30 Prestenes manntall, Fosen prosti , Stadsbygd prestegjeld, Rissa sogn, folio 166. Manntallet i 1664-66 (1666), 30 Prestenes manntall, Fosen prosti , Stadsbygd prestegjeld, Rissa sogn, folio 180. Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Fosen: W Leilendingskatt 1667, Upaginert, bilde 104. Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Fosen: W Leilendingskatt 1668, Upaginert, bilde 146.
  3. Audin Dybdahl: Rissa Bygdebok, bind 1. Fra de eldste tider til 1814, side 159-160.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2019-10-22