Biografi - Biography

Husmann.
Født omkring 1682 på Graverholt, Kinnestad, Setskog, Høland (AK).
Død 1758 på Ruud Nedre, Trøgstad (ØF).
Begravet 15.03.1758 i Trøgstad (ØF). 4

Levde fra 1701 til 1736 på Graverholt, Kinnestad, Setskog, Høland (AK).
Levde 1756 på Ruud Nedre, Trøgstad (ØF).
    Ved manntallet i 1701 bodde Syver hjemme hos sine foreldre på Graverholt. Han var da 20 år gammel.

    Graverholt var en husmannsplass under gården Kinnestad i Setskog, Høland. Plassen hadde i 1715 en skyld på 4 lispund.

    Syver giftet seg før 1714 med Ragnhild Andersdatter.

    I 1715 ga hans far Ole Sifuersen, som da selv eide og bodde på gården, Graverholt til sønnen Syver og hans kone Ragnhild Andersdatter. Det ble da stadfestet at Graverholt var Oles rette odel, «idet han det langt over hevdstid har posideret». Syver fikk Graverholt som vederlag fordi Oles fire døtre hadde fått 7 lispund tunge hver i gården Saltstroken i Høland, og Siver «ei har bekommet noe». Gavebrevet var på 4 lispund tunge med odelsrett, bygsel og herlighet.

"

Pantebok Nedre Romerike nr. 2, folio 182b-183a.

    «Jeg underskrefne Ole Sversen boende paa Graverholdt i Høelands Prestegield kiendes og hermed vetteliggiør at som ieg tilforne har gifet og foræret mine fiere Døtere hwer 7 Lispund Tunge udj dend gaard Saltstrocken i Høelands Præsteield beliggende. Da som min Søn Siver Olsen ej noget der imod har bekommet Saa haver ieg af Velberaad Hue og sind Saa og med min kiere Hustrue Anne Tostensdaatters Consence givet og foræret som ieg og Hermed fuldkommeligen giver og forærer bemelte min Søn Syver Olsen til vedderlaug imod det hans Søstere som ovenmelt har bekommet min eiende og paaboende ødegaard Graverholt skylder med Bøxel og Herlighed 4 Lispund Tunge som er mit Rette og Sande Oudel da ieg det langt over hofds [hevds] Tiid haver posideret Hvilke 4 Lispund Tunge med ald Ret til og underliggende Herlighed uden Exception ermelte min Søn, Hans Hustrue Ragnild Andersdaatter og deris Arvinger hereffter til fuldkommen Andel og Eiendom skal følge eje Naude Bruge og beholde til fuldkommen oudel og eiendom inden andre eller paatale af de andere mine Børn og Arvinger, Det. til bekreftelse under min egen Haand, Saa og ombedet alle fiere mine SvogerSønner til stadfæstelse at underskrive og forseigle, Sampt vennlig ombedet de tvende Dannemend Gulbrand Doltorp og Saxe Be..rwhoel med mig til vitterlighed at underskrive og forseigle
        Actum Graverholdt dend 8 Julj 1715 - Ole Siversen
        Bryntte Andersen Laers Christophersen Niels Forkelf
    Til Vitterlighed effter begier Gulbrand Doltorp Saxe Børgersen»

    01.10.1716 ble det holdt et ekstraordinært ting i Høland hvor bøndene oppga hvor mye skade de var blitt påført av svenskenes brannskatting og plyndring, da de på nytt «Marcherte i giennem sognet».

    Syver oppga skade for 10 Rdr. og hans far 3 Rdr

"

Tingbok Nedre Romerike nr. 35, 1714-18, folio 159a-159b.

    «Anno 1716 d: 1 octobr er Extraordinair Ting holden paa Østbye Tingstue udj Hølans Præstegield. Tilstædeværende Kongl: Mayst Constituered Foget Jens Aalborg Bøydelensmanden Svend Østbye med ytterligere 8te Laugrettismænd Nembl: Christopher Povestad, Knud Wold, Siprian Tøyen, Aldol ..., Juel Hornaas, Olle Grepperud, Niels Grep..oy, Knud Kinneslund med navnlige tingsogende Almue.
    Oplæst da først deris velbaarenheds Ordre til ... forne Ting Dat 8 Aug: 1716 Hvoreffter Almuen angaf hwad Skade de forlidet af Fienden.»

"

Tingbok Nedre Romerike nr. 35, 1714-18, folio 159b.

    «Olle oc Torer Kinestad 12 Rdr, Olle Graverholt 3 Rdr, Siwer Graverholt 10 Rdr.»

