Nils Pedersen Andsnes
1661?-1735?

       
   

Nils Pedersen Andsnes. Født omkring 1661 på Andsnes, Malangen (TR). Død omkring 1735 på Andsnes, Malangen (TR).
Gift Marith Pedersdatter Spildra. Født omkring 1660 på Spildra, Malangen (TR).
Død før 1723.
Berith Nilsdatter Andsnes. Født omkring 1691 på Andsnes, Malangen (TR).
Død 1767 på Andsnes, Malangen (TR).
Begravet 24.05.1767 i Malangen (TR). 1

Biografi - Biography

Født omkring 1661 på Andsnes, Malangen (TR).
Død omkring 1735 på Andsnes, Malangen (TR).

    Nils var antagelig sønn til Peder Erichsen, født ca. 1632, og sønnesønn til Erich Pedersen.

    Han var en av tre brukere på Andsnes fra 1691.


    "
Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1690-93 - A Matrikkel Troms 1691 - Hillesøe tingsted - Bilde 84.

                «Hillesøe Tingsted
    Andenes – 1 W[åg fisk]
Peder Erichßen – 18 mark
Niels Pederßen – 18 mark
Mogens Nielsen – ½ W».

    "
Andsnes ligger på østsiden av Malangen ved utløpet mot Straumsfjorden.

    Gård nr. 1 Andsnes er den ytterste gården i tidligere Malangen herrred og ligger ved grensen til Tromsøysund, som på denne siden begynner med Brokskar. Gården ble utskilt fra Furø som egen gård en gang i 1650-årene med 1 våg i landskyld. Første ledd i navnet er antagelig genitiv av et mannsnavn, «Arnfinnr» eller «Arnþórr».
    Furø er utvilsomt den eldste gården i Malangen, da den går tilbake til mididelalderen. Vi kjenner ikke dens forhistorie. Det forhold at gården lå under Tromsø kirke og prest (til like deling av inntektene herfra), får oss til å tro at den er fra før reformasjonen ble innført i Norge i 1536-37. Sannsynligvis går gårdens opprinnelse helt tilbake til middelalderen. Kirken i Tromsø ble bygget midt på 1200-tallet.

    I 1702 var Nils41år gammel, og satt kontinuerlig som bruker i årene deretter.

                    «Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
    Fattige Skyldfolch.»

    "
Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, HelgøyTingsted, Tromsø sogn, folio 181.

«Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Andsnes.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
    Niels Peders: – 41.
Sønnernis Nafne:
    Christopher Niels: – 9.
    Niels Niels: – 6.
    Erich Niels: – 3.
Drengis Nafne:
    Lars Jons: – 21».

    «Skoskatten» 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

    "
Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 126.

        «Hillisøe Tingsted
    Ansnes
Niels Pederßen og Hustrue
                        3 Børn
Olle Olßen og Hustrue, 2 Børn».

    Fogdematrikkelen for 1717 viser:


    "
Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1717 - 2 Matrikkel Troms - Hillesøe tingsted - Bilde 78.

           «Hillerøe Tingsted
    Andsnes – 1 W[åg fisk]
Niels Pedersen – 1 p[d] 12 bismermerker
Ole Olsen – 1 p 12 mark
    Leilendingskat (Samlet) [Rdr – ort – sk.] 0 - 3 - 0
    Proviantskat (Samlet) [Rdr – ort – sk.] 0 - 0 - 8
Tromsøe Kirchegods og Præsteboels til Lige deelle,»

    "
Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Hillesøy tingsted, sommertinget i 1721, folio 188b-189a.

    Det er merkelig at han først i 1721 tinglyste ½ våg i Andsnes med en bygselkontrakt datert så sent som 20.10.1720.

    I 1723 var det tre brukere på Andsnes. Nils var bruker fra 1691 til 1737. Mogens Urbanusen, som var svigersønn til Nils, var bruker fra 1717 til 1769. Fra 1705 til 1723 var også Ole Olsen bruker på Andsnes.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:

    "
Matrikkelforarbeidet i 1723, 181 Troms fogderi, Hillesøy tingsted - Eksaminasjonsprotokoll, folio 37b-38a.

