Anfinn [Andersson] Soop

ff
Anfinn Soop.
     
f
Anders Anfinnson Soop. Født omkring 1450. Død før 1511.
m
Synnøve Thorgilsdatter.
Gift .
Anfinn [Anfinnson] Soop.

Biografi - Biography

Levde 1480.
Levde 1522 i Aurland (SF).

    «Andfind paa Sop» bodde i Aurland sogn og var en av de største skatteyterne i Sogn på sin tid. Han nevnes i regnskapene over tiendepengeskatten i 1522, hvor han betaler 34 lod sølv i skatt, motsvarende vel 2 mark kölnsk (NRJ III, side 402).

    To diplomer fra 1510 og1511 viser at hans foreldre var Anders Anfinnson Soop, død før 1511, og Synnøve Thorgilsdatter som bodde i Sogn i 1511.
    Det første diplomet, datert Ål prestegård 26.11.1510, omhandler gården Gudbrandsgård i Hol, som Synnøve Torgilsdatter overdrar til Gudrun Bjørnsdatter. Ifølge diplomet er Anders død en tid før (DN VI 653):
«... ath hon war seet her j Hallingga dal thil retthis med en qwinna som hetter Swnneff Thørgils dotther som gozsid hawer føølt sedan Anders Anffin son døøde. ...».
    Det andre er datert Oslo 22.02.1511, og bekrefter overenskomsten (DN VI 654):
«... Sønniwæ som Anders Sop haffde till hwsbonde boendes j Sogn om *ern gaard som hæther Gwdbrandzgaard liggendes j Hallingedall j Aall sokn ...».

    I samme manntall nevnes også en «Andffindt paa Vnderdal», som imidlertid kun betalte 4 lod sølv i skatt.

    I sin første artikkel om Soop-slekten skriver Henning Sollied at den sistnevnte Anfinn må ha vært ganske ung i 1522 - neppe født lenge før år 1500 - og at man må kunne anta at de to Anfinn'er i 1522 har vært far og sønn.
    I et supplement til denne artikkelen viser han til ovennevnte diplomer. Han skriver:
    «Anders Anfinnssøn Soop, som altsaa døde en tid før 1510, og hustru Synnøve Torgilsdatter, som levet endnu 1511, maa uten tvil være forældre til Anfinn (Anderssøn) Soop paa Underdal 1522¹ og dennes barn igjen er saa Anders Anfinnssøn Soop paa Underdal 1563 og hans søskende.
¹ Anfinn Soop og Anfinn paa Underdal, som nævnes i N. R. J. III, synes at være én og samme mand, ikke far og søn som i nærvær. tidsskrift I s. 202 antat.».

    Jeg anser imidlertid ikke at ovennevnte argumentasjon sannsynliggjør at «Andfind Sop» og «Andffindt paa Vnderdal» i 1522 er én og samme person. Rimeligvis er det nok en generasjon mellom far til «Anders Soop paa Underdal» i 1563 og den «Anders Anfinnson Sop» som døde før 1511. Jeg tror derfor fortsatt at «Anfinn Soop» og «Anfinn paa Underdal» er far og sønn!

    "
Undredal ligger i Aurlandsfjorden. Lenger inn i fjorden finner vi Aurlandsvangen og Flåm. Ved gården ligger en liten ombygd stavkirke.

    Slekten Soop nevnes av Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) i hans «Om Norgis Rige» som en av de gamle adelsætter i Sogn:
    «Det tredie stict er Bergens stict. Endog det er mindre end enten Trondhiem heller Opslo, fordi der er ickun 33 prestegield vdi, huilchet stict ligger mit vdi Norge, oc er det fasteste med höge berg, fiorder, viger, strömmer, daler, skouger, oc andre befestninger, dog er det icke regnendis iblant de wuerdigste, oc endog det er icke rigt paa korn, dog er det veldigt aff andre varer, som er smör, oc synderlig j Sogn. Om huilchet mand dette ordsprog haffuer: koen skider icke smör j Sogn, huor med det giffuis tilkende, at Sogn er eit rigt fogederi paa smör, dog faar mand det ey saa til offuerflödighed, at koen kaster det fra sig. Vdi Sogn voxer got reent korn, dog endog at de saa haffre vd, höste de dog mange steder byg. Der ere gode, fede, diube leeragre, der er god gresgang paa bergene oc j dalerne, fet fæ, f[ekvist]d ost, lax: der er oc merckelig vilduare med loß, vlffuer, reffuer, graaverck, otter, maard, felfrås, hermelin, oc skiöne skouge: det giffuer tilkiende den berömde stuffue til Quale j Sogn j Stedie prestegield, som hörde her Nils Henrichßön Norgis rigis hoffmester til, vdi huilchen veggene ere saa tycke, at en mand kand side paa en hest oc ride ind at dören, huilchen som er ickun iij stock hög. Der er oc god tiere til fongs, fede bucker, gieder, oc grumme biörne, oc duelige biörnemend, saadan som Gunner paa Quam er j Vdland. Der haffuer boet j fordoms tid stadzelig adel oc ridderskab, saa som paa for Quale, paa Slindre, Talgeseter. Der haffuer boet oc endnu boer aff de oxeföders adel, som er en af den elste adel, item Soop, Beyere etc.»