"

Matrikkelforarbeidet fra 1723 - Høland - Eksaminasjonsprotokollen - Folio 56b-57a.

    I 1723 ble tømmerskogen til Kinnestad med Graverholt taksert til 5 lispund tunge. Ifølge tømmeroppgaver fra perioden 1762-1769, leverte Kinnestad med Graverholt i gjennomsnitt ca. 94 tylfter tømmer årlig. Det er bare Hverven med Tangen som i samme periode leverte mer tømmer i gjennomsnitt årlig. Kinnestad med Graverholt var en av de største skoggårdene i distriktet.

    I 1724 ble det avholdt skifte på Graverholt etter Brynild Pedersen Tøyen Østre. Han og kona Jøran Halvorsdatter Tårnby fra Rømskog, solgte i 1715 gården til sin brordatter og hennes mann, Anne Andersdatter og Syprian Halvorsen, for 213 Rdl. Brynild og Jøran skulle da få bruke halve gården uten å betale landskyld. Men siden ble Syprian både «opsetsig og fortredene» mot Brynild og Jøran, og på grunn av dette «slette forhold mot dem», hadde de «indgifvet Sig til Livs brød» hos Syver og Ragnhild på Graverholt. Syver skulle få alt løsøret som Brynild og kona etterlot seg, mot å sørge vel for det gamle barnløse ekteparet. Både Brynild og Jøran døde på Graverholt:
    «Hans Wexelsen Sorenskriver Over Nedre Rommerige Samt Baard Aamodt, og ... Harvee(?), Eedsorne Lavrettismend udj Hølands Prestegield til fornt. Nedre Rommerige og ved dette Skifte anordnede Wurderingsmend, Giør Witterlig, at Anno Christi 1724 Dend 8de Septembr ware vi efter venlig begier, og derpaa fult lovlig anordning med huerandre forsamlede paa den gaard Graverholt udj ... Præstegield her at begynde og fuldende et lovligt og Retferdigt arve Skifte efter dend Sl: Mand Brynild Pedersen Tøyen som her paa gaarden døde ... hand med hustrue haft indgifved Sig til Livs brød hos Syver Olsen og hans hustrue Ragnild Andersdatter, imellem bemt. Sal. mands efterladte hustrue Jøran Halvorsdatter og hans arvinger
....» (Skifteprotokoll Nedre Romerike nr. 4, 1722-29, folio 92).
    Boet besto blant annet av 1 seks år gammel brun hest, 3 kuer, en 2½ år gammel okse, 2 sauer og 1 geit. Vi ser at det fremdeles i 1865 var 2 geiter på Graverholt. Geiteholdet i bygda var på denne tiden nesten helt avviklet, og Graverholt var en av de få gårdene som fortsatt hadde et par geiter. Men i 1875 hadde geiteholdet forsvunnet også her.

    29.10.1734 kjøpte Syver 1 skippund 5 lispund i Dynjan i Eidsberg for 360 Rdl. da hans sønn Ole skulle gifte seg med odelsjenta på gården:

"

Pantebok Heggen og Frøland nr. 4, 1731-45, folio 113b-114a.

    Til almindelig Vaar Sage Tingholdelse for Eidsberg Præstegiels paa Schaltorp Tingstue den 31 Marts 1735, vor eftterschrefne Brewer og Documenter Bleve Publiceret udlaugrættete og Tingsagte Almues lydlig paa.
    «No 3. 1734.
    Underskrevne og forseiglede Elias Andersen Dyngen paa Hustrues, og Simen Albretsen Lunde paa Hustrues og Stifbarns Veigne, tilstaar og hermed for alle giør Vitterlig at vi paa begge Sider med vores fri Villie og hustruers Samtøche haver Solt skiødt og afhændt, saa som vi og hermed selger og overdrager Eet Schippund 5 lispd tunge med bøxel udj gaarden Dyngen udj Trømborg annex til Eidsberg Piæstegield beliggende, som vore hustruer til deele er arffalden efter Mand og forældrer, til dels holdet paa Creditorer, til dels paa mine Simen Lundes Stifbarn og dels Mageskifte til den ærlige og forstandige dannemand Siver Olsen Graverholt i Hølland boende, som tilforne den 26 Marty 1732 imod 10 lispd tunge .... udj ditto Dyngen efter obligation ...
...
har betalt os penger 360 Rdl Siger Tre Hundrede og Tredsinds Tunge Rixdaler ved beregnet bem. penger og videre bekostning; og ... vi for vore hustruer og Stifbørn og arfinger ... med bemelte Capital i alle Maader er fornøjet, tilstaar vi hermed at ditto Jordegods med alle sine tilliggende og indengaaende Ejendeler og herligheder af Land og Vand inden og uden giærde, til field og fiære intet undtagen, skal følge og tilhøre ham hans kiære Hustrue og Sande arfinger særlig hans Søn Ole Siversen, der er trolovet med Anne Helgesdatter, som ... og lysningen er berettiget, til fuldkommen Odel arf og Ejendom, ved den samme Rett godset haver fult hendes beste foreldre paa fæderne Side og fod., ei paa anchet af os, vore arfinger, saa som Jeg Simen Lund skal vederlegge Mine Stifbørn andet Jordegods i steden til deres vederlag, og op..tning, og saaledes være Siver Olsen Graverholt hans hustrue og arfinges fald, kommer hermed for alle og Eenhver paatale ved kort eller lang tid det vi herved bekræfter under vores bogstavelige Nafn og Hertrøckte Signetter, og Wenligen tilbedt de 2de forstandige dannemænd Lars og Jon Krosbye dette med os til Witterlighed at underforsegle.
Datum Dyngen d 29 octob 1734».