«Nummer:
    3.
Gaarde Nafne:
    Ansnes.
Opsidders Tall:
    3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Tromsøe Præstegods.
Huusmands Pladser:
    Ingen Huusmænder.
Schoug og Setter:
    Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
    Ingen qvarn, beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
    Lætvunden, ligger i Baglie. Grundtlent.
Sæd:
    Saaer nu 1 tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
    1½ tn..
Hæste og Creature:
    12 Kiør – 24 Sourer – 12 Geder – 2 Hester.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
    1 - 0 - 0.
Forhøied:
    1 - 0 - 0».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:


    "
Matrikkelforarbeidet i 1723, 181 Troms fogderi, Hillesøy tingsted - Matrikkelprotokoll, folio 45b.

«Opsiddernes Nafne:
    [1]: Niels Pers:
    [2]: Ole Olsen.
    [3]: Mogens Urbansen.
Taxt effter Gl: Matricul [W: – Pd: – Mark]:
         [1]: 0 - 1 -12.
         [2]: 0 - 1 - 0.
         [3]: 0 - 0 -12.
    [Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: – Skilling]:
         [1]: 0 -24.
         [2]: 0 -16.
         [3]: 0 - 8.
    [Sum]: 0 -48».
Taxt eftter Nye Matricul [W. – Pd. – Mark]:
         [1]: 1 - 0 - 0.
         [2]: 0 - 2 - 0.
         [3]: 0 - 1 - 0.
    [Sum]: 2 - 0 - 0.
Reduction til Hartkorn Nye Matricul Taxt [tx, – skp. – fx. – alb.]:
         [1]: 2 - 2 - 2
         [2]: 1 - 3 - 1/3
         [3]: 0 - 3 - 2/3.
    [Sum]: 5 - 1 - 1».

    «Hartkorn» er en dansk betegnelse for det som i Norge kalles en matrikkel. Navnet betyr egentlig «hardt korn», dvs. brødkorn, I tidligere tider var en tønne hartkorn en enhet for å anngi verdien av landbruksjord (en kombinasjon av jordens areal og yteevne). I den lange perioden når all betaling fant sted som byttehandel med konkrete varer, var det nødvendig med ett felles verdimål. Man besluttet å sammenligne alle varer med verdien av det såkalte «harde korn».«Hartkorn» ble målt i tønner (ikke å forveksle med tønner land).
    1 tønne = 8 skjepper = 32 fjerdingkar = 96 album.
    «Album» som danskene kalte «hvid», er en ganske liten mynt, likeså «penning» og «denar». En «penning» = ¼ album Vi treffer ofte disse betegnelser i skattelistene.
    Kilde: Dansk Wikipedia.

    Nils må ha giftet seg igjen etter at Marith døde, hans enke er oppført som bruker fra 1735.

    22.06.1743 tinglyser sønnen Peder sin bygsel på bruket «som hans fader er fradødt». Bygselseddelen var fra presten Henning Junghaus (den eldre) og datert 03.10.1742. Det var ofte slik at en enke var bygselinnehaveren, mens en sønn eller svigersønn var den reelle bruker.

    Det er på Furø vi møter de tre eldste navngitte «bumenn» i Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Alle tre er med i skattemanntallet fra 1567, og etter navnene å dømme kan de være far, sønn og sønnesønn. De betalte hver ½ vog i leding.

    "
Kontribusjonssskatt 1661. Tromsøe Fougderie, Hillesøens Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 39, legg 2, Upaginert, bilde 138).

    Ved leilendingsmanntallet i 1661 ble Olle Kieldsen og Olle Olsen oppført som brukere på Andsnes. Olle (Oluff) Kieldsen var registrert under Furø alt i 1630-årene og kan allerede da ha vært på Andsnes. Brukerne skiftet raskt utover på 1600-tallet, og antallet varierte mellom to og tre.
    Bøndene her ute var forøvrig postbønder. De hadde ansvaret for å bringe posten videre nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).

