Biografi - Biography

Festebonde, lagrettemann.
Født 1756 i Aursfjord, Malangen (TR).
Døpt 28.03.1756 i Tromsø (TR). 4
Død omkring 1831 på Navaren Ytre, Lenvik (TR).

Levde 1785 på Navaren Ytre, Lenvik (TR).
    Ved hjelp av manntallet fra 1801 finner vi Peter Christians foreldre på gården Navaren i Lenviks prestegjeld. Opprinnelig var Lenvik et annekssogn i Ibestad (Astafjord) prestegjeld. 05.01.1759 ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt prestegjeld der Lenvik ble hovedsogn. 22.02.1853 ble så Målselv utskilt som selvstendig prestegjeld, med Målselv som hovedsokn. Ytre og indre Navaren ble 26.03.1870 overført fra Lenvik til Malangen sogn.

"

    Hans far, Andreas, ble døpt i Tromsø kirke i 1756:
«Midtfaste Søndag blev et uægte Barn døbt: Navnet Andreas Boiss:
Barnefaderen Hans Hans: i Strømmen udj Lendvigs Sogn. Moderens Nafn Anthonetta.
Fadderne: Anders Olss: Aauersfiord, Peder Olss: ibid, Ole Jons: i Sultenvig, Kirsten Jørgensdtr. Auersfiorden, Martha Larsdtr. Strømmen».
    Anders og Peder var brødre. Ifølge et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 1769 bodde de på Oursfjord. Anders var da 69 år og gift med Kirsten Jørgensdatter [Bull], 68 år. Peder var 67 år gammel og gift med Gidschen Jørgensdatter [Bull], 66 år gammel.

"

Navaren ligger på den ytre delen av Målsneshalvøya mellom Sørfjorden og Aursfjorden. Andreas ble født i Aursfjord og vokste opp med sine foreldre på Nord-Strømmen syd for Rossfjordstraumen. Sophias foreldre bodde på Kjerrisnæs i Sørfjorden. Andreas mor var født i Trondheim og tjenestegjorde i Aursfjord når hun traff Hans, far til Andreas. Så det var ikke stor avstand mellom gårdene. Alle, bortsett fra Antonette (mor til Andreas), var av kvensk ætt og hadde sine røtter i Tornedalen på grensen mellom Sverige og Finland.

    Gård nr. 33 og 34, Indre og Ytre Navaren, ligger på den ytre delen av Målsneshalvøya mellom Sørfjorden og Aursfjorden, størstedelen i bukta inn mot Sørfjorden. Gårdsnavnet Navaren kommer antakelig av formen på halvøya med det smale eidet og den tykkere og høyere delen utenfor. Men det kan også brukes om en smal bukt. Navnet Koris er lappisk («Gurres» = kløftet fjellterreng) og er gitt av de eldre lappiske beboere på Målsnes og Navaren. Etter en gammel tradisjon skal Navaren-navnet skrive seg fra en selje som sto helt nede ved fjæra på Navarneset, og var forvridd som en navar.

    O. Rygh skriver om Naveren i «Norske Gaardsnavne»:
Gården Navaren er et ofte forekommende fjellnavn. Navaren i Nordreisen har navn etter et slikt fjell, og det er mulig at det samme er tilfelle her. Navaren brukes også som navn på lange og smale viker. Navnet kan også tilhøre den lange, smale og noe bøyde halvøy mellom det egentlige Malangen og Nordfjorden hvor gårdene ligger.

