Mstislav I Vladimirovich den Store av Kiev
1076-1132
Storfyrste.

>
ff
Vsevolod I Yaroslavich av Kiev. Født 1030. Død 13.04.1093. Storfyrste.
fm
Anastasia Monomachus av Bysants. Prinsesse.
mf
Harald II Godwinsson av Wessex. Født omkring 1022. Død 14.10.1066 ved Hastings. Konge.
mm
Edith Svanehals. Født omkring 1025. Død omkring 1066. Gift «More danico».
f
Vladimir II Vsevelodovich Monomakh av Kiev. Født omkring 1053. Død 19.05.1125. Storfyrste.
m
Gyda Haraldsdatter av Wessex. Født mellom 1053 og 1061. Død mellom 1097 og 1107. Prinsesse.

Mstislav I Vladimirovich den Store av Kiev. Født 01.06.1076 i Turiv. Død 15.04.1132 i Kiev. Storfyrste.
Gift mellom 1090 og 1096 Christina Ingesdotter av Sverige. Prinsesse, fyrstinne.
Død 18.01.1122.
Ingeborg Mstislavsdatter av Kiev. Hertuginne.
Født omkring 1100.
Malmfrid Mstislavsdatter. Dronning.
Født omkring 1105.
Gift Ljubava Dmitrievna. Fyrstinne.
Euphrosyne Mstislavsdatter av Kiev. Dronning?.
Født omkring 1130.
Død mellom 1174 og 1186.

Biografi - Biography

Storfyrste.
Født 01.06.1076 i Turiv.
Død 15.04.1132 i Kiev.

    Mstislav var
Fyrste av Novgorod 1088 - 1093 og 1097 - 1117.
Fyrste av Rostov 1093 - 1094.
Fyrste av Belgorod 1117 - 1125.
Storfyrste av Kiev 1125 - 1132.

    I Snorre Sturlassons saga om Magnussønnene, avsnitt 20, kalles Mstislav «Kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard». «Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson.» 1

    "
t.v. Storhertug Mstislav I Vladimirovich. Portrett fra Tsarens titulære bok (1672). (Wikipedia).

    Fra norsk og tysk Wikipedia (modifisert):
  «Mstislav Vladimirovitsj den Store (* 01.06.1076 i Turiv - † 14.04.1132 i Kiev), var storfyrste av Kievriket 1125-1132. Mstislav kalles i skandinaviske sagaer også Harald, etter sin morfar.
    Mstislav var eldste sønn til Vladimir Monomakh av Kiev (* ca. 1053 - † 1125) og Gyda Haraldsdatter av Wessex (* 1053/61 - † 1097/1107).

    I 1095 giftet Mstislav seg med prinsesse Christina Ingesdotter, datter til kong Inge Stenkilsson den Eldre av Sverige.

    Som den eldste sønnen til Vladimir Monomach fikk han styre over Novgorod (1088- 1093 og 1095-1117, i mellomtiden over Rostov). Tiden som prins av Novgorod ble preget av kamper mot tsjuderne, kumanerne og hans onkel og gudfar Oleg von Tschernigow, som han fordrev fra Murom, Rostov og Suzdal i 1096.»
    "
St. Nicholas-katedralen, bygget av Mstislav I nær palasset ved «Yaroslav's Court» i Novgorod, Den inneholder freskomalerier fra det 12. århundre som skildrer hans berømte familie (Wikipedia).

  «I Novgorod bygde han mange kirkebygninger, hvorav St. Nicholas Cathedral og St. Anthony Monastery overlever den dag i dag. Etter 1117 ble han medhersker over Monomachs og prins av Belgorod ved Dnepr. Etter Monomachs død i 1125 etterfulgte han ham som storhertug.

    Om Mstislavs regjeringstid er ikke meget kjent. I 1129 la han fyrstedømmet Polotsk øde, og forviste dets fyrste David - sønn til Vseslav Brjatsjislavitsj - og flere av hans fettere - til Bysants. Men borgerne av byen Polotsk fordrev hans egen sønn, Svjatopolk; som Mstslav hadde innsatt som ny fyrste der, og hjemkalte i 1139 sin gamle herskeren fra Bysants.
    Mstislav førte omkring år 1130 også felttog mot kumanerne og litauerne, og lot sine sønner underkue tsjuderne.

    Etter Mstislavs og hans bror Jaropolk II's død i 1139 utbrøt det en rekke stridigheter om herredømmet i Kiev, mellom Monomakhs etterkommere (Monomakhovitsji) og etterkommerne til hans gamle rival Oleg av Tsjernigov (Olgovitsji). Dette førte til slutt til Rus' sammenbrudd og fremvekst for fyrstedømmet Vladimir-Susdals under Mstislavs bror, Jurij Dolgoruki.

    Christine døde 18.01.1122. Senere samme år giftet Mstislav seg igjen, med Ljubava Dmitrievna, datter til Dmitry Saviditsch, en adelsmann i Novgorod.

    Via datteren Euphrosyne er Mstislav forfader til både Philippa av Hainault og kong Edward III av England, og derav til alle påfølgende engelske og britiske monarker.
    Gjennom sin mor Gytha er han en del av en kobling mellom Harald II Godwinsson av Wessex og den moderne linjen av engelske konger grunnlagt av William Erobreren, som avsatte ham.» 2

 

  1. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 11 (1937), side 190. Snorre Sturlasson: Magnussønnenes saga, avsnitt 20. Snorre Sturlasson: Magnus Erlingssons saga, avsnitt 2. N. de Baumgarten: Généalogie et Mariage occidenteaux des Rurikides Russes du Xe au XIIIe Siècle. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 551. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 18, 89.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26