    08.03.1735 kjøpte Syver 15 lispund med bygsel over 5 lispund tilhørende Christiania Hospital i gården Holt i Eidsberg av Gunder Helgesen Mustorp for 400 Rdl. Skjøtet ble tinglyst 31.03.1735 (HF pantebok nr. 4, folio 114). Syver lånte halve kjøpesummen av Thomas Blix, men obligasjonen ble innløst i 1756. 07.01.1737 kjøpte så Syver den siste fjerdingen i Holt på den auksjonen Christiania Hospital avholdt for 20 Rdl., tinglyst 01.04.1737 (HF Pantebok nr. 4, folio 153).

    Syver satt Ole Knutsen som bruker på Holt fra 1735, han hadde tidligere brukt Buenes i Høland. Ole kjøpte Geiterud i Trøgstad i 1747 og flyttet dit.

    Ragnhild døde i 1735, 42 år gammel, og skiftet etter henne viser at hun og hennes mann var svært velstående. De hadde rett før hun døde kjøpt de to gårdene Holt og Dyngen (Dynjan) i Eidsberg, og boets bruttoformue var på 1240 Rdl. I 1736 giftet Siver seg med Ingeborg Eriksdatter f. ca. 1711 i Aurskog. De fikk ingen barn, og i 1748 oppga de boet, etter å ha tatt av til livøre for seg. Eldste sønnen Ole overtok Dyngen, og sønnen Anders, antagelig den eldre, overtok Holt.

    Etter at Ragnild døde, giftet Syver seg med Ingebor Erichsdatter, født i Aurskog i 1711. De hadde ingen barn.

    I 1747 solgte Syver gården til sønnen Anders, antagelig den yngre, for 200 Rdl. Anders ga sin eldste bror, Ole Syversen på Dyngen i Eidsberg 95 Rdl. for hans odels- og åseterett til Graverholt. Våren 1752 solgte han likevel gården med odel og åsete til «ungkar» og korporal ved kaptein Suntes kompani, Ole Siversen Eid, sønn av Siver Sypriansen på Søndre Eid, for 900 Rdl. I salget opplyste Anders at hans søsken var kjent med at han hadde bygget og forbedret Graverholt, samt at han var forpliktet til å forsørge deres gamle foreldre til deres dødsdag. Ole Siversen og kona Maren Paulsdatter solgte samme høst gården videre til Svend Knutsen Skarrebol og Nils Tordsen Evenby for 1100 Rdl. To år senere, i 1754, solgte Nils Tordsen Evenby sin halvdel av Graverholt på 2 lispund tunge, til Svend Knutsen Skanebol som dermed ble eier av hele gården. Kjøpesummen var på 450 Rdl. Den odelsberettigede Anders Syversen Dyngen bekreftet at han på egne og arvingers vegne intet hadde å innvende mot handelen. Men i 1763 kom det første kravet som varslet gjenkjøp, da Helge Olsen, Ole Siversens sønn, lyste sin pengemangel til gjenløsning av gården, som hans far hadde solgt. I 1766 solgte så Svend Knutsen Skarrebol «i minnelighet» Graverholt til Ole Syversen som bodde på Store Rud i Askim og Anders Syversen den yngre. Men fordi begge selv var «forseet med bruk», og ikke ønsket å overta Graverholt, solgte de gården likegodt tilbake til Svend Knutsen Skarrebol for 1800 Rdl. Helge Olsen samtykket i salget.