    Av Soop-godset, som i det 16. århundre må ha utgjort nærmere 50 løp smør (omtrent dette må Anfinn ha eid i 1522), er kun vel en tiendedel av dette fortsatt i slektens eie i 1670-årene.

    Soop'enes ættegård var den store gården Undredal i Aurland, og her bodde vel også Anfinn. At han, tross sin adelige herkomst, ikke har skilt seg spesielt ut fra distriktets øvrige storbønder, fremgår av at fogden fører ham inn i manntallet som «Andfinn paa Soop», selv om det aldri har eksistert noen gård med dette navn i Sogn.

    O. Rygh skriver om Undredal i «Norske Gaardnavne»:
    Gård nr. 51, Undredal, «capella b. Nicolai de Undradal» ca. 1321 (latin efter senere avskrift) (DN IV 151), «i Undradale» i 1340 (DN IV 244), «capellania s. Nicholay de Vndradal» i 1348 (latin) (DN VII 211), «i Vndradale» BK. 34 b, «kapellan i Vndradale», [k. i Vndrudale] BK. 47 b, «i Vndrudal» BK. 47 b, Vnderdall (NRJ III 403 og 405) og i årene 1563, 1603, 1611, 1667 og Underdal i 1723.
    «í Undradali» forklares af O. Rygh som genitiv flertal av «undr» (nominativ), «Vidunder, noget forunderligt» (bl. a. brukt om spøkeri). Samme ord i genitiv entall finner han i navnene Undersåker i Jämtland og Undersaaker i Inderøen.
    E. Lidén oppfatter derimot Undersaaker som «Undornsakr», og dermed mister O. Rygh.'s forklaring av Undradalr en vesentlig støtte. Et navn, som kunne tenkes å ha sammenheng med dette, er Undrum i Sem Jarlsberg, hvis eldste bevarte form er Undreimr.
    S. B. antar at Undr- i dette navn er en komparativform, som betyr «den lavere», beslektet med tysk «der untere» (oldhøytysk untaro) og som forholder seg til preposisjonen undir som en lignende form ofr- i gårdsnavnet Ofrin til preposisjonen yfir. Hvorvidt S. B. har rett i å forklare Undreimr i Sem slik, er muligens tvilsomt, men forklaringen kunne passe godt for dette navnet, da dette dalføre kun er bebygget i den aller nederste del ved Aurlandsfjorden. Det kan ha vært bøyd: Nom. *Undridalr, dat. (í) Undradali. Muligens svarer den nåværende uttale óndre- til den gamle nom. *Undri-; Undra- skulle regelrett bli óndra-. Underdalen i S. Fron, hvor gamle former mangler, kan forklares av preposisjonen undir, under (lavere liggende dal). Undedal i Mo skrives i gammel tid Unnæ-, ikke Undr-, og har altså en annen opprinnelse. Undershaug i Snåsen er neppe, som antatt, et opprinnelig *Undrshaugr, men *Undornshaugr. Om Underøen i Nesne kan intet bestemt sies.
    Om den gamle form av Undredal virkelig skulle ha vært Undradalr, må vel «undr» her bety spøkeri, siden undra- ville være genitiv flertall.

    "
Slekten Soops våpen etter en kopi i Hirtzholms vaabenbok, (Univ. bibl. ms. 4. nr. 597).

    Soop hadde som våpen tre blomster i en vase.

    Henning Sollied skriver:
    «I Hirtzholms vaabenbok angis «de Sopper» at ha ført et vaaben med en vase, hvori tre blomster (med stilker)! Dette uheraldiske vaaben ser unegtelig litt mystisk ut, men ikke desto mindre har det virkelig været brukt!
    Hr. Zacharias Christopherssøn Holcks vaaben findes flere steder i Veø kirke, det viser et masteløst skib og over det en vase med tre blomster, og samme vaaben har sønnen hr. Henrik Christopherssøn Holck i sit segl. Dette merke er meget interessant, idet det utvilsomt indeholder hr. Zacharias' fædrene og mødrene vaaben, Holck og Soop. Holk betyr nemlig et eget slags skib (se Glossar til Norges Gamle Love), og slegtens navn og vaaben er da formodentlig hentet fra dette.»

    Soop-ætten eide en tid Veø kirke i Romsdalen, og våpenskjoldet er å finne på prekestolen (kombinert våpen). I Vangskirken finnes Soop-slektens våpen både i et felt i sakristiet og på prekestolen (Losnaætten eide tidligere kirken). 1

 

  1. Fra Dokumentasjonsprosjektet - Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575): «Om Norgis Rige», del 3, side 69-70. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST Bind I (1928), side 202-203, 213, 215-216. Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn - Et supplement, NST Bind II (1930), side 167.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2019-10-22