Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1570.
Død omkring 1644 på Slitu, Eidsberg (ØF).

Levde 1612 på Slitu, Eidsberg (ØF).
    Faren var muligens Jon Bjørnsen.

    Helge (Helle) er den første av slekten Slitu som kjennes med sikkerhet. At gårdens tidligere eier Joen Slitu som antagelig er født i 1540-årene må være Helges far er overveiende sannsynlig, men lar seg ikke bevise. Materialet til Eidsbergs gårds- og slektshistorie svikter i 2. halvdel av 1500-tallet. Inntektene av Eidsberg for disse årene har kongen overdratt til Arild Olsen, og lensregnskapene mangler derfor skattelister for Eidsberg.

    Kildene beretter om dette:
«Edtzberg sogenn, Nota: Kronens landskyld og leding haffuer Arildt Olsenn aff. Kong. Mays forleening ad gratiam».

    Det vi vet om de generasjoner av slekten som kom etter Helge, viser tydelig at slektens stamfar var langtfra en «oppkomling». Deres anselige jordegods og gamle arvesølv taler om betydelig velstand i tidligere generasjoner.

    Helge overtok gården i 1612 og var den første kjente deleieren på Slitu. Fra 1612 var gården delt i to parter eiendomsmessig, mens det på denne tiden var bare ett bruk.

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Eidsberg prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 27).

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Edtzberg Sogenn - Bunde Guotzs.
Helli Slittu.
    Smør - 10½ bis: merker - 4 alb:
    Kornn - 3½ spd [spand].
    Fuoring - ½ daller».

    Vest for Slitu er det en bekk som deler mot Hjelmark, og her var det på 1600-tallet både sagbruk og kvern. Kverna var til husbruk og ble holdt ved like langt opp gjennom årene. I 1690 var kverna ubrukelig, siden dammen var gått ut. Sagen besto kun ut gjennom 1600-årene. Den er med i regnskapene fra 1618 til 1637. Den ble så liggende øde i en del år og forfalt, inntil en ny sag ble satt opp høsten 1650. På den kunne det bare sages litt fra gårdens egen skog, siden vannfallet var ganske lite og med en sammenhengende drift på bare åtte-ti dager. Helt ubetydelig kan ikke sagen ha vært hele tiden, for ifølge landkommissariatets jordebok fra 1661 oppgis årlig skur til 1000 bord, andre år er den noe mindre. Omkring 1690 sier en militærmatrikkel at det kunne skjæres 300 bord årlig, men kort etter ble saga visstnok nedlagt. Matrikkelen 1723 anførte at det «har tilforn voren 1 Saug til gaarden, mens ødelagt og ej igjen oprettet».

    Helge eide selv bare 1 fjerding (5 lispund) tunge, mens hele landskylda av Slitu var på 25 lispund. Det ene skippundet eide Ole Torp, Tosebygda, Trøgstad, svigerfar til Helge. Ole døde omkring 1618, og enka Ragnhild Torp ble sittende med Slitu-parten til opp i 1620-årene.

    Deretter blir forholdet noe uklart, men sikkert er i hvert fall at Kristiania-rådmannen Halvor Anfinnsen hadde overtatt 15 lispund i 1625, rimeligvis som pantegods. Året etter var det hans enke, Anne, som eide denne parten. Fra 1627 hadde Kristiania-borgeren Albret Albretsen 13 lispund fram til 1635, antagelig enda lenger, for så sent som i 1642 er han oppført som eier av 13½ lispund.

    Delvis kan en også følge andre parter i Slitu. Anders Vøyen i Spydeberg eide 6½ lispund i 1630-1637, mens Aslak Dingstad i Spydeberg hadde 7 lispund i 1632.

    I hele denne tiden hadde Helge Slitu sittet med sin fjerding i gården. De 6½ lispund som Spydeberg-bonden eide, ble innløst av Helges sønner omkring 1640, for de tre Slitu-karene hadde 11½ lispund i 1641 og 1642.

    Etter Ole Torp arvet Helge i 1618 en part i Fossum, Trømborg, sammen med svogeren Trond Olsen, men denne parten pantsatte de nok straks etter på 100 år til bygdelensmannen i Eidsberg, Even Lekum. Sønnen Halvor kom senere med krav på å få løse inn Fossum-parten og fikk den for 100 rd. i 1664.

"

Landskatt Martini 1637. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 134, legg 3, litra I, bilde 16).

    Fram til 1644 føres Helge som leilending i skattelistene.

    Fra 1637 til 1642 eide Helge Slitu ½ skippund tunge i Laslett, Trøgstad, en gård som Sletnerfolk også var medeiere i. Morstang eide han også, samt den fjerdingen som kaltes for Tenolsekra, som vel var gått inn under Slitu. Allerede i 1638 ser det ut til at noen av Helges eiendommer var delt mellom de to sønnene. Halvor ble det ene året oppgitt å eie Morstang, mens Håvard (Hoffer) hadde fått «Tenorsengen».

"

Rosstjeneste 1644-45. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 181, legg 5, litra 81, bilde 9).

    Rosstjenesten for 1644-45 viser:
«Essberig Sogenn - Jordeigendis Bønder
Halle Slittu er eigendes
    Wdi Slittu - 1 fxring [1 fjerding = 5 lispund]
    Wdi Tenor - 1 fxring
    Wdi Laugslett - ½ pund».

    Helge eide sin fjerding i Slitu til han døde omkring 1644.

"

Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Essberig Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 16).

    «Koppskatten» i 1645 oppgir:
  «Halle Slittu och Hans quinde.
  Halduor och Hans quinde och 1 pige».
  De betaler 1½ mark 3 skilling i skatt.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Heggen og Frølands fogderi, Eidsberg sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 38).

    Skattematrikkelen for 1647 viser:
  «Halduor Slitu med sin broder 25 lb.
  Bygger bunden selff».
  De betaler 7 dr. i skatt. 1