Biografi - Biography

Gårdbruker.

Levde 1572.
Levde fra 1592 til 1604 på Slitu, Eidsberg (ØF).
    Slitu ligger på det slettelandet som heller svakt mot sør fra området ved Neringsrud og Morstang. Gården grenser i øst til Sletner, i nord til Nordby som nå er slått sammen med Slitu, i vest til Kjeserud og Hjelmark og i sør til øvre Moen. Navnet Slitu kommer av ordet slette, omkring 1400 er gårdsnavnet skrevet «j Sletto». På 1600-tallet er det som oftest skrevet Slittu, senere Slitu. Gården har fått navn etter de slette jordene her oppe. Den er ryddet ganske tidlig, kanskje alt i de første århundrene etter Kristus.

    Om Slitu står det i sogneprest Wilses beskrivelse over Eidsberg i 1792:
«Gaarden Slitu paa hvis grund den forommeldte Tenor kirke har staaet, er en god og smukt bebygt Gaard ½ mil nordenfor Edsberg kirke. Paa dens Ejendele har nogle af de største Eegetræer voxet som findes i Amtet hvoraf de deraf forarbeidede Sager lige indtil Smedestabbe endnu bære Vidne...».

    En landskirke var stedets naturlige knutepunkt. Her var man ikke bare samlet til gudstjeneste, kirkebakken var bygdens nyhetskammer for stort og smått. Herfra utgikk også alle øvrighetens påbud og budskapene om krig og fred.

    Den «Røde Bok» oppgir omkring 1400 at Tenols kirke eide et halvt øresbol i Slitu «j badhom gardenom», så gården må den gangen ha vært delt i to bruk. Etter reformasjonen var Slitu bondegods, men det finnes ingen opplysninger om eierne før i 1612.

    Om brukerne er det kjent at Jon Bjørnsen brukte Slitu i 1592. Det året kom han for lagmannen sammen med Henrik Sletner og Rasmus Reiersen Øvre Moen om det godset som hørte Tenols kirke til. Biskop Jens Nilssøn ble tilkalt som vitne og viser her sitt rettsinn og sin gjennomførte hederlighet. Det foreligger en lagtingsdom av 28.06.1592. En bonde, Einar Tallaksen på Kjeserud i Eidsberg, hadde angitt for stattholderen, Axel Gyldenstjerne, at Henrik Hansen på Sletner, Jon Bjørnsen på Slitu og Rasmus Reiersen på Mo samt deres foreldre for 30 år siden, da «Thenol Annex blev øde uden Lov og Dom havde tiltaget sig Kirckens Gods, som derfor Statholderen paa Kongens Vegne indtalede hos Bønderne. De indstevnte beviste med irettelagte Skindbreve og de ældste Mænds Udsagn, at Thenor Kirke var deres rette og sande Odel, funderet og stiftet af deres Forældre (dvs. forfedre), samt at disse hadde bygget den for deres egne Penge». Biskopen hadde i «Oslo Kapitels røde Bog» ikke funnet noe som viste at Tenol kirkegods hørte kirken og dermed nå kongen til. Dommen lød på at «Thenol Kircke med Gaver skulde være De Indstævntes sande Odel, til evig Eiendom, og Einar dømtes at betale dem og Sognepræsten Kost og Tæring, samt at bøde til Kgl. Maj. fire Mark for sin Mund og aldrig mere derefter at staae til Troende i nogen Maade».

    Ifølge skattelistene var Jon bruker av Slitu i 1593, 1594 og 1604. Han var sannsynligvis bruker enda i noen år.

    I 1612 var gården overtatt av Helge Slitu, antagelig Jons sønn. 1