    Skog og beite på Navaren har fra først av vært brukt av oppsitterne på Målsnes, men også Aursfjord-folket har hatt utslått her. Omkring 1734 ble den første rydningen foretatt av en finn, Erich Mogensen. Han ryddet nåværende Ytre Navaren med Koris, som i 1740 tilsammen ble skyldsatt for 18 mark.
    I en begjæring av fogden Tønder, datert Wang 02.08.1740, heter det: «Det er for mig bleven berettet, at udi Mallanger-fiord ved Molsnes Lejemaal skal for nogle Aar siden have Nedsæt sig en find ved Nafn Erik Mogensen udi en Viig kaldet Naveren, hvor hand skal have opryddet sig et lidet Plads til beboelse,» og fogden mener videre at denne nyrydningen ikke kan anses å tilhøre Målsnes-jorden, men bør skyldsettes særskilt. I henhold til dette ble det 16.08.1740 foretatt skyldsetningsforretning av sorenskriver Jørgen Kiergaard sammen med 2 oppsittere fra Målsnes og 4 andre naboer. Rydningsmannen Erik Mogensen var til stede og ba selv om at plassen måtte bli skyldlagt så han kunne sitte trygt på den, etter det store arbeid han hadde lagt på rydningen nå på 7de året. Man fant av Målsnes-gårdene ikke kunne ha rett til plassen, da disse gårdene hadde nok av skog og beite. Ved besiktigelse av selve plassen fant takstmennene at rydningsmannen ikke alene med stort arbeid hadde oppryddet bemeldte Navaren, men endog en annen plass som kaltes Kurris. Begge disse ble da tilsammen skyldlagt for 18 mark fisk landskyld, og innført i H. M. Kongens jordebok, siden rydningen var foregått i almenning. Gården kunne etter rydningsmannens beretning fø 3 kyr, 1 kalv, 8-10 småfe i høyden, men ingen hest.
    Navaren med Koris kom på denne måten til å bli krongods, som også Mestervik-gårdene. Men den lå også helt utenfor Moursund-godsets område, som helt og holdent lå i Tromsø fogderi, mens Navaren og Målsnes lå i Senjens fogderi (Baltestad og Gisund tinglag) og sognet til Lenvik kirke.
    I 1750 var Erich Mogensen fortsatt eneste oppsitter, men i 1758 har han overlatt 6 mark av bruket (det senere nr. 114) til Lars Amundsen. To år senere kom Thomas Amundsen som inderst til gården, fra ham nedstammer flere beboere av Indre og Ytre Navaren.
    Ved folketellingen i 1769 er Erik Mogensen borte, og i hans sted finner vi en ny mann, Ole Nilsen, som ikke må forveksles med en mann med samme navn på Målsnes. Det oppføres i 1769 altså tre familier:
  1) Lars Amundsen, gift med Guri Nilsdatter. De har sønnene Anders og Erich, og døtrene Caren og Bereth. En tredje sønn er muligens Ole, som senere har en del av gården.
  2) Thomas Amundsen, inderst, gift med Carin Nilsdatter. Av sønner nevnes Nils, som senere får en del av gården, Gunnar, og Anders som blir husmann på Indre Navaren, dessuten datteren Elen.
  3) Ole Nilsen, gift med Caren Nilsdatter. De har sønnene Nils og Sieur, og datteren Elen. Navnene tyder på at disse tre beboere har vært besvogret med hverandre.
    Thomas Amundsen har senere bygslet en tredjedel av gården. Henimot 1780 er det flere forandringer. Lars Amundsen var da død, og hans part på 6 mark (det senere nr. 114) ble i 1780 tilbygslet Søren Pedersen. Av Thomas Amundsens 6 mark var 3 mark i 1776 gått over til Ole Nilsens sønn, Anders Olsen, og andre 3 mark ble i 1780 tilbygslet Thomas Amundsens sønn, Niels Thomassen, mot kår. Disse to brukene på hver 3 mark utgjør det senere nr. 115. Ole Nilsen var død 1776, og Ole Larsen hadde etter ham blitt bruker av de resterende 6 mark (det senere nr. 116).
    Søren Pedersen hadde den ytre del (nr. 114) på 6 mark fra 1780 til 1785, da han flyttet fra stedet.

    Ved høsttinget 1785 har Andreas flyttet til Navaren. På tinget ba han om tillatelse til å hugge 10 tylfter sagtømmer i den kongelige almenningen.

"

Tingbok Senja og Tromsø nr. 54, 1782-85, folio 181b (Justisprotokoll Gisund tingsted høsten 1785).

    «Sogne Præsten for Lendvigen Hr. Mathias Bonsak Krog begierede paa Provsten Hr. Falsters Vegne tilladelse at maatte hugge udi den Kongelige Alminding i Malangen 10 Tylter Saug Tømmer. Til Sr. Christian Kildal, Sørsand, blev ligeledes forlanget 10 Tylter Saugtømmer. Andreas Hansen, Navern, 7 Tylter bygnings Tømmer .... ».

    På samme ting ble Andreas oppnevnt som lagrettesmann til neste ting.

"

Tingbok Senja og Tromsø nr. 54, 1782-85, folio 181b (Justisprotokoll Gisund tingsted høsten 1785).

    «Til Laugrettesmænd for tilkommende Aar blev af Retten opnævnt: 1. Gunder Larsen, Strømmen, 2. Ole Larsen, Kragnes, 3. Niels Erichsen, Giøvigen, 4. Andreas Hansen, Navern, 5. Ole Arntzen, Buchschind, 6. Christian Thomasen, Schogen, 7. Edias Haagensen, Sandvigen, og 8. Ole Jespersen, Troldvigen. I Stædet for Christopher Olsen, Oldern, blev udnævnt af Retten til Stevnings og Vurderingsmand ved Skifterne Friderich Jørgensen, Findfiorden.
    Da ingen havde noget videre ved Retten at bestille blev Tinget ophævet.»

    Han fungerte også som lagrettesmann på sommertingene i 1786 og 1791.

    Bruket ble 28.12.1785 tilbygslet Andreas Hansen av fogden Jens Holmboe (tinglyst 22.06.1786).

"

Tingbok Senja og Tromsø nr. 55, 1786-89, folio 31b (Justisprotokoll Gisund tingsted sommeren 1786).

    «Læst en Bøxel Sædel til Andreas Hansen paa 6 Mrk. Fiskes Leje udi Navern med Kuritz. Betalt til Tugt Huuset 8 sk.»