    "
Manntallet i 1664-66, 37.3 Prestenes manntall, Tromsø prosti, Tromsø prestegjeld, Tromsø sogn, folio 413.

    Ved mannallet i 1666 er Olle Kieldsen død, og enken Anne sitter med 18 mark og har en liten sønn, Olle, på 2 år. Niels Gundersen, 24 år, har også 18 mark, han er kanskje bror til Ole Gundersen på Indre Bakkeby. Den tredje oppsitteren er den før nevnte Olle Olsen, hvis part nå er økt til ½ våg (36 mark). Han er 29 år og har ingen sønner.

    I 1667 hadde gården «nødtørftig brendefang oc ej anden til felde». Manntallet fra juni året før forteller at det var tre brukere på gården. Foruten enken Anne etter Olle Kieldsen, var det Olluff Oluffsen og Niels Gundersen. De to siste betalte hver ½ vog i landskyld, det samme i leding og 10 £ i ostetiende. Det var ikke hest på gården, men de skattet av 3 kyr og 12 smaler hver.

    "
Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: EE Leilendingskatt 1670, upaginert, bilde 145.

    I 1670 er Anne og Niels borte, og Olle Olsen deler jorden med en ny mann, Erich Pedersen, slik at de har ½ våg hver. To år senere er Olle død, og enken Giertrud sitter en tid med hans part.

    "
Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: F Leilendingskatt 1680, upaginert, bilde 289.

    Fra 1680 er Erichs del overtatt av sønnen Peder Erichsen mens en ny mann, Mogens (Mons) Nilsen, har overtatt enkens part. Antagelig har da Mogens blitt gift med enken Giertrud. Hun er 63 år gammel i 1702, og stesønnen Olle Olsen er 24 år. Denne Olle Olsen må altså være sønn til Olle Olsen den eldre. Peders del har i 1702 overgått til Nils Pedersen som ble bruker alt i 1691 (se foran).

    Utsæd er ikke nevnt i 1667, så de drev antagelig kun februk på gården. Dette forandret seg frem til 1723 da de sådde 1 tønne med bygg og fikk 1½ tønne i avling. Gården hadde nå tre oppsittere, men ingen husmenn, og besetningen som det skulle skattes av, var økt til 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Hestene kan sees som et tegn på at jorddyrkingen nå var kommet godt i gang, og vel en forutsetning for korndyrking. Forøvrig var hesten en nødvendighet i vedskogen. Jorden som lå i bakli var grunnlendt, men lettvunden. Det var fornøden brennved på gården som forøvrig ikke hadde egen kværn. 2

3

 

  1. Kirkebok Tromsø 1753-78: «Jordsat», folio 176.
  2. Kontribusjonsskatt (leilendingsskatt) 1661, Nordlandenes Len, Troms fogderi, Hillesøe Tingstedt, bilde 138. Manntallet i 1664-66, 37.3 Prestenes manntall, Tromsø prosti, Tromsø prestegjeld, Tromsø sogn, folio 413. Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: EE Leilendingskatt 1670, Upaginert, bilde 145. Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: F Leilendingskatt 1680, Upaginert, bilde 289. Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1690-93 - A Matrikkel Troms 1691 - Hillesøe tingsted - Bilde 84. Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, folio 181. Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 126. Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1717 - 2 Matrikkel Troms - Hillesøe tingsted - Bilde 78. Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Hillesøy tingsted, sommertinget i 1721, folio 188b-189a. Matrikkelforarbeidet i 1723, Hillesøe Tingsted, Eksaminasjonsprotokollens folio 37b, Matrikuleringsprotokollens folio 49b. N. A. Ytreberg: Malangen Bygdebok (1943), side 354-355. Anders Ole Hauglid: Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra, side 66-67. Per Inge Nilsen: Waldemar Wilhelmsen's forfedre.
  3. Per Inge Nilsen: Waldemar Wilhelmsen's forfedre.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2019-10-22