    Da Syver og Ingebor oppga boet i 1748, eide han fortsatt 16¼ lispund i Holt til en verdi av 320 Rdl. De beholdt selv 10 lispund, og overlot resten til Syvers barn og Ragnilds søsken:

    Skifteprotokollene for Heggen og Frøland fogderi mangler (lakune) i perioden 1733-1784. I pantebøkene finner vi imidlertid opplysninger om arvingene og om hvordan skiftene påvirket fordeling av jordegods.

"

Pantebok Heggen og Frøland nr. 5, folio 164b-165a.

    «Dernest blev Publiceret
    Eet Skiftebrev forrettet paa ødegaarden Graverholt paa Zitschougen i Høland Præstegield, den 18. Octbr. 1748, hvor Manden Syver Olsen og Hustruen Ingebor Erichsdaatter opgav Sit boe for sine børn og arvinger der var paa mandens Siide hans børn
    Ole, Anders den Eldre, Anders den Yngre, Brynild, Gulbrand, Anne, Marte og Kari Syversønner og døtre,
og qvinden Ingebor Erichsdaatters arvinger
    halvbroderen Ole Erichsen Findstad og halv Søsteren Mali Erichsdaatter
som Forklarer at boet er ejende
    udj gaarden Holt 16¼ lispund Taxeret for 320 rdr. og
    udj Dragoun qvarteret Dyngen 8 lispund for 144 rdr.
som saaledes er udlagt til
    det som Enkemanden og hustruen forlads af boed sig vil have forbeholden
        10 lispund tunge udj gaarden Holt for 196 rdr.
    For Sr. Thomas Blixes fordring 59 rdr. 2 mark 5 sk. udlagt
        udj de 8 lispund Tunge udj gaarden Dyngen forbemelte 59 rdr. 2 mark 5 sk.
    Sønnen Anders Syversen den yngre for hans fordring
        23 Rd. 14 sh. udlagt udj de 8te lispund tunge udj gaarden Dyngen 23 rdr. 14 sk.
    Sønnen Anders Syversen den Eldre for hans fordring
        33 rdr. udlagt udj de 8 lispund udj gaarden Dyngen 33 rdr.
    Johannes Thorsen for hans fordring
        7 rdr. 2 sk. udlagt Jblandt ... udj de 8te lispund udj gaarden Dyngen 4 rdr. 2 mark 10 sk.
    Sønnen Ole Syversen tilfalder udj arv
        23 1/3 besz. udj gaarden Dyngen for 11 Rd. 2 mark 21 2/13 sk.
    Sønnen Anders den Eldre 20 besmer tunge udj gaarden Holt for 10 rdr. 3 mark 18 sk.
    Anders Syversen den Yngre ligesaa 20 besz. udj gaarden Holt for 10 rdr. 3 mark 18 sk.
    Brynild Syversen udj de 8te lispund udj gaarden Dyngen 11 rdr. 2 mark 21 2/13 sk.
    Gulbrand Syversen 20 besz. udj gaarden Holt for 10 rdr. 3 mark 18 sk.
    Her af de 3de døtre 10 besz. tunge udj gaarden Holt for 5 rdr. 1 mark 21 sk.
    quinden Ingebor Erichsdaatters
        halvbroder Ole Erichsen 2½ lispund tunge udj gaarden Holt for 49 rdr. 22 sk. og
        halvsøsteren Mali Erichsdatter 1¼ lispund tunge udj gaarden Holt for 24 rdr. 2 mark 11 sk.
Eenhver med sin bøxel og herlighed efter andeel, ligesom Skiftebrevet derom ...
....».

    15.03.1756 solgte Syver og hans øvrige sønner sine parter i Holt til sønnen Anders for 250 Rdl., tinglyst 31.03.1756. Syver bodde nå på Ruud Nedre i Trøgstad hos en av sine andre sønner som også het Anders (HF pantebok nr. 5, folio 352):
«Oss Underskrevne og Forseiglede
Syver Olsen Ruud, Ole Syversen Dyngen, Anders Syversen Ruud paa Enken og Gulbrand Syversens weigner samt Bynild Syversen Rom, kiendis og hermed for alle og eenhver witterlig giør, at
...
skiøder og aldeles afhender til dend Velagte ... mand Anders Syversen Holt ...
15de Marti 1756».
Året før hadde Anders kjøpt søstrenes arveparter på snaut 2 lispund (Skjøte 25.06.1755). Han beholdt gården til sin død i 1792, da Holt ble utlagt til arvingene for 1200 Rdl.