    På høsttinget i 1794 spurte fogden på vegne av det kongelige hovkammeret i København om med hvilken rett beboerne i Mallangsfjorden hadde forrett til å hogge i skogen. Anders var blandt de som svarte at de ikke hadde påstått noe slikt.

"

Tingbok Senja og Tromsø nr. 58, 1793-98, folio 64a (Justisprotokoll Gisund tingsted høsten 1794).

    «Fogden begiærede paa Grund af det Høy Kongelige Rente Kammers Skrivelse dateret 5te April a.c., at Rætten ville tilspørge den deel af Beboerne i Mallangsfiorden som formeene sig fremfor Andre Ræt til at Hugge i Skoven; Paa hvad Grund og efter hvad Regel og Anordning de paastaae saadan Ræt?
    Hertil svarede Isach Rasmusen, Rogsfiord, Gregus Gregusen, ibidem, Niels Thomesen, Naveren, og Andreas Hansen, ibidem, at de ikke har paastaaet at have nogen Ræt fremfor andre uden efter Udviisning at Hugge i Skoven, eller vidste af nogen Anordning der giver dem eller andre nogen Tilladelse at benytte sig af SkovHugsten fremfor eenhver som er meddeelt Udviisning.»

    Det er ikke funnet når Sophia og Andreas giftet seg, vi vet fra 1801-tellingen at begge var gift i første ekteskap.
    I kirkebøkene for Lenvik er det en lakune når det gjelder «Trolovede og Brudevielser» mellom 17. søndag etter trefoldighet i 1782 og 21.02.1784. Deres eldste sønn ble døpt 4. søndag etter trefoldighet i 1784, så de må ha giftet seg i 1783 eller 1. halvår av 1784.

    Ved sommertinget i 1798 ble det tildelt «Skouv-Seddler til Tømmer udviisning i Hans Mayestæts Alminding i Mallangen»:

"

Tingbok Senja og Tromsø nr. 58, 1793-98, folio 422a-422b (Justisprotokoll Gisund tingsted sommeren 1798).

    «Derefter meldte sig følgende, som begiærede af Fogden at blive meddeelt Skouv-Seddler til Tømmer udviisning i Hans Mayestæts Alminding i Mallangen, neml.: 1. Jon Norman, Løchvigen, begiærende 1 Tylt 8te al. Bygnings Tømmer, ...
    25. Andreas Hansen, Naveren, 6 Tylter 8 og 10 alens Bygnings tømmer, ..».

    I militærrullene for Lenvik i 1801 og 1804 oppgir Andreas at han er født i Aursfjord. Rullen fra 1801 oppgir at han var flintskallet:

"

Utdrag fra «Enroullerings Roulle for Ghiisunds tinglaug Pro Anno 1801» transkribert av Lenvik Museum.

    Militærrullen fra 1801 for Gisund tinglag viser at Andreas Hansen (fornavn feilskrevet Anders) er en av tre brukerne på Navaren. Han er 45 år, født i «Oursfjord» og beskrives som «flejnskallet».
    Den eldste sønnen Lars er 17 år, født på Navaren og «Frisk men liden». Han har også sønnene Hans (13 år) og Andreas (10 år).. De to eldste sønnene møter til tjeneste.

"

Folketellingen i 1801, 1931 Lenvik, folio 146a.

    I 1801 bor «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans kone Sophia Matthiasdatter, begge 45 år gamle og i «første ægteskab», på gården Naveren i Lenvigs prestegjeld. De hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), [Per] Christian (7 år) og Antonette (5 år).

    Andreas beholdt bruket til 1813, da det ble bygslet av sønnen Hans.

    Vi finner 4 familier på gården Navaren ved folketellingen for Lenvig og Hillesøe sogn 30.04.1815 (Transkribert av Lenvik Bygdemuseum 1990):

"

Folketelling for Lenvig og Hillesøe sogn 30. april 1815 (Transkribert av Lenvik Bygdemuseum 1990):

«Familie 4 - 9 Personer
    Gaardb. Hans Andreassen - [Alder] 26
    Inderst Andreas Hanssen - 69
    H. Kone Soffi Mathiasdtr - 69
Deres Børn
    Andreas Andreassen - 24
    Petter Andreassen - 21
    Antonette Andreasdtr. - 19
Tienere:
    Anne Sjursdtr. - 15
    Anne Nilsdtr. - 16
    Petrika Johannesdtr. - 17».

    Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye [i Malangen] er fadder da Peter Christian døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827. Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen (38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).

    Den gamle Andreas levde ennå i 1830, antakelig som kårmann. Ifølge Birger Nytrøen, Bodø, døde Andreas i 1831.

    Utskiftning til Hans Andersen(?) er foretatt i 1832. Grensen mot Målselv (langskjellet) ble fastsatt i 1829. Han var gift med Martha Pedersdatter, født ca. 1797. Av deres barn kjennes Peder, født ca. 1820, Ole Iver, født 1825, Hans Mathis, født ca. 1836, Lars Erik, født ca. 1841, og datteren Karen. 5