    Ifølge Gårdshistorien for Eidsberg og Mysen var det Anders den yngre som overtok Holt. Gårds- og slektshistorien for Høland og Setskog hevder imidlertid at gården ble overtatt av Anders den eldre. Anders på Holt oppgis å være 76 år gammel når han dør i 1792, så jeg antar at det senere er korrekt.

    Syver døde på Nedre Ruud i 1758:
«d. 15de Marti Begreaved Siver Olsen Rud Nedre gl. 75½ aar».

    I 1747 kjøpte sønnen Anders Siversen d. y., Graverholt for 200 Rdl. av foreldrene, og ble boende der til han i 1752 solgte gården med odel og åsete til Ole Siversen Eid, sønn av Siver Sypriansen Eid i Søndre Eid, for 900 Rdl. Ole Siversen og kona Maren Paulsdatter bodde selv en kort stund på Graverholt, men solgte samme høst gården og flyttet til Hverven. Berger Klausen fra Bolstad og Marte Olsdatter fra Kinnestad flyttet deretter til Graverholt. De hadde tidligere bodd på Kinnestad Søndre, før de i 1753 flyttet til Graverholt. De hadde fem døtre. Men det gikk ikke så bra med de nye brukerne. I 1754 døde Marte, og da skiftet etter henne ble holdt 18. juni samme år, satt enkemannen Berger arrestert hos lensmannen, mistenkt for å ha slått i hjel en svensk mann. De fem døtrene sto dermed uten foreldre. De to yngste var i pleie hos Halvor Hornås mot betaling «under disse fortvivlede Forhold - Moderen død og Faderen i Fengsel». Men skiftet etter Marte Olsdatter viser et forholdsvis velstående og ryddig bo. Innbo, løsøre og buskap utgjorde mer enn 280 Rdl. I tillegg kom halve gården Haugtomt i Eidsberg, kjøpt i 1752 for 400 Rdl. Da boet ble avviklet ved auksjon, ga det nær 630 Rdl. i overskudd til Martes arvinger. Berger Klausen mistet sin arv etter kona på 314 Rdl. 6 skilling til Kongen, på grunn av sin forbrytelse, mens resten ble delt mellom barna.
    Berger Klausen ble funnet skyldig i drapet på en svensk handelsreisende og dømt. I tingboken for 1754 kan vi lese hva som skjedde. En ettermiddag på forsommeren 1754 kom en mann ved navn Hans Fisker, til Graverholt på vei fra Skillingsmark. Han var tørst, og ba om øl og brennevin, noe han fikk. Litt senere kom Berger Klausen hjem fra Hverven, også han «noe beskjenket», og det oppsto slagsmål mellom de to da Hans Fisker falt over en hjulrokk og knuste denne. Hans Fisker reiste deretter videre mot Kinnestad. Men en stund senere ankom to svensker til Graverholt. De mente at Hans Fisker hadde stjålet et kjoleliv, og da de bestemte seg for å ta Hans, ble Berger med. De tok ham igjen «en fjerdings vei vest for Graverholt», på vei mot Kinnestad, ved «Bue Mosen». Hans Fisker tilsto å ha stjålet livstykket, og Berger og svenskene slo han i hjel. Rettsaken mot Berger Klausen ble ført fra 11. juli til 31. august 1754, da han ble dømt til døden: «At Berger Clausen for sitt begagne ukristelige røveri paa Hans Fischer, andre ligesinnede ugudelige Mennesker til skrekk og avsky, bør ( ... ) miste sitt Hoved ved en Øks, Hovedet aa settes paa en stake og Legemet legges paa Steile og Hjul ... ». Videre skulle «Delinqventen» føres til retterstedet i de samme klærne som han har hatt på i arresten, med blottet hode og sammenbundne hender. Berger Klausens medskyldige i drapet var svenske undersåtter, og kunne følgelig «ei av denne rett paadømmes». Antagelig fikk Berger Klausen omgjort straffen til livsvarig straffearbeid på Akershus festning, for i 1770 døde han der som «livsslave».

    I 1755 overtok Marte Syversdatter, født i 1729 på Graverholt, og Tor Pedersen, født omkring 1720 og død på Graverholt i 1762, gården. Marte var datter til Syver Olsen Graverholt og Ragnhild Andersdatter. Marte og Tor giftet seg i 1751. I 1762 døde Tor, og Marte giftet seg samme året med Erik Bergersen. De ble boende på Graverholt til 1766. 5